Utvendig isolering av reisverksvegger

Slik kan du etterisolere en reisverksvegg

Om tiltaket

  • Tiltaket reduserer varmetapet gjennom veggen
  • Veggkonstruksjonen blir varmere
  • Kledningen blir kaldere
  • Husets proporsjoner endres

 

Hva kan man isolere med?

  • Isolasjonsplater eller isolasjon på rull
  • Løs isolasjon som blåses inn bak vindtettplater
  • Trefiberisolasjon, linullisolasjon, hampisolasjon, celluloseisolasjon eller mineralull

Man kan bruke en rekke ulike typer isolasjon. Det viktige er at man følger den enkelte produsents anbefalinger og systemer. For eksempel vil noen produsenter kreve at man bruker en dampsperre på varm side for å forhindre fukttransport gjennom isolasjonssjiktet. Hvilken løsning man velger avhenger dessuten av klimatiske forhold.  

Tetting rundt svill reisverk.jpg

Hvordan kan man isolere?

I en reisverkskonstruksjon er det et hulerom bak den ytre kledningen. Det er ikke papp mellom hulerom og kledning, pappen er som regel montert direkte på planken i reisverket. Hulerommet kan være rundt 2,5-4,5 cm. Det er ikke anbefalt å fylle dette hulerommet med isolasjon. Hvis man blåser inn isolasjon i hulerommet vil kald luft trenge inn og redusere effekten på grunn av manglende vindtetting. Det vil heller ikke bli tilstrekkelig lufting bak kledningen noe som kan føre til fuktskader. 

  1. Fjern den eksisterende kledningen. Man bør vurdere om den gamle pappen som sitter på planken må fjernes eller ikke. I noen tilfeller kan den være damptett og stoppe fukt på et ugunstig sted i veggen.
  2. Når kledningen er demontert er det god anledning til å sjekke veggens tilstand. Eventuelle skader må utbedres og årsaken til dem kartlegges.
  3. Hulerommet fylles med isolasjon og det lektes ut for ytterligere isolasjon. Husk at mer isolasjon fører til at forholdet mellom ytterveggen og takutspring/grunnmur endres. De første 50-100 mm med isolasjon har størst effekt.
  4. Dersom man fôrer ut og isolerer med 10 mm bør man krysslegge to utfôringer og benytte tilsvarende to lag med isolasjon.
  5. Utenpå isolasjon legges en ny vindsperre med tette skjøter. Det er viktig å tette godt ved veggfoten. Vindsperren bør brettes rundt den nye utfôringen og klemmes på den gamle bunnsvillen.
  6. Den utvendige kledningen må lektes ut slik at luftingen blir tilstrekkelig. Den gamle kledningen eller tilsvarende monteres.
  7. Det er viktig å sørge for at det ikke er lekkasjer av varm og fuktig luft fra innsiden og ut i isolasjonssjiktet. 

Les mer om energisparing i bindingsverkshus

 

Viktig å huske på

Etterisolering av yttervegger er sjelden eller aldri lønnsomt hvis ikke man uansett er nødt til å skifte kledning. Tiltaket medfører ofte ekstrakostnader i forhold til utflytting av vinduer, samt grunnmur og takutspring. 

Før man vurderer å etterisolere ytterveggene bør man ha gjennomført andre tiltak som etterisolering av etasjeskiller, utbedring av eksisterende vinduer, nye varmekilder, tettetiltak etc. Som regel vil slike tiltak være tilstrekkelig. 

Ekspertens kommentar

Riksantikvarens veileder "Råd om energisparing i gamle hus"

Etterisolering av yttervegger har god effekt, men det kan endre husets fasader eller interiører slik at vi taper kulturhistoriske verdier. Etterisolering av vegger kan bli økonomiske svært kostbare holdt opp mot energisparegevinsten en får. Slike tiltak er derfor i praksis mest aktuelt på vegger der det uansett er behov for oppussing.

Vegger i eldre hus egner seg i mange tilfeller for etterisolering. Det er langt enklere å få gode løsninger i trehus enn i murgårder.

Tre er et organisk materiale som brytes ned av ulike skadeorganismer når temperatur og fuktforhold er gunstige. for eldre trekonstruksjoner som har stått i mange år under "naturlige" trekkfulle forhold, kan på få år utvikle store råteskader dersom den naturlige luftingen av konstruksjonen blir hindret gjennom feil utført tilleggs-isolering og tetting.

Ved etterisolering av yttervegg må man vurdere om det er behov for spesielle tiltak for å sikre god regnskjerming i overgangen mellom bygningsdeler.

Den utvendige kledningen, listverk, nedløp, hjørnemarkeringer, vannbord ned mor grunnmuren og gesimsdetaljer vil som regel gå tapt. De blir i beste fall erstattet av kopier, men i praksis er dette vanskelig fordi forholdet mellom bygningsdelene endres.

Laftevegger uten eksisterende utvendig panel vil endre karakter sterkt ved utvendig etterisolering.

Når vindussmygene blir dypere, vil det komme mindre dagslys inn i rommene.

;
;