Huset er pasienten - og læreboka

Mange forbinder laft med seterbygninger og hytter, men konstruksjonen er å finne i mange typer hus og bygninger. Noen ganger har bygningene kledning utenpå, som på mange av sveitserhusene. Da er det ikke så lett å se at huset inni veggen er laftet. Noen sveitserhus var inspirert av den norske bondekulturen, og lot laftet være synlig.

Slik som på dette huset på Tretten.

Vi befinner oss i historismen og i dragestilen stilmessig, og med lilletåa inn i det industrielle samfunn. Sveitserhuset var en populær modell for ferdighusprodusentene. Denne populære hustypen ble fornorsket med inspirasjon fra utgravingene av vikingeskipene og i den nyklekte nasjonale entusiasmen for det norske bondesamfunnet.

Vanlig skadebilde

Skadebildet er ofte gjerne ganske likt på de gamle husene som er bygget i laftekonstruksjon. De utsatte stedene er bunnsvilla og nedre del av vinduene, balkonger og tak.

- Skader kommer på de utsatte bygningsdelene. Men ofte er det der det har vært gjort endringer og reparasjoner vi ser de største skadene. Det er dessverre ikke så overraskende heller. For vi vet jo i dag en god del om hva man ikke bør gjøre. Nok til å komme med noen klare råd, i alle fall, sier Hening Olstad i Norsk Håndverk.

"I beste mening" blir til dyre feil

- Vi vet ikke alltid hva som er riktig, man prøver og feiler noen ganger. Det viktigste er å kunne lære av feilene sine, sier Henning Olstad.

Denne bygningen er et godt eksempel til læreboka i så måte.

- Det har vært reparert en del på huset tidligere, og det er dessverre der det har gått galt, forteller han.

- Verandaene er i utgangspunktet utsatte bygningselementer. Og å finne råte der er ikke uvanlig.

Men det er reparasjonene av verandaene for få år siden som hadde skapt de største skadene.

- Det har vært benyttet impregnert virke, satt på beslag. Alt var utført etter boka, slik man skal gjøre det i moderne byggeri. Men som vi har erfart så mange ganger før, å bruke impregnert virke gir råteskader. Trolig er det en høyere fuktigheten i det impregnerte treet som er årsaken. Det er først de tilstøtende materialene som råtner, sier Olstad.

Jon Godal har vært opptatt av dette en stund, og mener å se en klar sammenheng. Denne teorien slutter Olstad seg til:

-        Det er ikke vanskelig å finne eksempler på råte i tilknytning til impregnert virke. På andre bygninger har vi sett tegltak som er lagt om med impregnert virke i sløyfene, hvor teglen går i oppløsning. Vi har sett nok til å kunne komme med en generell regel: ikke bruk trykkimpregnert i gamle hus!

Flinke håndverkere tar MER utdanning

Med seg på Tretten har han tømrerne Thomas Bisch og Jan Stigen. Mens franskmannen Bisch skal tilbake til hjemlandet til sommeren har tyskeren Stigen kjøpt seg småbruk på Ringebu og synes norsk bygningsarv er det mest spennende han kan satse fremtiden på. Jan Stigen deltar også i deltidsstudiet ved NTNUs linje "Tradisjonelt bygghåndverk og teknisk bygningsvern". Hvor lang tid han kommer til å bruke på studiet vet han ikke. To år inne i programmet kan han sette tempo selv, men må være ferdig innen 6 år har gått til sammen.

Henning Olstad selv er en mye brukt kursholder blant annet til laftekurs.

- Vi ser at det kommer en stadig større andel huseiere på kurs, forteller han.

- Men vi skulle gjerne sett flere håndverkere.

Han har snakket med flere innen miljøet som mener å se det samme.

- Og det er slett ikke fordi det er ille at huseierne lærer mer, tvert om. Men mange håndverkere tror nok de kan mer enn de strengt tatt kan. Det skal ikke gå på automatikken å sette i stand et gammelt hus. Her må det observeres, tenkes og diskuteres. Hva har de gjort opprinnelig, hvorfor, hvordan - og så evne å gjøre det like bra igjen.

All maling må vekk

En moderne, tett maling har også bidratt til omfattende skader. På de få årene som har gått siden bygningen ble malt, har det oppstått store skader. Fukt har blitt stående inne i veggen bak malingens plastlag, og så er resultatet råte i stokkene.

- Vi har i ettertid forstått at vi har malt med helt gal maling, forteller huseierne Gro Slåttsveen-Støhle og Sveinung Støhle.

- Vi var opptatt av å få riktig farge, og visste ikke hvilke skader en moderne maling kunne gi.

Sprekker i tømmerstokkene ble også fylt med silikon før huset ble malt - og følgelig førte det til råte der også. 

- Til sommeren starter jobben med å fjerne all maling og silikon på fasaden. Deretter skal huset males med linoljemaling, forteller eierne.

"Nye" vinduer

I påvente av at det store verandavinduet skal ferdigrestaureres av Gausdal snikkeri, er veggen i stua flyttet litt inn og dekket med isolasjonsmatter.

- Dette skal bort når vinduene kommer, forteller ekteparet Støhle. Det er tydelig at de gleder seg. I en bygning fylt av flotte originale detaljer er denne stua den flotteste.

- Vinduene var slitne, så på flere er det laget nye rammer, forteller de.

- Men glasset er det originale!

Deres inntrykk er at det ikke er lett for huseiere å finne riktig informasjon. Gode rådgivere er viktig.

Tunge og lette tak

Et kråkeslott er en folkelig benevnelse på et hus med tårn og arker. Det har også dette huset. I dag er hele taket tekket med skifer.

- Det er huset som er fasiten, så fremt det er beholdt nok til at vi kan lese hvordan det opprinnelig var. Det var tidligere båndtekking i sink på arken, viser blant annet arkitektens tegninger. Takflatene hadde derfor ulik tekking. Og bygningen var også ulikt dimensjonert med tanke på dette. Så når man senere har tekket arken og lagt samme skifer sompå  resten av taket, var ikke bygningen konsturert for å tåle vekten. 

Skadene var alvorlige. Den ene veggen seg ut. Dørene inne gikk ikke opp, og veggen bulte utover. Nå er det hele strammet opp. Under balkongen er det satt opp to nye "opplengere" eller "strekkfisker" som holder både verandaen og veggen på plass.

Krevende å være eier

Huseierne har søkt midler fra Kulturminnefondet. De er spent på om de får noe, ettersom arbeidene er påbegynt. Ventetiden kan bli lang hvis man i tillegg må la arbeidene bero i påvente av tilsagn om eventuelt tilskudd. Tradisjonelt bygningsvern er i seg selv en tidkrevende øvelse. Og det kan være en påkjenning å bo i en byggeplass.

- Jeg lover å vente til etter påskeferien med inngangspartiet, smiler Olstad.

- Så slipper dere i alle fall den ekstra belastningen.

Det er en tilbakemelding som ser ut til å bli godt mottatt.

Kråkeslottet på tretten

Det var utsikten mot sør som var avgjørende for plasseringen av huset. Trelasthandler Breien var en svært holden mann og hadde bygget mange hus tidligere.

Men det var en tilfeldighet at valget falt på nettopp denne tomta på Tretten. Frua og trelasthandleren var på vei forbi i hest og slede da de veltet i svingen i skråningen ned mot lågen. Da frua hadde fått børstet snøen av og sett seg om, mente hun at dette var stedet! Her skulle det bygges fritidsbolig. Året var 1900.

Og her står huset fortsatt, med strunke tårn og ny balkong.

Utbredelsen av sveitserhusene fikk fart nettopp på grunn av den industrielle tenkningen rundt produksjonen - og utbredelsen av jernbanen.

Av de mange nye stasjonsbygningene var flere ferdighus fra Strømmen trevare, Thams på Orkanger og liknende produsenter. Mange ser på hustypen som selve nasjonalhuset, for de finnes over hele landet, store som små, fra de enkle til de overdådige bløtkakene. 

Laft er ikke bare hytter

Som sagt er det mange flere hus som har en laftet konstruksjon enn på dem der man kan se tømmereret! Også panelte hus kan være laftet. Veggen var gjerne en laftekasse av lafteplank eller kantet tømmer. I sveitserstilen ble tømmerkassen kledt med et panel med profiler - og dekorgleden fikk utløp i alt fra blondeverandaer til dekorative konstruktive detaljer såkalt snekkerglede.

Henning Olstad har mer erfaring enn de fleste med laft.

- Det er dokumentert over 400 ulike typer laft i Norge, og da snakker vi ikke om ulike dialekter, sier han.

Olstad har utgitt blant annet "Om det å Lafte", i samarbeid med Jon Godal og Steinar Moldal (del 1 kom i 2015 på Fagboklaget, del 2 er ventet medio 2017)

- Vi finner det vanskeligere å forenkle og begrense oss enn å finne noe nytt å skrive om! 

Kunnsakpen om laft og kunsten å lafte er viktig for vedlikeholdet av alle bygninger konstruert på denne måten.

Huskeliste

1. Ikke bruk impregnert tre i gamle hus
2. Ikke mal med tett, moderne maling
3. Ikke tett sprekker i laftet med silikon
4. Vinduene kan restaureres, gjenbruk glasset om mulig
5. Sjekk hvor mye vekt konstruksjonen tåler før du legger et tyngre tak enn opprinnelig