Busker helt nær husveggen og gress som vokser opp mot kledningen, er potensielle bærere av disse sporene. Derfor er vedlikehold av den utvendige bordkledningen, spesielt nær marken, svært viktig. Når en ser at kledningen blir mørk og til dels flekkvis grønn, er det et varsko - og en vask er helt påkrevet. 

Årlig vask

Mye kan holdes i sjakk med jevnt vedlikehold og en årlig vask. Ikke bruk høytrykkspyleren ukritisk! For hardt trykk på vannet skader trevirket og kan gjøre vondt verre. Det finnes mange renseprodukter på markedet som man kan vaske hus med. Sjekk at det du velger ikke matter malingen, hvis du ikke har planer om å gi veggen et nytt strøk beis eller maling uansett.

Utvendig vedlikehold

Sjekk om kledning og listverk er angrepet, og bytt skadede materiale med nye bord. Sikre deg mot at bakenforliggende papp og lekter ikke er soppangrepet.

Alkalisk svartpapp er et yndet sted for muggsopper. Det finnes i dag mange gode alternativer til svartpapp. Det generelle rådet er å få den vekk, har du muligheten til det.

Når det kommer til utskifting av kledningsbord eller listverk er det to måter å reparere på. Man kan enten skifte ut hele bordet, eller bare den biten som er angrepet. Hvilken metode du velger kommer an på hva slags bygning det er snakk om. På et gammelt hus med håndhøvlet kledning, bør så mye som mulig av det originale få stå. På et nyere hus er dette kanskje ikke viktig i det hele tatt. Er kledningen gammel, finnes den helt sikkert ikke på byggevarehuset. Men det er ikke noe problem å få laget kledning i samme bredde og profil, det er mange høvlerier rundt om i landet som leverer slikt. Husk å få tettvokst virke, kutret (høvlet) på riktig side (margen skal ut!) og unngå impregnert virke på gamle hus. På hytter med liggende kledning forenkles utbedringen, da en her kun må ta ut bord i lengderetningen.

Skader i konstruksjonen

Ser vi svikt i veggen som følge av mulig råte i bunnsvill må en utbedre dette så snart som mulig. Fuktige og til dels råteskadde sviller og andre områder er et yndet sted for stokkmaur å etablere satellittbo i. En kan observere dårlige bunnsviller ved å ta boreprøver. Men også tegn som at vindusbrettet mangler det fallet som er naturlig fra nytt av, kan tyde på at svilla svikter. Etter hvert som svilla synker vil kledningen løfte opp vindusbrettet.

Skifte bunnsvill

Å skifte ut sviller er omtalt i boka "Praktisk rehabilitering" skrevet av artikkelforfatteren, og er ikke nødvendigvis så omfattende som mange tror. Er det bindingsverk i veggen (stendere) kan en ved hjelp av jekker løfte annen hver stender ca. 1,2 m c/c avstand, og deretter legg inn ny impregnert svill. På et restaureringsprosjekt bør man velge malmfuru, som i mange tilfeller er rimeligere priset enn impregnert. Starter en fra ene siden, kan vi legge inn 1,2 m av gangen og bygge oss bortover veggen. Husk å sikre jekkepunktet så ikke jekken går over ende. Er det frisk ved rundt bærepunktet (stender) kan det være nok bare å fjerne det som er råteskadet og svilla vil fungere.

Vindusomramming

Rundt vinduene bør det sjekkes om den undre losholten har frisk ved. Dette gjøres ved å bore med ett tynt (10 mm) bor, og sjekke hva som ligger i borspiralen etter uttrekk. Er det fuktig og råtten ved, så kontroller et litt større felt.

Tips!

• Husk at materialer som har blåved, er i den første fasen av en råteprosess.
• Ikke sett metallbeslag på israfter (bord som ligger ovenpå vinskia) med  mindre israfta er laget av impregnerte materialer fra før eller nå fornyes med impregnerte materialer. Metallbeslag på ikke impregnerte bord danner kondens og fukt ned i materiale og det råtner svært fort.  
• Ikke bruk materialer som har ligget litt og som har fått det vi kaller ”blåved”. Da er starten på råtesopp nær. Eller når det er svært fuktig miljø og kledningen har stått fuktig over tid. 

Skadedyr

Skadedyr som maur synes det er behagelig vei inn til den delen der råteskaden har etablert seg. Angrepet ved gir liten motstand. Maur har normalt en tue i nærheten, men vil ofte etablere en ekstra bolig i huset for å fore opp en ny dronning. Nederst til høyre på bildet har vi stokkmaur  til venstre ser vi stripete borebille. I motsettning til borebilla spiser ikke stokkmauren treverk. Stokkmaur lager kun hulrom for å bo i, i motsetning til hva mange tror. 

Stripete borebille derimot spiser ved og lager kanaler slik at de kan forpuppe seg. Når en oppdager "strømel" som drysser i kjeller eller i kryprom, er det en indikator på at det er stripete borebiller er på ferde. Det er også andre kryp som angriper men da helst i ubarket virke. De farligste er husbukk som nærmest kan tilintetgjøre et hus. Husbukken holder til fra Langesund og sydover på vestsiden av fjorden, ikke Østfold. Med unntak av Søndre Sandøy på Hvaler (ref. Mycoteam).

Har det kommet stripet borebille i bjelkelaget og det er kjeller under, kan en ved bruk av roterende avfukter "tørke ut" billene. De må nemlig ha fuktighet for å overleve. Men sjekk også om bjelkene har blitt så svekket at de ikke lenger har tilstrekkelig bæreevne! Bjelkene kan forsterkes, men først etter at en med sikkerhet vet at billene er utryddet.

Kjemisk utbedring av sopp og råte

Ved utbedring og fjerning av råte og sopp, sprayes angrepet område med ”Boracol”. Dette stoffet er helt lukt- og giftfritt og hindrer oppblomstring på skadestedet. Stoffet er til og med brukt på undersiden av båtkalesjer for å unngå jordslag.

Husk lufting på loft!

Sopp og råteskader kan også ende helt opp i møne. Spesielt på loft der det er innredet rom som ikke er luftet ut i mønet. 

Men det fine ved "vanlig råteangrep" er at en kan renske til frisk ved, og deretter forsegle med ”Boracol” - og alt er ok. Får en derimot ekte hussopp må en fjerne et mye større felt for å unngå oppblomstring. Hymfer fra soppen (soppens "sugerør") kan trekke vann fra flere meter unna skadestedet (ikke uvanlig med avstander på 10m). Uten spalteavtrekk i mønet der det er avsatt klaring mellom isolasjonen og taket, vil det kunne få slike utslag som vi her ser illustrert. Varm luft samler seg og kondenserer i stedet for å luftes ut. En kan foreta spalting i mønekammen ved å lage en spalte med overdekning av beslag med utlufting (se boka Praktisk Tømmerarbeid). En kan også legge inn et lite trekantloft med lufting i hver gavlende der spaltelufta fra taksiden utluftes på loftet.

Hold kjelleren tørr!

Er det for dårlig lufting i kryprom eller kjeller vil det kunne gi høy relativ fuktighet (RF 60-90%). Denne fuktigheten må håndteres ved å gjøre tiltak som for eksempel lage en kanal ført over taket. En slik luftepipe kan også styres med vifte. En behøver ikke så stor kanal som her er vist på illustrasjonen. Kanalen kan for eksempel legges inn i hjørnet av et garderobeskap.

Sett fart på lufta!

Med hygrostatstyrt bryter til viften på loftet kan man dermed unngå kjedelig sopputvikling i kryprom. God sirkulasjon krever også at man rydder opp i kjeller og kryprom. Fjern alle rester av brukte materialer og lagret skrot som ikke må tas vare på. Har du litt større høyde i kjellerrommet, kan det være lurt å dekke jordbakken med plast. Fyll evt sand oppå plasten for å holde den stabil. Sjekk også at det er tilstrekkelig med ventiler i grunnmuren! Egen beskrivelse er å finne i boken "Praktisk Rehabilitering", Byggenæringens forlag.

Sluttord

Her har jeg kommet inn på noen få, men viktige områder for både bolig og hytte, innen tema sopp, råte og skadedyr. Dette er et stort og komplisert tema og jeg måtte ha brukt mange flere sider hvis en fullstendig utbedring skulle beskrives. Men forhåpentligvis har dette gitt kunnskap nok til å se om noe er galt fatt – og litt informasjon om hvordan det skal håndteres hvis noe er skadet.

Som Shakespeare sa det for 400 år siden:

"Hugg råtne planker vekk, og huset trives. La råttenskapen stå, og huset rives" 

Kong Rikard II, akt V, scene 3 – fra omtrent 1594

 www.frankberg.net