Veileder for tilgjengelighet til verneverdig bebyggelse i Oslo er et viktig bidrag til Byantikvarens arbeid med kulturminner og universell utforming. Veilederens målgruppe er private tiltakshavere, arkitekter, kommunale forvaltere av verneverdige bygninger og kommunale etater, som Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten.
Historiske bygninger gir mennesker tilhørighet og identitet, og utgjør viktige kvaliteter for samfunnet vårt. Byantikvarens oppgave er å ta vare på disse bygningene, og med det sørge for at både dagens og fremtidens generasjoner kan ta del i disse kvalitetene.
Hovedperspektivet i veilederen er derfor den antikvarisk-faglige diskusjonen, der målet er å se på utfordringer og muligheter som oppstår i avveiningene mellom vernehensyn og tilgjengelighet til kulturminner. Avveiningene blir belyst gjennom eksempler med utgangspunkt i hva som er blitt gjort til nå. Eksemplene, i hovedsak fra bymiljøer i Oslo, er bygd opp etter et skjema der endringene vurderes med enkle symboler.
Tegnet :-) indikerer en generelt god løsning, mens tegnet :-( indikerer at løsningen har svakheter. Eksemplene er utarbeidet for å skape faglige diskusjoner ut fra et tilgjengelighetsperspektiv. De er dermed ikke Byantikvarens konklusjon, men heller begynnelsen på etableringen av et kunnskapsgrunnlag.
Veileder for tilgjengelighet til verneverdig bebyggelse i Oslo er delt opp i fire deler.
Del 1 gir en kort beskrivelse av verdigrunnlaget bak universell utforming og tilgjengelighet, og av denne veilederens avgrensning i forståelsen av tilgjengelighet. I tillegg gis en kort beskrivelse av tilgjengelighetens avgrensning i forhold til vern.
Del 2 etablerer det faglige vurderingsgrunnlaget, både når det gjelder vernevurderinger generelt, og forståelsen av viktige antikvariske prinsipper i vurderingen av tilgjengelighetstiltak.
Del 3 viser eksempler der både kunnskapen fra del 1 og 2 blir diskutert. Hvert kapittel innledes med utfordringer og mulige løsninger fra et antikvarisk perspektiv.
Del 4 beskriver lovverk og saksbehandlingsregler, der spesielt Byantikvarens, men også Plan- og bygningsetatens og Bymiljøetatens, roller blir belyst. Til slutt gis en oversikt over kilder som er brukt i veilederen.
