Heier på huseierne

"Ta med deg gummistøvler og varmt tøy"

Det tikker inn en melding dagen før jeg skal være med ut. Vi må visst gå et par kilometer for å komme oss til den ene eiendommen. Mer vet jeg ikke før jeg står utenfor Lillestrøm stasjon og venter på å bli hentet. Det jeg vet er at for meg er dette nytt og spennende, for Ole Jakob Holt og Margret Lie Wessel, er dette hverdagen. Hvert år er de og de andre konsulentene ved Bygningsvernsenteret i Akershus på mer enn 100 gratis befaringer rundt om i fylket. Og i dag skal jeg få være med.

Det vi vet om dagen i dag er at vi skal besøke tre veldig ulike steder. Først til en gård fra begynnelsen av 1900-tallet som ønsker råd om hva de skal gjøre med et tidligere storslagent hageanlegg. Senere går turen til en Finneboplass som er restaurert av en venneforening. Det er her gummistøvlene må på. Deretter går turen til et ungt par som har flyttet inn på en gammel husmannsplass der det står to gamle bygg som de lurer på hvordan de skal restaurere.

- Det blir en sammensatt dag. Tre ganske ulike prosjekter. Det viser godt de forskjellige ting vi driver med. Eierne har kommet i kontakt med oss på ulike måter. Den ene kontaktet oss på et kurs, venneforeningen har kontaktet oss direkte, og hun siste har jeg møtt i Kulturringen i MiA- Museene i Akershus.

Parkanlegg med egen kirkegård

Første befaring finner sted i Hemnes. Vi ankommer et velholdt gårdstun der et majestetisk hvitt hovedhus ligger rett foran oss. Gården har historie tilbake til 1300-tallet med både dramatikk og eksentriske eiere. I sin tid var den den største eiendommen i Høland med over 1500 mål innmark og flere tusen mål skog. Huset slik det står i dag er fra 1908, og ble bygget av Hilmar Holmsen med familie. Holmsen skal ha fremstått i området som er fargerik mann. I sin hvite dress og hansker vandret han rundt på eiendommen, og red ned for å hente posten på hest.

I dag har ekteparet som bor her kontaktet Akershus bygningsvernsenter for å komme og se på hageanlegget som ble anlagt 1923, og som de ønsker å sette i stand.

- Vi ønsket befaring for å se på muligheter for å søke støtte og få inspirasjon til å ta vare på det originale gamle i huset. Parkanlegget er også et stort område som vi trenger midler til å sette i stand, hvis det er mulig, forteller Glende.

Parken som ble anlagt sammen med huset i 1908, er et anlegg i landskapsstil. Den har hatt broer, fontener og fossefall. I dag er det igjen to av de seks dammene som opprinnelig fantes i anlegget. Hagen er stort sett gjengrodd, men man finner tydelige spor etter fordums prakt når man spaserer inn i det som ligner på et skogholt på baksiden av hovedbygningen på gården.

Gravsted og paviljong

Å gå inn i parkanlegget i dag, er litt som å gå inn på en stille skogsti. Det er grodd til nesten overalt. Uten det sirlig håndtegnede kartet som Holmsen tegnet opp på begynnelsen av 1900-tallet, hadde det vært vanskelig å få noe inntrykk av hvordan dette engang har vært et praktanlegg der herskap og gjester ble servert av pikene på gården.

Å få parken tilbake til sin originale form krever både tid og finansiering, og det er ikke alltid så lett å vite hva man skal ta for seg først.

Noe gjenstår også inne

Inne har eierne satt i stand de fleste av rommene i tråd med husets sjel og opprinnelse. Kun i to av stuene gjenstår det arbeid.
I det vi trer inn i det som er finstua, ser vi rett opp i et fantastisk håndmalt tak med jügendmotiv. Dette går også igjen under vinduspostene. Både vinduer, tak, gulv og en staselig kakkelovn fra 1882 trenger restaureringshjelp. Eiere og rådgivere samles på kjøkkenet for en oppsummering.

- Gulvet synes jeg dere skal prioritere, starter Ole Jakob.

Det er eierne enige i. Ole Jakob synes også at man bør restaurere de originale vinduene.

- Stuene fortjener på en måte de gamle vinduene. Det ville jeg søkt om støtte til som en pakke, fortsetter han.
I tillegg til gulv og vinduer, blir man enige om at det også er ønske om å restaurere maleriene i taket og kakkelovnen.

Eierne er fornøyde med besøket, og når jeg noen uker senere tar kontakt for å høre hva de synes om tilbudet med gratis befaring, har de også tatt en beslutning på hva de ønsker å begynne med i restaureringsprosessen.

- Vi fikk gode råd om hvor vi kan henvende oss. Vi har nå fått et kostnadsoverslag på å ta ned, sette i stand og sette opp igjen kakkelovnen. Vi har også hatt et firma her som har vurdert takmaleriene og reparasjon av dem. Vi skal i første omgang søke støtte til reparasjon av tak og ovn, og gulvet og vinduene i finstua skal vi gå i gang med for egen regning,  forteller de.

Oppsummering i bilen

- Grunneier har vært fantastisk, han har stilt opp med traktor og hjulpet oss med frakt, og stilt materialer til disp. Dette hadde ikke vært mulig uten hans velvilje og hjelp, fortsetter Bjørg- Martha.

Tanken bak restaureringen er at ungdom fra området skal kunne komme dit og bli kjent med Finnekulturen, og oppleve hvordan de levde. Derfor er det laget overnattingsplasser på loftet.

Gravdalen

For å komme seg til finneboplassen må vi gå i om lag en kilometer. Og så i det fjerne ser vi en okergul stue.  viser oss rundt mens hun forteller om huset og de som bodde her. 

- Hvis vi ser rundt oss finner vi tydelige spor etter finner. Det gror Ask her, finnene brukte dette mye til verktøy og meier. Vi finner også lønn her som de kokte til søtning, sier hun.

I det vi kommer inn i hovedhuset, ser vi at det snart er ferdig til å ta imot skoleelever og andre besøkende. Foreningen har brukt mye tid på å lete etter spor i byggingen for å finne ut hvordan det engang var her. Blant annet har de funnet tegn som tyder på at det kun har vært to rom i hovedhuset, og at kjøkkenet ble satt inn senere.

- I veggen fant vi et Indre Akershus Blad fra 1937, så vi tror at panelet på kjøkkenet kom ikke før sent på 30-tallet. Hvis vi beholder det sånn som det står i dag, så vil det forbli sånn som det stod originalt.

Mens vi rusler videre i huset, stiller Margret spørsmålet som alle eiere får. "Hva tenker dere at vi kan hjelpe til med? Hvor trykker skoen mest?"
- Vi trenger egentlig alt som er - for vi har jo ikke fem flate øre i utgangspunktet. Målet er å søke om penger så vi kan få betalt tilbake lånet vårt.

Drømmen om småbruk

De siste som har søkt hjelp fra Bygningsvernsenteret denne dagen, er et ungt par som har kjøpt en gammel husmannsplass på Nes. Hovedhuset er ganske nytt, men det står igjen to gamle bygg på eiendommen i tillegg til et vannkraftverk og en dam. Nå ønsker paret å restaurere det gamle hovedhuset og et stabbur som ligger på tomten. Planen er å bruke huset som møbelsnekkerverksted.

Ole Jakob tar seg god tid til å se seg rundt, vurderer og diskuterer panel, vinduer og innredning. Mye av jobben går ut på å hjelpe eiere med å nøste opp og sortere det de har av informasjon og å lete etter spor i bygningsmassene for å finne ut hvordan det har sett ut. Her er det aktuelt å bytte ut vinduer, bytte tak og gjøre arbeid med kledningen.

Heier på huseierne