Hvorfor etterisolere ytterveggene

• Hvis man allikevel skal bytte kledning på huset kan det være lønnsomt å etterisolere ytterveggene
• Dersom andre energieffektiviseringstiltak ikke har vært tilstrekkelig kan etterisolering av ytterveggene være et aktuellt tiltak

Hvordan isolerer man?

1. Først ble kledningen forsiktig demontert. Bordene som kunne gjenbrukes ble tatt vare på. 

2. Det ble gjort en grundig tilstandsanalyse av tømmerveggen. Skader og skadeårsaker ble utbedret

2. Huset hadde tidligere blitt etterisolert. Det opprinnelige stenderverket med dimensjoner 98 x 48 mm fra 70-årene ble rettet opp. Senteravstanden mellom stenderne var opptil 60 cm. Det ble slått på tynne lekter på siden av stenderne.

3. Ettersom huset tidligere var etterisolert var det ikke behov for å kompensere med utbyggingen av grunnmmur og takutspring.

4. Lektene på stenderverket ble trukket såpass langt inn at man fikk en luftespalte på 3 cm etter at asfaltplatene ble festet i lektene mellom stenderne. På steder hvor det var vanskelig å tette tilstrekkelig med asfaltplatene ble det brukt vindsperreduk og teip for vindtetting. Det ble også dyttet med ull, særlig rundt vinduskarmer og dører.

5. Etter montering av asfaltplater ble det blåst inn celluloseisolasjon. Veggene hadde helling utover, så tykkelsen på isolasjonssjiktet ble mellom nærmere 0 og 7 cm.  Utfordringen med en lekteavstand på 60 cm er at det finnes en fare at platene kan bule ut på midten. Man var derfor nøye med at det ble blåst inn med riktig trykk. Noen steder ble det lagt inn en løs lekt under kledningen for å hindre utbuling.

6. Kledningen ble remontert og erstattet av bord med tilsvarende kvalitet hvor det var nødvendig. Avslutningsvis ble kledningen malt med linoljemaling. 

Ved etterisolering av ytterveggen er det viktig å sørge for at kledningen luftes. Ettersom varmetapet innenfra minskes, vil kledningen bli noe kaldere. For å sikre at kledningen tørker opp, lages en luftespalte mellom kledning og vindsperre.

Ekspertens kommentar

Riksantikvarens veileder "Råd om energisparing i gamle hus"

Etterisolering av yttervegger har god effekt, men det kan endre husets fasader eller interiører slik at vi taper kulturhistoriske verdier. Etterisolering av vegger kan bli økonomiske svært kostbare holdt opp mot energisparegevinsten en får. Slike tiltak er derfor i praksis mest aktuelt på vegger der det uansett er behov for oppussing.

Vegger i eldre hus egner seg i mange tilfeller for etterisolering. Det er langt enklere å få gode løsninger i trehus enn i murgårder.

Tre er et organisk materiale som brytes ned av ulike skadeorganismer når temperatur og fuktforhold er gunstige. for eldre trekonstruksjoner som har stått i mange år under "naturlige" trekkfulle forhold, kan på få år utvikle store råteskader dersom den naturlige luftingen av konstruksjonen blir hindret gjennom feil utført tilleggs-isolering og tetting.

Ved etterisolering av yttervegg må man vurdere om det er behov for spesielle tiltak for å sikre god regnskjerming i overgangen mellom bygningsdeler.

Den utvendige kledningen, listverk, nedløp, hjørnemarkeringer, vannbord ned mor grunnmuren og gesimsdetaljer vil som regel gå tapt. De blir i beste fall erstattet av kopier, men i praksis er dette vanskelig fordi forholdet mellom bygningsdelene endres.

Laftevegger uten eksisterende utvendig panel vil endre karakter sterkt ved utvendig etterisolering.

Når vindussmygene blir dypere, vil det komme mindre dagslys inn i rommene.