Vindusjobb i boks - kvaliteter ivaretatt!

For vel tre år siden ble samtlige vinduer i et mer enn 150 år gammelt hus ved en fjord på Vestlandet satt grundig i stand av en lokal tømrer og en av eierne av huset. Mange av de små og større glassene hadde fortsatt de karakteristiske bulkene og ujevnhetene, og enkelte steder bobler. Arbeidet med vinduene ble gjort i to omganger, på høsten og så på våren. Det var omfattende og tidkrevende, men resultatet ble svært tilfredsstillende, og bygningsmessige kvaliteter i et hus med historie og sjel er ivaretatt for kommende generasjoner.

Tilstandsvurdering 

Før prosjektet ble satt i gang, ble alle vinduene tilstandsvurdert. Vinduene var trolig i stor grad de opprinnelige. Noen av dem var fra midten av 1850-tallet, da huset ble bygget etter å ha blitt flyttet fra et annet sted, og resten fra 1890-tallet, da huset fikk et påbygg. I det store og hele stod det bra til. Det aller meste av treverket var i prima stand, men impregnering var nødvendig. Enkelte steder var det også behov for små reparasjoner. Dessuten hadde det løsnet og blitt borte kitt mange steder, og malingen måtte selvsagt gås over.

 I overraskende god stand

At tilstanden var overraskende god, er tankevekkende, tatt i betraktning hvor utsatt spesielt vinduene på nedsiden av huset hadde vært, med alt fra sterk sol sommerstid til hard vestlandsk vind og regnvær av verste slag i deler av året ellers.  Og dessuten store temperaturforskjeller.  År ut og år inn. Men furukvaliteten i vinduene må ha vært  super, og langt bedre enn det som er vanlig nå for tiden.

To sorteringer

Vinduene kunne deles inn i to kategorier mht. tilstand. Den mest arbeidskrevende innebar full overhaling, med uttak av vindu fra karm, fjerning av kitt, fjerning av stifter og uttak av glass. Og påfølgende rensing av glasskant, rensing og eventuelle reparasjoner av treverk, impregnering med linoljemaling tilsatt ekte terpentin, påføring av et lag linoljekitt under glass, innsetting og stifting av glass og påfølgende linoljekitting med skråkant. Og deretter innsetting av vindu i karm igjen, og maling av kittkant og treverk samt karmer og vinduslister. Med linoljemaling hele veien.

Enklere var gruppe nummer to, som bare krevde delvis overhaling, dvs. å ta vinduene ut av karmer eller la dem stå der de var, og fjerne alt løst kitt og grunne og impregnere og kitte på nytt. Samt avsluttende malearbeid der også.

Skjøre, gamle glass

Svært krevende var det å få ut alle vindusglassene uten at de sprakk. I gamle hus er vinduer til tider spikret fast i karmen  fra utsiden, og det kan være vanskelig å finne spikrene og få dem løs. Dessuten er vinduene ofte malt fast, opp gjennom årene. Så en skal være både tålmodig og forsiktig, og det lønner seg å ta det med ro! Sprekker et glass, krever det mye ekstra tid og en god del penger å erstatte det.  Og gamle vindusglass er ikke alltid så enkle å oppdrive heller. En god tømrer med bred erfaring og kunnskap er derfor gull verdt!

Å få selve glassene helskinnet ut av hvert vindu er utfordring nummer to. Og kanskje enda vanskeligere. Rast innså vi at vi måtte få tak i en kittlampe av beste slag.  Den ble levert i ekspressfart av Molo AS, og var en forutsetning for at vi lyktes med vindusjobben.  Uten slikt spesialutstyr ville vi ikke ha kommet i mål på en god måte.

Kitt - en steinhard utfordring!

Gammelt linoljekitt har en tendens til å bli steinhardt, og du er garantert å oppleve skuffelse på skuffelse om du bruker en  varmepistol eller lignende på kittet, fordi det samtidig varmer opp glasset. En kittlampe derimot, for profesjonell bruk, er basert på fokusert infrarødt lys, og gjør det mulig å mykgjøre gammelt linoljekitt. Uten at glasset samtidig varmes opp, med tilhørende risiko for at det sprekker.

Og kittet kan fjernes relativt enkelt.

Jobb ute

I begge arbeidsperiodene, både om høsten og våren, var vi heldige med været. Mye sol og minimalt med regn. En god del arbeid kunne gjøres utendørs, i godt lys og frisk luft. Spesielt var dette bra når en brukte kittlampen, som frigjør gasser fra kittet. Og vi kunne improvisere og bygge opp et arbeidsbord med riktig høyde, slik at en ikke ble for sliten når en holdt på lenge og intenst.

 - og litt inne

Arbeid som krevde romtemperatur, slik som impregnering av bart treverk og innsetting og kitting av vinduer, ble derimot gjort inne i huset, i kjøkkenet. Også der på et bord med grei høyde.

Nye, gamle glass

Enkelte glass var sprukket allerede før vi begynte arbeidet. Både av det gamle og nyere slaget. Som erstatning og for å ha litt ekstra, hadde jeg fått tak noen såkalte restover-glass fra et glassfirma i Bergen. Det var ganske tynt og kostet langt mindre enn munnblåst, antikvarisk glass, om slikt var å oppdrive.  Dessuten hadde jeg fått overta  en del nyere og tykkere vindusglass i greie formater fra et museum som hadde dem til overs.

Kun ett enkelt glass ble knust da vi holdt på. Litt for frisk nordavind ute på gårdsplassen fikk det til å deise overende. Men glasset var relativt nytt og langt fra umistelig.

Trivelig oppgave

Å sette i stand vinduer krever tid, konsentrasjon og ro. Det er en omfattende prosess, med mange trinn underveis. Men arbeidet er trivelig, om en ikke stresser, og ikke minst når en er to sammen. Jeg var heldig som fikk tak i en god fagmann. Som nå for øvrig har gått over i et helt annet yrke.

Ta deg tid og undersøk i nærmiljøet og snakk med forskjellige, om du skal i gang med et restaureringsprosjekt og vil ha flinke folk til å hjelpe deg.  Ikke minst museer har god peiling på hvem du kan kontakte. Arkitekter likeså. Og det vil stort sett være mulig å finne gode fagfolk med interesse og kunnskap knyttet til  bygningsvern og dermed vår felles kulturhistorie.