Mara og gildebordet: Håndverk inspirert av gamle myter
Når vi nå nærmer oss 17. mai, fylles bord over hele landet med kaker, flagg og blomster. På Maihaugen jobber Jens Kåre Holen med å rekonstruere et gildebord fra middelalderen. Se filmen i artikkelen, og oppdag hvorfor dette bordet er mer enn bare en gjenstand – det er et symbol på fest, fellesskap og beskyttelse mot onde krefter.
Håndverk med historie
På Maihaugen i Lillehammer arbeider håndverker Jens Kåre Holen med å gi nytt liv til en av middelalderens mest høytidelige gjenstander: gildebordet. Snart skal det få ny plass på Dagsgårdsloftet – og kanskje også vekke nye tanker hos publikum.
– Dette er ikke bare et bord. Det er en kopi av et originalt gildebord fra 1200-tallet, som vi har på magasin her på Maihaugen. Det ble brukt på 1300-tallet, og har ornamentikk med både hjelm og ansikt som peker tilbake til middelalderen, forklarer Holen.
Han er spesialist på treskjæring og rekonstruksjonsarbeid, og jobber med å gjenskape mønstre og former som ellers ville gått tapt.
– Jeg har plukket ned ornamentikk, vindskier og treskjæringer som har vært sterkt tært av tidens tann. Så prøver jeg å finne igjen mønsteret i det gamle, fremhever det og skjærer det ut på nytt. Målet er at det skal kunne stå i nye århundrer – og vises frem for publikum.
Bygd for bruk
Gildebordet Holen nå arbeider med, er ikke bare en utstillingsgjenstand. Det er laget for å brukes – akkurat som det opprinnelige.
– Dette er en brukskopi. Den skal tåle både mat, latter, søl og liv – akkurat som bordet gjorde i middelalderen. Det handler om å kunne vise publikum hvordan fest og fellesskap faktisk så ut den gangen, sier han.
På den ene langsiden av bordet er det en opphøyd kant. Den finnes ikke på motsatt side – og det er ikke tilfeldig.
– I middelalderen satt folk bare på én side av bordet, med ryggen mot veggen. Da kunne man legge inn ornamentikk i enden, og samtidig sørge for at søl rant ned på gulvet, ikke i fanget til gjestene.
Men bordets funksjon er mer enn bare praktisk. Det bærer også på symbolikk.
Vern mot onde krefter
I enden av bordplaten har Holen skåret inn et særegent sikksakkmønster. Det er kjent som et Muruspjeld – et gammelt vernesymbol mot onde ånder, og særlig mot Mara.
– «Muru» kommer av Mara, som man trodde kunne gi folk mareritt. Et spjeld er et stengsel. Så dette mønsteret er ment å holde Mara unna bordet, forklarer han.
Ifølge folketroen hadde Mara én svakhet: Hun måtte telle.
– Når hun så mange kanter, ble hun stående og telle dem – igjen og igjen. På den måten kom hun aldri fram til festbordet, og kunne ikke forstyrre selskapet. Derfor er det et stengsel mot Mara – middelalderens eget vern.
Et levende minne
Slike symboler finnes igjen i vev, treskjæring og dekor over hele landet. Mara og andre onde makter var en del av livsbildet, og vern mot dem ble tatt på alvor.
– Dette er bare ett av mange slike tegn, men det minner oss om hvordan folk tenkte og levde. Man hadde respekt for det ukjente – og man prøvde å beskytte seg, sier Holen.
Nå får gildebordet nytt liv, til glede for framtidige generasjoner.
