To typer tørring

Oljemalinger deles i sin tur ofte inn i linoljemalinger, alkyder og oljeemulsjoner, mens det for lateksmalingene i hovedsak handler om de to hovedgruppene, PVA og akryler.

Linolje som bindemiddel

Linolje kan sees på som alle oljemalingers urmoder. Historisk var dette den første oljemalingen, og den fremstilles fra frø fra linplanten.

Linoljemaling har vært brukt i Norge siden 1600-tallet, men har etter 1960-tallet minsket i bruk i takt med at nye, forbedrede bindemidler kom på markedet.

Linolje er en tørrende olje. Det vil si at den inngår reaksjon med oksygen ved kontakt med luft. Ved oksidasjonen genereres varme, og den flytende oljen omdannes til en sammenhengende fast film. For at oksidasjonen skal bli komplett, må malingen påføres i mange meget tynne lag.

Bindemiddelet har meget små molekyler som sikrer god inntrengning i materialet. Linolje tåler alkalier dårlig, og kan omvandles til såpe ved bruk på betong og puss. Linoljemalinger har også dårlig motstand mot riper og vask. Linolje kan brukes både rå og kokt.

Koking av linolje foregår under høyt trykk og ved høy varme. I prosessen tilsettes sikkativer som får oljen til å tørre raskere. Rå linolje herder på 4-6 døgn, for kokt linolje tar det 12 timer ved normal temperatur.

Standolje er en type linolje som er blitt opphetet uten tilgang på luft. Dette fører til at molekylene i oljen knyttes direkte sammen, kalt polymerisering. Resultatet blir en tykkere olje som trenger dårligere inn i underlaget, men som er mer bestandig.

Alkyd som bindemiddel

Ordet alkyd er et utrykk for alkohol pluss syre (acid). Alkydene fremstilles ved at olje kokes sammen andre stoffer. Behandlingen fører til at råstoffene reagerer med hverandre og knyttes sammen til store molekyler.

Utgangspungtet er gjerne soyaolje eller linolje, og ved opphetingen tilsettes ulike hapikser, fettsyrer, glyserol og ftalsyrer for å formulere bindemidlet etter ønsket bruk.

Alkydmolekylene er 5-15 ganger større enn linoljemolekylene, og derfor må alkyder tynnes ut med løsemidler. At molekylene er større innebærer også at inntregningen i underlaget er dårligere. Til gjengjeld tørker alkydene raskere enn linoljer, og har bedre motstandsevne overfor vær og vann.

Alkydene kan også forsåpes av alkalitet, men ikke like lett som linoljer.

Oksidasjonen kan påskyndes ved at ulike katalysatorer tilsettes. Som katalysator brukes ulike metallsåper.

En alkyd som inneholder over 60 % olje kalles feit eller langoljet. Disse er myke og seige og kan med fordel brukes utendørs. En alkyd med under 50% olje i seg kalles kortoljet og brukes i innendørs malinger.

To andre grupper bindemidler er beslektet med alkyder: epoksyester og uratanalkyder. Disse er harde bindemidler som brukes blant annet i gulvmalinger.

Oljeemulsjon som bindemiddel

En emulsjon er en blanding av to faser som egentlig ikke er blandbare med hverandre. Ved å blande sammen olje, vann og en emulgator, dannes små dråper av oljen i vannet. Oftest brukes alkyder som olje ved fremstilling av en oljeemulsjon. Oljeemulsjoner tørker på to måter samtidig: både ved at vannet fordamper og ved oksidasjon mellom alkyden og oksygen.

Lateks som bindemiddel

Lateks brukes som samlebegrep på en rekke bindemiddeldispersjoner eller -emulsjoner. Opprinnelig er lateks navnet på kautsjuksaften fra gummitreet som brukes til å lage rågummi. I dag brukes ikke rågummi, men tilsvarende syntetiske produkter.

Hvis lateksbindemidlet er sammensatt av molekyler som ser helt like ut, blir den kalt homopolymerlateks. Denne typen krever et mykningsmiddel for ikke å bli for hard og uelastisk. Mykgjøringsmidlet kan imidlertid fordampe eller vaskes ut med tid og bruk, noe som fører til at malingen blir sprø. 

Dispersjon er et navn på en blanding mellom to faser (fast og flytende), der det faste er finfordelt i den flytende. I en lateksemulsjon/ dispersjon er bindemidlet små kuler eller dråper blandet med vann. Partiklene er meget små, ca. 1 my eller mindre, men allikevel  100 ganger større enn molekylene i linolje.

En lateksmaling herder ved at vannet fordamper og latekspartiklene kleber seg sammen til en fast film. Dette blir kalt en fysikalsk tørrenende maling. Enkelte lateksmalinger er tilsatt løsningsmidler som hjelper partiklene å feste seg til hverandre. Jo større molekylene blir, dess sterkere blir malingsfilmen.

Er lateksbindemidlet sammensatt av ulike molekyler, blir den kalt kopolymer lateks. Denne har en innebygd mykner som ikke forsvinner. Denne typen bindemiddel trenger en høyere temperatur for tørring.

Lateksbindemidlet finnes i to hovetyper: PVA, polyvinylacetat, som er et rimelig bindemiddel til bruk i innendørs maling og sprkel. Polyakrylester (PA) kalles i daglig tale bare for akryl, og brukes både inne og ute i malinger for murverk og tre. En eldre type er styren-butadien som ble brukt i de opprinnelige lateksmalingene, men som er lite brukt i dag.

Kjemisk/ oksidasjonstørrende:

• Linolje: Oljemaling til treverk, beis, lasur, sparkelmasse, blymønjemaling
• Oljelakk: Golvlakk, båtlakk
• Alkyd: Golvlakk, luftlakk, innendørs og utendørs malinger, sparkelmasse, korrosjonshindrende maling
• Epoksyester: Golvlakk
• Uretanalkyd: Golvlakk, sparkelmasse, blanke innendørsmalinger, korrosjonshindrende malinger
• Oljeemulsjon: Utendørsmaling for mur og tre (også oksidasjonstørrende)

Fysikalisk tørrende:

• PVA-lateks: Klar laserende panellateks, bindemidler og utendørs malinger, sandsparkel og skjøtemasse
• Akryl-lateks: Panellateks, innendørs og utendørs maling
• Styren-butadien: Innendørs og utendørs maling