#

Gamle ovner - Kulturminner eller spiker?

Når kulda kommer og livet leves best i sofakroken, fyrer nordmannen med ved. Og like sikkert som at kulda kommer ser vi oppslagene om den gamle ovnen.  Budskapet er: "Bytt ut det gamle skrapet, kjøp ny og rentbrennende ovn". Men må du ha dårlig samvittighet når du fyrer?

Før det første: Det er fortsatt tillatt å bruke den gamle ovnen!

Teknisk forskrift -97 rammet de gamle ovnene, også de aller eldste, til manges fortvilelse. Det skulle ikke lenger være lov å omsette eller montere dem. Riksantikvaren lykkes med å få et unntak for ovner produsert før 1940. I 2010 bortfalt dette unntaket. Nå kan man derimot få unntak der det er nødvendig å ta hensyn til interiøret i kulturhistorisk, antikvarisk eller verneverdig bygning. Fortsatt bruk av verneverdig ildsted og nyinnstallering av stilriktig ildsted i verneverdig interiør er derfor tillatt. Les mer om utslippskrav til vedovner.

 

Gamle ovner – en miljøversting?

Du kan altså fremdeles fyre videre. Men må samvittigheten være like skitten som soten i pipa? Skal man ta hensyn til miljø og bærekraft er det fremdeles produksjonsdato før eller etter 1940 som er tommelfingerregelen. Men når budskapet om å bytte til rentbrennende ovner formidles, tas det sjeldent hensyn til ulike årganger og typer.  

 - Fyrer du riktig er de gamle like rentbrennende som de nye, hevder ovnseksperten Anders Sundvold. Det er ingen ny oppfinnelse å fyre rent og effektivt med ved, hevder Sundvold.

- Gamle grindovner, etasjeovner slipper ikke ut mer svevestøv enn de nye, såkalt rentbrennende. Det er ca 2,5 meter med kanaler inne i ovnen, og da er det ikke mye partikler igjen i den lufta som når pipa. Ikke varme heller. Den er igjen i rommet, påpeker Sundvold. Dette siste punktet snakkes det for lite om, magasinering av varme er i seg selv en ren energigevinst. En godt vedlikeholdt ovn har en varmeeffekt langt utover fyringstiden!

Det ble produsert ovner i Norge fra 1600-tallet. Modellene til ovnene ble formet av dyktige treskjærere, mange av dem holder et høyt kunstnerisk nivå.

- Gamle ovner er brukskunst på sitt beste, slår Anders Sundvold, tidlige daglig leder i Gamle ovner på Leira, fast. Han er en av mange som har gamle ovner som hobby og levebrød. Da den nye tekniske forskriften kom, så det ikke godt ut verken for butikken hans eller for ovnene han er så glad i. Mange klenodier ble til skrapjern og spiker.

- Godset i de gamle ovnene er tykt og magasinerer varmen. De kan vare i all tid. Jeg har en barokkovn fra 1690. Den kan holde i minst 200 år til. Jernkvaliteten er super!

 

Tungt renhold

Det var ikke forurensingen fra disse ovnene som gjorde at produsentene gikk bort fra slike ovnsmodeller etter krigen, og begynte å se på andre fyringskilder som olje og parafin.

- Det tok tid og var en tungvindt jobb å rengjøre disse etasjeovnene, forteller Sundvold. - I dag har vi støvsugere, og jobben er gjort på minutter.

 

Vedfyring er bra for kulturlandskapet

Hogst til ved er med på å vedlikeholde kulturlandskapet. Færre dyr på beite og avvikling av seterdrift gjør allerede sitt til at utmarka gror igjen. Mindre vedfyring vil bare forsterke gjengroingen. Ved er en fornybar ressurs, og et godt alternativ til olje og parafin. Vedfyring gir ikke noe CO2 tilskudd til klimaregnskapet. Om en trestokk ligger å råtner i skogen, eller brukes til fyring går ut på ett. Andre fornybare ressurser fra skogen er hogstavfall, tynningsvirke, tømmer av lav kvalitet og industrielle biprodukter.

 

Fyr riktig, bevar ovnen og miljøet

Sundvold er deriomot klar på at de ovnene som er produsert på 1960-70-tallet slett ikke har den kvaliteten de burde hatt.

- 7" rør gir like mye varme til pipa som i brennkammeret, med fare for brann. Leca-pipene sprakk!, forteller han. I en etasjeovn er varmen i brennkammeret 400 grader og når lufta når pipa er den på 50 grader 

Det er utslipp av svevestøv som er hovedargumentet du møter for å bytte ut i de gamle ovnene. Ikke alle gamle ovner tilfredsstiller utslippskravene som de nye. Men det er flere ting du kan gjøre for å kompensere. Å fyre riktig er det viktigste! Sparer du på veden ved å strupe igjen trekken? Tørr ved og god trekk er fasiten her! I tillegg er det er kommet en såkalt etterbrenner på markedet, som kan monteres på de gamle ovnene som trenger å få økt luftsirkulasjonen.  Og sørg for at ovnen er i god stand! heldigvis finnes det fremdeles fagfolk i landet som kan hjelpe deg med å restaurere ovnen. Det er uansett billigere for lommeboka enn å kjøpe ny.  

 

Hvordan ser jeg om ovnen min er eldre enn 1940?

I mange hus og leiligheter er ovnen selve smykket i stua. Noen med motiver fra historiske begivenheter, fra eventyrene, kongeportretter, mytologi og bibelhistorie. Det kan være vanskelig å datere gamle ovner, bare noen få har preget inn et produksjonsår. De fleste har derimot produsent og serienummer, som gir et omtrentlig produksjonstidspunkt. Det finnes eksempler på kopier av ovnstyper, som ble produsert på 1700-tallet, som fortsatt er i produksjon i dag.

 

Har du en ovn med et av disse produsentnavnene, er den produsert før 1940:

Jernverk: Bolvig (Vold), Brunlanes, Dikemark, Egeland, Eidsvold, Fossum, Fritzøe, Froland, Hassel, Holden, Kongsberg, Moss, Næs, Odal, Sognedal, Vigeland, Aadals bruk.

Jernstøperier: Asdøldalen, Barkevig, Brønlund, Colbiørnsvigen, Grimstad, Guldbringdalen, Haugesund, Havstad, Kværner, O. Mustad, Oddernæs, Porsgrund, Pusnæs, Sandnes.*

 

Gamle ovner. Foto: Anders Sundvold, Gamleovner.no
Gamle ovner. Foto: Anders Sundvold, Gamleovner.no
Anders-Sundvold-har-restaurert-gamle-ovner.-Foto:-Bygg-og-Bevar

Anders Sundvold har gamle ovner som hobby og levebrød. De er vel så bra som moderne ovner, hevder han. Bare de er gamle nok! Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Kilder:

Riksantikvarens informasjonsblad: Gamle ovner

Nå kan du pante ovnen din, bt.no 14.jan 2010-11-29

Vedfyring - nye forbrenningsprinsipper, forsker Edvard Karlsvik Sintef

Østfoldmuseene- gamle jernovner

Ovner i Historielaget, intervju med Petter Øijord rådgiver for ovnssamlingen ved Norsk jernverksmuseum, av Thorvald Lerberg Nettavisen Liernett 22.04.2007

Tek 10 § 9-10

Tilgangen til fornybar energi i Norge - et innspill til Klimakur 2020. NVE

Utslipp til luft fra vedfyring i Norge. Utslippsfaktorer, ildstedbestand og fyringsvaner SSB 2001/36

Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Undersøkelse om vedforbruk og fyringsvaner i Trondheim og Bergen 2003. SSB 2004/27

Veiledning til Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 10