La deg inspirere av andres prosjekter

Sist helg bar jeg 66 kvadratmeter bølgeblikk halvannen kilometer gjennom skogen. På sølete stier med sleipe røtter og over glatte svaberg. Svetten renner om kapp med silregnet nedover ryggen. Armene verker og ryggen skriker. Og dette er bare en forsmak.

Da andre verdenskrig var slutt lå tjuetotusen norske boliger i ruiner.  Den sosiale boligpolitikken sørget for at nye boliger ble bygget og mot at staten tok en del av kostnadene skulle arbeiderfamilier med vanlig inntekt få råd til egen bolig. Resultatet ble en husmors drøm.

En aktiv leieboerforening og noen unge husokkupanter skal ha æren for at ”sørlandsbyen” midt i Oslo ikke ble jevnet med jorden på søttitallet. Nå er okkupant Morten Fastvold villaeier på det samme Rodeløkka han var med på å redde fra saneringsdøden.

Det første møtet, og de første famlende stegene på vegen til å bli kjent med et hus. Hva er det som er positivt med huset? Hvilke historier forteller det. Og ikke minst er det viktig å spørre seg hva ved huset som er bærer av kvaliteten og historien. Her er 4 øvelser i hvordan å tilnærme seg et hus:

For noen år siden flyttet jeg tilbake til hjembyen Fredrikstad. Som historiker var det naturlig å finne et gammelt hus i Gamlebyen. Byen som ble anlagt i 1567, er i dag enestående. Den er en bevart festningsby, med bygningsmiljøer fra 1700- og 1800-tallet, innefor 1600-tallets voller og vollgraver. Gamlebyen unik og det krever varsomhet å bo i et hus her. Men det også veldig spennende.

Bylivet kunne være en tvilsom fornøyelse i gamle dager. Man bodde tett på hverandre, fattige og rike, folk og fe. Med åpne kloakker, støv og støy er det forståelig at innbyggerne ønsket seg ut på landet når sommeren nærmet seg. 

På Stuhaug Gardsmuseum i Sandeid i Vindafjord kommune i Nord-Rogaland står 11 hus - alle tekt med skifer eller heller. Her, på den gamle husmannsplassen Krokane, har Greta og Rognald Stuhaug hatt mange tunge tak for å få takene på plass. Solide heller preger ellers sitteplasser og gangveier.