Utvendig isolering av vegg av bindingsverk
Slik kan du isolere en vegg av bindingsverk på utvendig side
Om tiltaket
- Tiltaket reduserer varmetapet gjennom veggen
- Veggkonstruksjonen blir varmere
- Kledningen blir kaldere
- Husets proporsjoner endres
Hva kan man isolere med?
- Isolasjonsplater eller isolasjon på rull
- Løs isolasjon som blåses inn bak vindtettplater
- Trefiberisolasjon, linullisolasjon, hampisolasjon, celluloseisolasjon eller mineralull
Man kan bruke en rekke ulike typer isolasjon. Det viktige er at man følger den enkelte produsents anbefalinger og systemer. For eksempel vil noen produsenter kreve at man bruker en dampsperre på varm side for å forhindre fukttransport gjennom isolasjonssjiktet. Hvilken løsning man velger avhenger dessuten av klimatiske forhold.
Hvordan kan man isolere?
En del vegger av bindingsverk fra perioden før 1950 er helt uten isolasjon. På hver side av veggen er det gjerne ett eller to lag papp mellom to bordkledninger. I konstruksjoner fra 1940-årene kan man også finne reflekspapp, som har en blank side inn mot veggen for å øke isolasjonsevnen. I noen tilfeller kan hulerommene være isolert med sagflis, kutterspon, bølgepapp eller andre materialer. Mange bindingsverksvegger ble dessuten etterisolert på 1960-tallet, ofte med mineralull eller karbamidskum.
- Ta av kledningen, er det mulig bør den tas vare på og remonteres.
- Dersom den gamle veggpappen er tett bør den fjernes, særlig om det blåses isolasjon inn i hulerommet
- All panel kan fjernes og man kan i tillegg isolere hulerommet, alternativt kan man blåse inn isolasjon bak panellaget som står igjen når kledningen er fjernet.
- Sørg for at det ikke blir luftlekkasjer fra utsiden og inn i isolasjonssjikten, det reduserer effekten av isolasjonen. Tett godt ved overgang mot sokkel.
- Monter utfôring for å gi plass til utvendig isolering og monter isolasjon.
- Fest et vindsperreprodukt og vær nøye med å tette skjøtene hvor de klemmes mot utfôringene.
- Den utvendige kledningen må lektes ut slik at luftingen blir tilstrekkelig. Den gamle kledningen eller tilsvarende monteres.
- Det er viktig å sørge for at det ikke er lekkasjer av varm og fuktig luft fra innsiden og ut i isolasjonssjiktet.
Les mer om energisparing i bindingsverkshus
Viktig å huske på
Etterisolering av yttervegger er sjelden eller aldri lønnsomt hvis ikke man uansett er nødt til å skifte kledning. Tiltaket medfører ofte ekstrakostnader i forhold til utflytting av vinduer, samt grunnmur og takutspring.
Før man vurderer å etterisolere ytterveggene bør man ha gjennomført andre tiltak som etterisolering av etasjeskiller, utbedring av eksisterende vinduer, nye varmekilder, tettetiltak etc. Som regel vil slike tiltak være tilstrekkelig.
Ekspertens kommentar
Riksantikvarens veileder "Råd om energisparing i gamle hus"
Etterisolering av yttervegger har god effekt, men det kan endre husets fasader eller interiører slik at vi taper kulturhistoriske verdier. Etterisolering av vegger kan bli økonomiske svært kostbare holdt opp mot energisparegevinsten en får. Slike tiltak er derfor i praksis mest aktuelt på vegger der det uansett er behov for oppussing.
Vegger i eldre hus egner seg i mange tilfeller for etterisolering. Det er langt enklere å få gode løsninger i trehus enn i murgårder.
Tre er et organisk materiale som brytes ned av ulike skadeorganismer når temperatur og fuktforhold er gunstige. for eldre trekonstruksjoner som har stått i mange år under "naturlige" trekkfulle forhold, kan på få år utvikle store råteskader dersom den naturlige luftingen av konstruksjonen blir hindret gjennom feil utført tilleggs-isolering og tetting.
Ved etterisolering av yttervegg må man vurdere om det er behov for spesielle tiltak for å sikre god regnskjerming i overgangen mellom bygningsdeler.
Den utvendige kledningen, listverk, nedløp, hjørnemarkeringer, vannbord ned mor grunnmuren og gesimsdetaljer vil som regel gå tapt. De blir i beste fall erstattet av kopier, men i praksis er dette vanskelig fordi forholdet mellom bygningsdelene endres.
Laftevegger uten eksisterende utvendig panel vil endre karakter sterkt ved utvendig etterisolering.
Når vindussmygene blir dypere, vil det komme mindre dagslys inn i rommene.
