#

Kolbeinstveit - museumsgård verdt et besøk

Mellom Preikestolen og Trolltunga i Ryfylke ligger bygdetunet Kolbeinstveit. Museumstunet kommer overraskende på langs Riksvei 13 – men det er absolutt verdt å snu om du skulle kjøre forbi. Anlegget er blant de mest besøkte i Ryfylkemuseets eie.

Kolbeinstveit tilhørte opprinnelig en fremstående slekt i Suldal og dagens tun har røtter tilbake til midten av 1800-tallet. Da var det Lars O. Kolbeinstveit (1800-1876) som drev gården. Hans eneste skolegang skal ha vært undervisning hos presten i Suldal hver lørdag. Ellers skal han ha vært selvlært. Allikevel ble han lensmann og ordfører, og ikke minst Stortingsrepresentant i 1839 og mellom 1848-1858. Sønnen Njeld Kolbeinstveit overtok gården i 1855 og drev det også langt, som både ordfører og Stortingsrepresentant. De siste som bodde på gården, var forpakterne Tora og Olav Berge. Fra 1955 har gården vært museum.  

Hovedbygningene på gården er stovehuset og løa, fra midten på 1800-tallet. I senere tid har en del andre bygninger tilkommet. Ikke minst Guggedalsloftet. Dateringer viser at den eldste delen er fra 1281 – dermed er det Rogalands eldste trebygning.  

Kolbeinstveit er åpent hele sommersesongen. Da fylles tunet med dyr, lokal mat og omvisere i tradisjonelle klesdrakter. Besøkende kan være med på guidete turer, konserter og markedsdager

Loa-paa-Kolbeinstveit-Foto-Bygg-og-Bevar

Løa på Kolbeinstveit er av de opprinnelige bygningene på gården. Det er et grindbygg hvor den bærende konstruksjonen består av staver og beter bundet sammen til grinder. To eller flere grinder føyes sammen med stavlegja. Til sammen 6 grinder utgjør konstruksjonen av løa på Kolbeinstveit. Foto: Bygg og Bevar

Kolbeinstveit-bakside-loe-Foto-Bygg-og-Bevar

På baksiden av løa kan en del av stavene i grindparet skimtes. Her synes også skråstivere mellom grindene. Foto: Bygg og Bevar

Kolbeinstveit-stovehus-front-Foto-Bygg-og-Bevar

Stovehuset på Kolbeinstveit er bygget i 1851 og er typisk for mellomstore gårder på denne tiden. Det består av en laftet stue og bu på hver sin side av gangen og kjøkkenet. Huset er kledd med liggende panel og taket har enkeltkrummede teglpanner. Foto: Bygg og Bevar 

Guggedalsloftet-i-Suldal-Foto-Bygg-og-Bevar

Loft på flyttefot. Guggedalsloftet sto opprinnelig på gården Guggedal i Bråtveit ved Suldalsvatnet i Suldal kommune. På 1930 tallet ble middelalderbygningen flyttet til Mosvatnet i Stavanger der det skulle være en del av et planlagt Ryfylketun. Planene ble ikke realisert og loftet ble flyttet tilbake og oppført på Kolbeinstveit. På denne tiden etablerte det seg også tanker om at bygninger kanskje skulle tas bedre vare på i områdene de opprinnelig sto. Bygningen eies av Ryfylkemuseet og er det eldste trehuset i Rogaland! Loftet har et midlertidig bølgeblikktak i påvente av et større istandsettingsarbeid. Foto: Bygg og Bevar

Ryfylkemuseet

Er eit kulturhistorisk museum stifta i 1981 med samlingar i og frå heile Ryfylke, ein region med store variasjonar frå øylandskap i vest til fjord- og fjellandskap i aust. Museet har hovudsete på Sand i Suldal, men dekker òg kommunane Sauda, Hjelmeland, Strand, Forsand, Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy. 

Museets nettside

Guggedalsloftet-nedre-del-Foto-Bygg-og-Bevar

Beitskiene omkring døren i loftets nedre del er dekorert med tauslagsmønster og tungeborder. Tømret smalner forsiktig mot beitskiene. Sannsynligvis har loftet hatt innebygget svalgang. Foto: Bygg og Bevar

Guggedalsloftet-ovre-del-Foto-Bygg-og-Bevar

Den øvre delen av loftet er også den eldste. Her er det vakkert dekorerte beitskier med søyler inspirert av steinarkitektur. Tømmeret har en lang avsmalning mot beitskiene og er dessuten rikt dekorert. Foto: Bygg og Bevar

Detalj-av-Guggedalsloftet-paa-Kolbeinstveit-Foto-Bygg-og-Bevar

Dendrokronologiske undersøkelser viser at de øvre delene av Guggedalsloftet er bygget omkring 1281! Lenge før svartedauden. Nedre del av loftet er antakelig fra 1400-tallet. Foto: Bygg og Bevar

Kolbeinstveit-eldhus-Foto-Bygg-og-Bevar

Stabburet til venstre er flyttet til museet, mens eldhuset til høyre er blant de opprinnelige bygningene på gården. Foto: Bygg og Bevar

Kilde

  • Folk i Ryfylket, Ryfylkemuseet 2004
  • Ryfylkemuseets nettsider: https://ryfylkemuseet.no