Helgesensgate 78, Tøyen i Oslo

Under andre verdenskrig opphørte nærmest all boligbygging i landet. I samme periode gjennomførte en rekke arbeidsledige arkitekter, ingeniører og psykologer en undersøkelse av boligstandarden i byens førkrigsleiligheter. Denne undersøkelsen ble grunnlaget for en ny standard for etterkrigstidens sosiale boligreisning. 

Standarden for en ny boligbygging

Den norske modellen ble leiligheter på rundt 70 kvm, med to soverom, kjøkken og moderne bad. Riktignok ble langt fra alle leiligheter bygget i denne størrelsen. Man vektla lys, luft og høyere leilighetsstandard. Den første blokken som ble oppført etter disse prinsippene var Helgesensgate 78 på Tøyen, tegnet av arkitekt Jens Selmer i regi av OBOS (Oslo Bolig- Og Sparelag). Faktisk som et av OBOS sine første prosjekter. En nyvinning i blokken var egne bad, balkonger og ikke minst rasjonelle kjøkken og vaskemuligheter, perfekt for den moderne familien. Den ble bygget i en tid med ekstrem boligmangel. I 1947 var 26000 mennesker registrert boligsøkende ved leiegårdskontoret i Oslo, i de to årene siden krigen ble det imidlertidig bygget bare 237 leiligheter. 48 av disse i Helgesensgate 78.

Helgesensgate 78  

Helgesensgate 78 er en frittstående boligblokk med to og treroms leiligheter. Blokken har et nøkternt uttrykk som er typisk for etterkrigsmodernismen. Den er bygget i fire etasjer med saltak uten takutstikk i gavlene.  Den har seks inngangspartier og teglsteinsfasaden er slemmet. Vinduene har to fag og trappeoppgangene har et vertikalt felt med vinduer, som avsluttes med et gavlfelt på taket. Fra trappegangen er det også tilgang til luftebalkonger som var konstruert for klestørk. På bakfasaden mot grøntområdet er det større balkonger, som også er noe inntrukne for mer privatliv. Blokkene på Tøyen er lagt som parallelle lamellblokker med store arealer mellom bygningene.    

Jens Selmer skrev om prosjektet sitt i Byggekunst både i 1946 og i 1948. Gjennomgående er interessen for praktiske løsninger, som antakelig er rester fra boligundersøkelsene har deltok i under krigen. I byggekunst skriver han om baderommet med en spesiell vaskekum. Dessuten en dør mellom baderommet og kjøkkenet for å rasjonalisere husmorens arbeide. Vinduene ble plassert lavt, slik at de kunne pusses utvendig og innvendig, mens man sto på gulvet. Kjøkkenet hadde plass til å spise, samtidig som det var mer skapplass enn man tidligere anså som nødvendig. Entreen var dessuten utstyrt med ventilerte skittentøyskap. Ill: Jens Selmer 

Som den første blokken bygget etter de nye prinsippene for sosial boligbygging og som en del av den store boligreisningen i Oslo etter krigen, er Helgesensgate 78 på Byantikvarens gule liste som kommunalt listeført.

Oppussing – blokken bli satt i stand

Blokken er i hovedsak godt bevart, men i 2024 ble det gjennomført en større rehabilitering. Den gamle slemmingen på fasaden var nedslitt av påkjenninger fra klima og trafikk. Dessuten var det tidligere utført en del reparasjoner med bruk av feil materialer. Vinduer fra nyere dato og balkonger med store skader måtte også utbedres.

På fasaden ble gammel slemming fjernes og en ny av KS mørtel ble påført, med samme naturlige farge som den opprinnelige. Enkelte balkonger hadde armeringsskader som medførte risiko for å skade forbipasserende. Armeringen ble rustbehandlet og overflaten på balkongene dekket med ny membran. Fallet på flere balkonger var også feil. Vann samlet seg på midten uten avrenning og noen steder rant den mot ytterveggen. Mot Finnmarksgata har blokken en rekke karakteristiske luftebalkonger med tilgang fra trappeoppgangen. Her ble brystningen erstattes med kopier av de originale. Det er en metallplater med kort sinusprofil, malt i den originale rosafargen. Balkongene hadde opprinnelig en høyde som ikke er tilstrekkelig for dagens krav, derfor ble det montert nytt rekkverk. Nye takrenner og nedløp ble også montert. Kopier av de originale vinduene erstattet vinduer fra 70-80-tallet. Trappeløpene har belysning fra vinduer som går i blokkens høyde. Disse er originale. Inngangspartiene kunne av økonomiske årsaker dessverre ikke tilbakeføres. Opprinnelig har det vært teakdører med raster av trelister, i dag er de erstattet av nyere ståldører.

Et hjem – et kulturmiljø – en ressurs

I alt bor omkring 24 % av husholdningene i blokk, og en stor andel av landets blokker ble bygget i etterkrigstiden. Det er med god grunn, i 1946 regnet man med et underskudd på 140 000 boenheter, ca. 18 % av boligmassen. En av de viktigste oppgavene etter krigen var derfor å skaffe folk tak over hodet og en forbedret boligstandard. Boligbyggerlag som OBOS, Bergen og Omegn Boligbyggerlag og Boligbyggerlaget Usbl kom til å spille en viktig boligpolitisk rolle. I Oslo var det er viktig samarbeid mellom kommunen, husbanken og OBOS som muliggjorde en storstilt utbygging. Ikke minst fikk boligene en høyere standard enn tidligere. For mange innflyttere var det en stor oppgradering i levestandarden å få eget bad og wc og ikke minst fasiliteter for et moderne familieliv med egne soverom og vaskemuligheter. Dette er de boligsosiale retningslinjene som ble utarbeidet under krigen og retningsgivende for hvordan boligstandarden skulle bli i Norge. I dag forvalter OBOS 250 000 boliger.

Boligblokker rives sjelden. Derfor er mange steder i Norge fortsatt preget av blokker som er reist i de første etterkrigsårene. I dag forvalter OBOS 250 000 boliger, noen av dem er i Helgesensgate. Med en stor og variert portefølje medfører stort ansvar, ikke bare for de som bor der, men også for å ta vare på byens varierte bygningsmasse. Helgesensgate er bevaringsverdig for byen og krever innsats for å ta vare på kvalitetene i en nøktern etterkrigsmodernisme. Den lille dekoren som finnes, er subtil og funksjonell. Lamellblokkene i området ligger med god avstand til hverandre og det er anlagt store grøntarealer i området. Leilighetene i Helgesensgate er like populære nå som i 1946. Blokken har hatt 80 år med inn og utflytting, og mange nye år er i vente. Det er fremtidens ressurs, for mennesker og klima