Ordbok
Finn ord og uttrykk brukt i forbindelse med gamle hus og oppussing.
Tak
Utvending, overdekkende element på bygning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Avvalmet tak
Tak med kvart-valm. Se valm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Italiensk tak
Se mansardtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lett tak
Tak som er beregnet på lettere tekkemateriale enn jord og stein.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Oppforet tak
Massivt tak med lett tak over og ventilasjonsskikt mellom takene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Svaiet tak
Konkav takflate
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Tungt tak
Tak som er tekt med torv eller stein.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kombinert ås/sperre-tak
Tak hvor taktroa ligger på sperrer som er båret av åser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Ta skjeven
Bestemme vinkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Innskåret takvindu
Stående takvindu som er helt eller delvis innfelt i takflaten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mønsås/takbjelke
Den øverste bærebjelken som ligger under taket fra gavl til gavl. Se knevegg.
Kilde: BoligABC
Støpt takstein
Samlebetegnelse på materialer lagt på taket for å gjøre det tett. Fra gammelt av ble det benyttet skifer, never og torv. På mur- og betongbygninger anvendes gjerne skifer- eller teglstein.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Takark
Ark uten sidevegger, bare fasade og takflater.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takavsats
Lav vegg langs mønet, når takflatene har ulike høyder.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takbinder
Konstruksjon av sperrer som står tvers over bygningen og bærer bordtak eller åser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takbjelke
Bjelke som er synlig under himlingen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takbjelkelag
Se loftsbjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takbærer
Sperrebind eller fagverksbind.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takfall
Takets heningsgrad.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takform/Taktyper
Takform er avhengig av hvordan loftsrommet skal brukes, bærekonstruksjon og husets utseende.
Kilde: BoligABC
Takhølkiste
Se takhølstut.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takhølstut
Røykrør av tre i røykovnstuer. (Nedforet, isolert tak)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takkvist
Alle typer takoppbygg med vindu, uten sidevegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takreis
Takkonstruksjon med knebukk hvor tengene er byttet ut med gjennomgående strekkfisk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takrestar
Taktro som underlag for stein eller spon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takrygg
Se møne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takrytter
Oppbygg på tvers av mønet. Inneholder ofte mindre klokker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takskjegg
(A) Den del av taket som stikker utenfor langveggen. (B) Takflatens endekant utenfor langvegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takspon
Se spon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takstol
(A) Konstruksjon i husets lengderetning mellom møne og yttervegg, eller i mønet som understøtter saksene. Utført som stavrekke med reimstykke oppå. Ofte utført med puter og koppband under reimstykket. (B) Se fagverksbind.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takstol
En takstol er en selvbærende konstruksjon.Det benyttes spikerplater i sammenføyning av de enkelte delene.Takstolen overfører kreftene fra takflaten til ytterveggene.
Kilde: BoligABC
Takstolstolpe
Stav i takkonstruksjon. Vanligvis står stavene med 2,5 - 4,5 m avstand.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takstolsvill
Se reimstykke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Taktekker
Taktekkeren legger forskjellige typer takbelegg som papp, skifer, takstein osv. på hus og andre bygninger.
Kilde: BoligABC
Taktekking
(A) Den del av takkonstruksjonen som tetter. I torvtak f.eks. er never tekking. (B) Den del av takkonstruksjonen som blir båret. Dvs. både tetting og værhud.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Taktro
Undertak av bord eller plater.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takutheng
Se takutstikk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takutstikk
Den delen av taket som stikker utenfor gavlveggen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takverk
Konstruksjon av sperrebind, takstoler, åser e.l. som bærer bordtak og taktekking.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takvinkel
Se røsting (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Takås
Fellesnavn på alle åser i tak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Teglpanner/ taktegl
Takstein i tegl, ubehandlet eller glasert.
Kilde: Fortidsminneforeningen
EU-taksonomien
EU-taksonomien er et klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som kan anses som miljømessig bærekraftige. Målet er å hjelpe investorer og selskaper med å identifisere og navigere bærekraftige investeringer.
Kilde: