Maling er blitt brukt siden uminnelige tider. Huleboerne dekorerte veggene sine med sorte, røde eller gule farger. Pigmentene fant de i omgivelsene – for eksempel i leire og sot – som de blandet ut i fett, voks, blod eller vann. Også så tidlig som år 1500 f.kr var det etablert en slags industriell produksjon av utstyr til utsmykning av krukker, potter og mumiehylstre m.m. hos babylonerne og de gamle egypterne.

Det stilles også enkelte steder overflatetekniske krav til behandlingen:Også i dag brukes maling av estetiske grunner. Vi kan gi underlaget en farge vi liker, velge hvor mye av underlagets egen struktur og farge som skal synes gjennom, om flaten skal være skinnende blank eller sobert matt, osv. Maling brukes også for å konservere underlaget. Overflatebehandlingen forhindrer at underlaget brytes ned av rust, skades av solens UV-stråler eller angripes av sopp og mugg, samtidig som overflatesjiktet beskytter underlaget fra slitasje.

- For eksempel får maling innen møbelindustrien ikke ta opp flekker, i laboratorier og på sykehus må det ikke gro bakterier på malte flater, andre steder skal malingen være vaskbar, ha høy slitestyrke og ikke ta opp fukt, men tillate fuktavgang, sier Ole Andreas Klaveness.

Ved hjelp av moderne organisk kjemi kan vi i dag skreddersy malinger for ethvert bruk.

Men hva er egentlig oppi boksene?

Enkelt fortalt lages maling av disse bestanddeler:

1. Bindemidler
2. Pigmenter og fyllstoffer (ekstendere)
3. Løsemidler og tynninger
4. Tilsetningsstoffer (hjelpestoffer)

Bindemidler

Det er ofte bindemidlet som brukes som benevning på malingen, for eksempel lateksmaling, alkydmaling, akrylmaling. Bindemidlet er det som holder malingen sammen, og får den til å hefte til underlaget.

De ulike bindemidlene har forskjellige egenskaper, og avgjør egenskaper som vedheft, fleksibilitet, hardhet og utendørsbestandighet. Hva bindemidlet er, påvirker også type løsemidler.

Bindemidlene kan være syntetiske harpikser og polymerer, tørrende oljer, limstoffer, kalk, sement eller vannløselige silikater (vannglass). Enkelte bindemidler fordrer tilsetting av myknere til malingen. Av og til tilsettes tjære til mainger av epoksy- og uretantyper eller det brukes rene tjæremalinger.

Pigmenter og fyllstoffer

Pigmenter og fyllstoffer er et finmalt pulver, bittesmå partikler i malingen som ikke løses opp av vann eller løsemidler.

Pigmentene gir malingen farge, dekkevne og beskytter underlaget og malingsfilmen mot skadelig UV-stråling. Pigmenter kan også ha antirustegenskaper, gjøre malingen selvlysende eller reflekterende osv. Pigmenter må være bestandige, og for utendørs bruk er det viktig at de tåler sollys og kjemikalier uten å blekes, de skal tåle forskjellige medier og hverandre. 

– Gjennom historien har mennesket brukt det som fantes for hånden av pigmenter; jordsmonn, planter, sot osv. I dag fremstilles pigmenter gjennom avansert kjemi, fra metaller og oljeprodukter, sier Ole Andreas Klaveness.

I malingsindustrien brukes i dag to hovedtyper pigmenter: uorganiske, til hvilke råvaren ofte er hentet fra gruvedrift, og de organiske som lages ut fra petrokjemiske råvarer. Hvit titanoksid er i dag det største og vanligste pigmentet, andre uorganiske pigmenter fremstilles fra gul, rød eller sort jernoksid. Sort kan også lages fra karbon. Alle sterke og klare farger lages imidlertid med organiske pigmenter.

Felles for alle pigmenter er at de fremstilles syntetisk i en fabrikk, svært få hentes rett fra naturen. Hvilke pigmenter man velger avgjøres av blant annet pris og tilgjengelighet.

Det var nordmennene P. Farup og G. Jebsen som utviklet metoden for å utvinne titanoksid av ilmenitt (titanjernstein) i 1914. Tidligere hadde hvitmaling vært kostbart, nå kunne alle male hvitt! Pigmentet er meget stabilt, dekker godt og er ikke giftig.  Eneste norske produsent er Kronos Titan AS i Fredrikstad, som får sin malm fra søsterselskapet Titania AS i Rogaland. Kilder: snl.no og Ifi.no

Noen farger er kostbare - andre billige. Blått er dyrest! Kobolt-blått for eksempel. Røde og gule pigmenter kan også være dyre - og billige. Hvilket pigment som brukes avgjøres av ønsket farge, funksjon, pris og tilgjengelighet. I dag lages alle farger også organisk, fra oljeprodukter i kompliserte kjemiske prosesser. De organiske fargene er sterkere og klarere og billigere. 

Kilde: Ifi.no

– Fremstilling av pigmenter er en komplisert produksjonsprosess. Prisen på råvarene varierer, og noen pigmenter er meget dyre. For å lage en spesiell signalrød farge eller en rosa farge som er bestandig utendørs, slipper man ikke unna et meget dyrt pigment. Skal du male rosa innendørs er ikke kravene til værbestandighet like store, og da kan vi bruke et rimeligere pigment, sier Jan Olsen, gruppeleder ved brekklaboratoriet hos Jotun. Spesielt dyre er pigmentene til fargespekteret rundt gult og rødt. Fyllstoffene, ekstenderne, er spesialpigmenter som hverken gir farge eller dekk, men som gir malingen riktig konsistens, filmtykkelse, glans og holdbarhet. I motsetning til pigmentene er disse hentet fra naturen, og lages av rimelige råvarer som fint kvernet mineral for eksempel fra kalkstein, dolomitt, talkum, muskovitt (glimmer) og kritt.

Løsemidler og tynninger

Løsemidler og fortynninger brukes for å gjøre malingen mer lettflytende og malbar. De hjelper også enkelte malingstyper å trekke litt inn i overflaten. Etter påføringen når malingen herder, fordamper midlene og lar bindemidlet, pigmentene og de andre tilsetningsstoffene ligge igjen. Til malinger for hus og hjem brukes i grove trekk tre typer løsemidler og tynninger: white-spirit og glykoler, som lages fra petrokjemiske produkter, samt vann.

Til utendørsmalinger der bindemidlet er en type olje, brukes i hovedsak white-spirit som løsemiddel. Innendørs stilles strenge krav til begrenset bruk av flyktige organiske løsemidler, og der formuleres malingene med andre bindemidler og løsemidler. I lateksmalinger for eksempel brukes små mengder alkoholer (glykoler) somløsemiddel, og vann som fortynningsmiddel.

Tilsetningsstoffer

Tilsetningsstoffene, hjelpestoffene, i malingen utgjør en meget liten andel av produktet og brukes for å gi spesifikke ønskede egenskaper. Tørkestoffer, sikkativer, tilsettes alkydmalinger for å gi raskere herding. Konsistensmiddel, også kalt fortyknere  eller tiksotropmidler, brukes for å gjøre malingen enklere å arbeide med og forhindre av pigmentene faller til bunns, at malingen siger eller drypper. Emulgatorer, laget av ulike fettalkoholer, brukes for å blande ut pigmentene og bindemidlene i malingen og gjøre den stabil. Vanntynnbare malinger tilsettes også bakteriedrepende midler (konserveringsmidler) som øker levetiden. Malinger for utendørs bruk tilsettes fungicider som motvirker sopp- og muggdannelse. Andre typer tilsetningsstoffer motvirker for eksempel skumdannelse eller virker ph-regulerende.