Tiltak - Erfaringer

Å la store deler av huset stå urørt når du skal få et varmere hus er både en bevaringsstrategi og en fremgangsmåte for å oppnå et bærekraftig hus. Bjørge ønsket et miljøvennlig og energieffektivt hus, samtidig som han ville beholde originaliteten til reisverkhuset fra 1935. Med god planlegging har han nå et hus hvor strømforbruket er på passivhusnivå.

Arkitekt Ragnhild Dietrichson deler i denne artikkelen sin erfaring med etterisolering av en tømmerbygning på Sunnmøre med hampisolasjon.

Eierne av et tømmerhus fra 1850-tallet hadde et kaldt hus med fuktskader. De ønsket å etterisolere for å få bedre bokomfort og lavere strømregninger. Samtidig ville de bevare husets utseende med originale vinduer, kledning og tilnærmet samme proposjoner mellom vegg og takutstikk, samt vegg og grunnmur. Men først måtte omfattende skader utbedres.

Eieren av en arbeiderbolig fra 1860 ønsket et varmere hus. Samtidig var hun opptatt av å bevare husets karakter og stil. For å gjøre riktige utbedringer må arbeidet planlegges godt. Aller først er det viktig å bli kjent med huset sitt.

• Lagerbygning på bryggen i Bergen
• Byggeår: ca 1769
• Konstruksjon: Laft med sperretak
• Prosjekt: Skadeutbedring, etterisolering av yttervegger og tak

Oppussing av en 120 år gammel sveitservilla i sterkt forfall kan skje uten at kulturarven ofres, mente materstudenter ved NTNU, og fikk Statsbyggs pris for fremragende arkitektarbeid. Opprusting for 50 millioner kroner er så vidt i gang, og byr på utfordringer.

• Byggeår: 1938
• Arkitekt: Georg Greve
• Stil: Funksjonalistisk
• Vegger: Plasstøpt betongkonstruksjon med utvendig puss, 5 cm treullsement og gassbetong på innsiden. Etterisolert på utvendig side med 200mm mineralull
• Tak: Flatt tak. Ca. 350 cm innblåst isolasjon på øvre betongdekke under en oppforet konstruksjon av tre. 
• Vinduer: Flyttet ut sammen med isolasjonssjiktet

Tømmerhytta på Dagalifjell skulle etterisoleres utvendig og få ny kledning. Valget falt på treullisolasjon for å slippe fuktsperre inne.

Vonens hus er hovedbygningen på Dale gård i Sogn- og fjordane. Den eldste delen av huset stammer fra 1688 og i 1978 ble bygningen fredet. Huset er tidligere etterisolert i to omganger, først på 1960-tallet og deretter i -70 årene. Dessverre førte inngrepene til skader på huset. Vi skal se hvordan disse ble utbedret og hvordan bygningen ble etterisolert på en riktig måte.

Etterisolering av bindingsverksvegg med plater og innblåsing. Hus fra 1850 på Vestlandet.