Håndverksmiljøet ved Nidarosdomen har fått plass på UNESCO liste
17. desember fikk Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) plass på UNESCOs fortegnelse over gode vernepraksiser. Dette er den tredje norske oppføringen på UNESCOs lister etter oselvarkulturen og setesdalstradisjonen, og den første norske oppføringen som er flernasjonal.
NDR er den eldste bygghytta i Norden, opprettet i 1869 for å gjenoppbygge Nidarosdomen (Nidaros domkirke) som delvis lå i ruiner etter flere branner i middelalderen, provisoriske reparasjoner og dårlig vedlikehold. NDR har sammen med 17 andre bygghytter fra Frankrike, Sveits, Tyskland og Østerrike arbeidet for å få bygghyttetradisjonen oppført på UNESCOs fortegnelse over gode vernepraksiser. Tittelen på nominasjonen var: Craft techniques and customary practices of cathedral workshops, or Bauhütten, in Europe, know-how, transmission, development of knowledge and innovation.
Gleden var stor i Bygghytta ved Nidarosdomen da vedtaket fra UNESCO ble kunngjort 17. desember.
- For oss i NDR er dette som å få tildelt en Michelinstjerne, sier Bjørgvin Thorsteinsson direktør i NDR. En UNESCO-status gir også hele bedriften en stolthetsfølelse som motiverer oss til å fortsette forvaltingen av både Nidarosdomen og Erkebispegården som nasjonale skatter. At vi samarbeider internasjonalt om nominasjonen og får statusen sammen med 17 andre Bygghytter i Europa, synes vi i NDR er veldig flott og faktisk veldig viktig fordi katedralbygging er og blir et internasjonalt fagmiljø der vi lærer av hverandre.
NDR – Bygghytta ved Nidarosdomen
Ved NDR arbeider steinhuggere, murere, blyglassarbeidere, tømrere, smeder og gipsmakere sammen med arkitekt, arkeologer, historikere og konservator for å ta vare på Nidarosdomen og Erkebispegården. Organiseringen av arbeidet sikrer at den praktiske kunnskapen blir videreført og videreutviklet samtidig som viktig dokumentasjon blir samlet for framtiden. NDR er et nasjonalt kompetansesenter for bevaring og restaurering av verneverdige bygninger i stein. En viktig oppgave er å verne og videreføre den tradisjonelle håndverkskompetansen som er representert ved bygghytta.
- UNESCO-statusen er en viktig anerkjennelse på at arbeidsprosessene og tradisjonshåndverket vi utøver her i Bygghytta ved Nidarosdomen er en viktig jobb. Dette understrekes ytterligere når vi nå får denne statusen sammen med våre europeiske kollegaer, sier Rune Langås avdelingsdirektør Nasjonalt kompetansesenter for verneverdige bygninger i stein.
En europeisk tradisjon
Allerede i middelalderen ble arbeidet med å bygge katedraler organisert i bygghytter i Europa. Bygghyttene ble lokalisert i nærheten av katedralen, og her var flere håndverksfag representert. Bygghytta ble en opplæringsarena for nye håndverkere. Denne måten å arbeide på sikrer en stab som arbeider tverrfaglig og som tilfører hverandre viktig kunnskap, noe som både øker den enkelte håndverkers forståelse og kompetanse – og som i sin tur øker stabens totale kunnskap. Ved bygghyttene blir viktig håndverkskunnskap videreført gjennom generasjoner – fra en håndverker til neste.
For staben som arbeider ved NDR har samarbeid med kolleger ved andre bygghytter i Europa vært viktig. Kunnskapsdeling mellom ulike bygghytter i ulike land har vært viktig for å videreføre og videreutvikle håndverkernes kompetanse. Denne kunnskapen har ført til at man har klart å holde ved like mange av de store katedralene slik de eksisterer i dag.
- UNESCO-statusen gir oss stolthet over å være delaktige sammen med europeiske kolleger i de forskjellige katedralenes bygghytter, sier Marie Louise Anker fagdirektør kulturminneforvaltning ved NDR. VI har en erfarings- og kunnskapsutveksling om katedralbygging fra middelalderen og fram til i dag. Slikt håndverk og håndverksutførelse er gjenkjennbart uavhengig av muntlig språk, enten i fortiden eller i dag eller i resten av verden. I dag er det restaureringsarbeider som pågår, men å kunne peke på en så lang uavbrutt Europeisk tradisjon i organisering og utførelse av arbeidet, gjør en ydmyk. Vi kan si at katedralen bevarer håndverket - og at håndverket bevarer katedralen.
Unescoskonvensjon om vern av den immaterielle kulturarven
I 2003 ble UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven vedtatt. Norge ratifiserte konvensjonen i 2007. Konvensjonen definerer immateriell kulturarv slik:
Immateriell kulturarv betyr praksis, fremstillinger, uttrykk, kunnskap, ferdigheter – samt tilhørende instrumenter, gjenstander, kulturgjenstander og kulturelle rom – som samfunn, grupper og, i noen tilfeller, enkeltpersoner anerkjenner som en del av sin kulturarv. Denne immaterielle kulturarven, som er overført fra generasjon til generasjon, blir stadig gjenskapt av samfunn og grupper i forhold til deres miljø, i samspill med naturen og med historien og gir dem en følelse av identitet og kontinuitet noe som fremmer respekt for kulturelt mangfold og menneskelig kreativitet. I forbindelse med denne konvensjon tas kun i betraktning immateriell kulturarv som er forenlig med de eksisterende internasjonale menneskerettighetsinstrumentene og med kravene om gjensidig respekt mellom samfunn, grupper og grupper og enkeltpersoner samt en bærekraftig