Håndverk

Urnes stavkirke er en unik bygning i verdenssammenheng. Kirkens utpregede treskurd har gitt navn til en egen stilart - urnesstilen, og allerede i 1979 ble kirken tatt inn i UNESCO's verdensarvliste. Treskjærer Boni Wiik gjør seg noen tanker om arbeidet med å kopiere urnesportalen og om å stå ansikt til ansikt med vikingetidens arkitektur og estetikk 

Malermester Anne Louise Gjør dekorerte, supplert av spesiallaget limtrykktapet. Resultatet ble så bra at Hovelsrud gård fikk europeisk kulturarvpris.

Norsk Skottbenk Union er ei eksklusiv foreining for eigarar av skottbenkar som dei sjølv har laga. Vi starta opp i 2010 i etterkant av eit eige kurs i snikring av skottbenk under Handverksdagane på Røros. 

Hans Andreas Lien er tømrer, tradisjonshåndverker og skogeier. Som tradisjonshåndverker starter han gjerne jobben i skogen. Hjemgården Seval drives uten å tenke så mye på volum eller dekar. Hans Andreas er opptatt av å håndplukke kvalitetstømmer til restaureringsjobber. Vi ble med til skogs! 

Huseiere i Sogndalstrand har vært skeptiske til bruk av linoljemaling. Nå vil Bjarte Haugland i nummer fire, gi den tradisjonelle malingsteknikken en grundig sjanse, og maler med linoljemaling etter alle kunstens regler.

"Det er ingen sak å male – fordi folk tror de er malere." For å male, det er noe vi alle gjør, det er å pensle farge på en vegg eller? Vi møtte malermester Ole Andreas Klaveness og fikk inblikk et fag som er langt fra en enkel sak.  

Smekre jernporter som har prydet Frogner kino, er lagt i arbeidsnevene til en real smed langt oppe i Valdres. Med 30 håndsmidde elementer på bestillingslista, er det bare å holde essa varm!

Høvelbenken kjem frå garden Oppigard Skori, i Skorigrendi, Åmotsdal, Seljord Kommune. Alder på benken er vanskeleg å seie, men det ser ut til at benken har vore mykje i bruk..

En viktig del av restaureringsarbeidet på Bryggen er å tilbakeføre så mye av original bygningstruktur som mulig. I denne bygningen mangler omtrent halvparten av laftet på langsiden mot nord. Tverrveggen ble fjernet rundt det forrige århundreskiftet for å gjøre plass til større butikklokale, og de 2 nederste omfarene har råtnet bort.

Før oppgangsagene kom til Norge på 1500-tallet, var margkløyving en metode som ble brukt for å lage plank. 

Her er han, klippspikaren. Kanskje ukjent for mange av dykk? Men den som har halde på med gamle hus, har nok sannsynlegvis møtt på denne karen.

Det er påstått at det i Norge finnes 1000 ulike typer laft. Eller er det bare 1000 ulike navn på klart færre varianter?

Det er lite, som forener eiere av gamle boliger mer enn kald trekk. Et gammelt hus vil aldri bli helt tett. Ikke bør det bli det heller, først og fremst av bygningstekniske årsaker. Sjenerende og ukontrollert trekk kan derimot minimeres. Men hvordan tetter man egentlig et hull?

Så lenge jeg har holdt på med gamle hus, så har begrepet og bevisstheten om at man må ta hensyn til de ulike historiske sporene, vært et hett tema. For mer enn én gang har jeg spurt meg selv, og andre; må man alltid ta vare på alle historiske spor, spør Victoria Brandt Munthe-Kaas.

At det var grønt tak og grønne dører med karmer som skulle til for virkelig å få frem den lilla fargen på veggen, var en spennende bekreftelse. Min erfaring tilsier at man alltid skal lytte til instinktet sitt og magefølelsen! For det er alltid en grunn til valg av farger. Ikke minst i historiske interiører. Og i møte mellom historiske interiører, spennende spor og intense ønsker!