Sjablongdekor
Sjablongdekor har eksistert i Norge siden begynnelsen av 1700-tallet, da sjablongdekorerte tapet ble introdusert. Tapet var kostbart i forhold til sjablongdekor malt direkte på veggen. Dette var en mye rimeligere måte å skaffe seg et tidsriktig hjem. Det økonomiske aspektet var en av årsakene til at denne formen for dekormaling ble svært utbredt fra rundt 1840, over hele landet og i alle sosiale lag.
Et tidlig eksempel på sjablongdekor finnes i vinterstua på Øygarden i Sjåk, og som nå står på
friluftsmuseet på Maihaugen, Lillehammer. Veggene er grønnmalte med en mørkere sjablongranke helt øverst på veggpanelet. Det finnes også en langsgående sjablongbord, over den malte brystningen. Sjablongranke og brystning er malt i samme dyprød farge. Dekoren er datert 1785 og regnes som det eldste eksemplet på sjablongdekorert interiør her i landet.
Sjablongborder er den dekorvarianten som fikk størst utbredelse. Borden ble gjerne plassert under taklisten og/eller rett over brystningslist. Sjablongborden hadde samtidige eller tidligere trykte tapetborder som forbilde og var vanlig fram til rundt 1870. I perioden 1905-1925 var også sjablongborder populært, da preget av jugendstil og ny-klassisisme.
Sjablongtapet
Sjablongtapet, det vil si malt veggdekor som imiterte tapet, var inspirert av forbilder fra England og Frankrike og ble stort sett utført i to farger, bunnfarge og sjablongfarge, fram til 1840-tallet. Den eldste registrerte tapetsjablongen er tidsatt til 1810-15, ved Strømsbo Gård, Arendal. I perioden 1840 til 1870 var tapetsjablonger svært mye brukt, mønstrene ble mer kompliserte og fargesettingen mer variert enn tidligere. De siste tiårene av 1800-tallet ble papirtapet rimeligere og sjablongtapet forsvant gradvis ut av bruk, etter forrige århundreskifte.
Allsidig dekor
Fra 1830-tallet ble det også moderne med hjørnesjablonger i kombinasjon med strekdekor, frihåndsdekor og sjablongborder. Som veggdekor var dette i bruk helt fram mot år 1900. På brannmurer og dører var denne type dekor brukt helt fram til 1930-tallet.
Det var vanlig å tilpasse dekoren etter rommet som skulle males. Damenes salong fikk gjerne rokokkoinspirert dekor, i herrenes værelser ble det ansett som passende med dekor inspirert av ny-gotikk og ny-renessanse. Dekoren ble brukt i de fleste rom, men svært sjelden på kjøkkenet. Sjablongdekor kan man finne i interiører; i tak, som takrosetter, på takbjelker, taklist og gesims, vegg, brystning, brannmur, dører og også gulv. Det ble brukt både lim- og oljebasert maling (linolje). På brannmurer ble det nesten utelukkende bruk limfarge, da oljemaling lett kunne ødelegges av varmen fra ovnen.
I magasinet Norske Hjem kan du lese om levende hjem med en historie, byggeskikk og arkitektur – alt fra husmannsplasser til herregårder.
Alt som gjør gamle hus så spennende!
Etter flere års erfaring med restaurering av egne hus savnet Kari-Marte og Tor Harald Frøyset et norsk interiørblad med fokus kun på eldre boliger.
Så da laget de et riktig godt et!
Dekor på brannmur, Nevlunghavn, Vestfold.
Velg tradisjonelt
Dersom du skal kopiere dekor i et eldre interiør anbefales det å benytte en tradisjonell utførelse, med bruk av pulverfarge som blandes med kokt linolje, tilsatt sikkativ (tørkemiddel) og som tynnes med ren terpentin.
Fra begynnelsen av 1800-tallet og fram til 1920 ble det utgitt en rekke mønsterbøker. På slutten av 1800-tallet begynte man også å produsere sjablonger for salg. Sjablongdekor fikk en liten oppsving fra 1925-1935, på begynnelsen av 1950-tallet. På 1980- og 1990-tallet kunne man se eksempler på amerikansk- og engelskinspirert sjablongdekor i norske hjem.
Er du så heldig å ha original sjablongdekor i din bolig, la den forbli original. Ønsker du å gjenskape en slik dekor, ta utgangspunkt i de tradisjonelle mønstrene som var brukt i ditt distrikt. Oppsøk ditt lokale museum eller bygdetun, forhør deg i ditt distrikt – kanskje har noen du kjenner en bolig fra samme periode som din, med en dekor som du kan kopiere? Du kan også lete etter mønstre på gamle fotografier, kanskje finnes det en lokal maler som kan ha en samling med eldre sjablonger. Du finner også eksempler på ulike typer målsatte sjablonger som kan kopieres i boka « Dekorasjonsmaling» av Jon Brænne.
Kilde:
«Dekorasjonsmaling», Jon Brænne, N.W. Damm & Søn A/S Teknologisk forlag, 1998
Lag en sjablong
Tegn av mønstret på matpapir/kalkerpapir. Overfør mønstret til gråpapir eller en tynn papp. (Det er lurt å velge et litt tykkere grå-/kraftpapir) Dette gjør du enkelt ved å tegne over strekene på matpapiret med stort tusj, tape opp papiret på en vindusrute og tape gråpapiret over. Mønstret vil da skinne gjennom og kan tegnes av. Har sjablongmønsteret flere farger, må du lage en sjablong per farge.
Skjær ut mønsteret med en skalpell eller en sjablongkniv. Mal over papir/papp sjablongen med kvistlakk, to til tre strøk, slik at den enkelt kan rengjøres og varer lenger.
Bruk en sjablongpensel (stopler) med rett bust. Pass på at sjablongen hele tiden er ren for maling på baksiden, slik at resultatet blir pent. Tørk eventuelt av med papir og white- spirit underveis. Du kan holde sjablongen med den ene hånden eller feste den med små biter maskeringstape. Pass på at det ikke er for mye maling i penselen, dytt malingen på med lette og raske bevegelser. Malingen skal ikke strykes på, men dyttes på i tynne lag! Fjern sjablongen med en gang du er ferdig og rengjør baksiden. Gjenta prosessen og pass på at mønsteret ikke «gror» igjen. Dersom du skal male med flere farger må du forsikre deg om at første lag er helt tørt før du påfører neste farge.
Øv deg og/eller lag prøver før du begynner, slik at du får følelsen med teknikk og mengde maling som skal påføres.
