De ulike landskapsvernområdene rundt nasjonalparken har sine særtrekk, men er likevel nært beslektet, både ut fra naturgitte og historiske forhold. Det er derfor naturlig å se på området som en helhet. Formålet med å ha en felles formingsveileder er at den skal gi en bedre forståelse for helheten innen verneområdet når det gjelder bygningsmiljøet og de verneverdiene dette representerer.
Til tross for store likheter, så finner vi også noen ulikheter fra den ene bygda til den andre. Dette er særpreg som det er viktig å ta vare på, nettopp for å synliggjøre lokale varianter av den felles byggeskikken. Hovedtyngden av bygningsmassen som ligger innenfor verneområdene er i kommunene Tolga, Os, Holtålen og Midtre Gaudal. De fleste eksemplene i denne veilederen er derfor hentet fra disse områdene.
Det ble utarbeidet kommunevise byggeskikkveiledere i tiden etter vernevedtaket i 2001. Disse veilederne, samt Sør-Trøndelag fylkeskommunes veileder ”Nybygging i seterlandskap” er lagt til grunn for denne felles veilederen.
En felles byggeskikkveileder er ment å være et hjelpemiddel til å forstå den lokale byggeskikken i Forollhogna-området, både for de som har eiendommer innenfor verneområdene og for vernemyndighetene. Veilederen vil også kunne brukes for de seterområdene som ligger utenfor selve verneområdene i de aktuelle kommunene. Noen av eksemplene er derfor hentet utenfor verneområdene.
Å tilrettelegge for fortsatt bruk av området og bygningene, basert på god innsikt i tradisjonene, er det viktigste virkemiddelet vi har for å oppnå formålet med vernet.
Denne veilederen er ment å være et hjelpemiddel i alle saker som berører bygningene innenfor verneområdet, enten det gjelder spørsmål om vedlikehold, reparasjon, istandsetting, tilbygg, restaurering, rekonstruksjoner, bruksendring eller oppføring av nye bygninger (se ordforklaringer s. 56)
Det er verneforskriftene med tilhørende forvaltningsplaner som gir rammer for hva som tillates innenfor det enkelte verneområdet.