Sørlandsbyene har blant annet det til felles at de ikke er spesielt store, og heller ikke spesielt gamle. Til
gjengjeld er de tettbygde og vendt mot havnen og havet. Flekkefjord fikk bystatus først i 1842. Byen er
som sørlandsbyer flest en selvgrodd affære – det er ikke kongebud som har gjort at byen kom til å ligge
nettopp her, men naturgitte og konjunkturmessige betingelser. Flekkefjord vokste frem på grunn av de gode
havneforholdene og den sentrale beliggenheten i forhold til et omland som var rikt på ressurser, først og fremst
tømmer.
Gjennom de århundrene som det har vært bymessig bebyggelse i Flekkefjord, har stedet spilt mange og
til dels svært forskjellige roller. Flekkefjord har vært kirkested (dagens bykirke ligger på samme sted som
middelalderens Nes kirke), utførselshavn for trelast, sildeby, jernbaneby og industriby – for bare å nevne noe.
Og hele tiden har byen vært forbundet med begivenheter, åndsliv og trender ute i verden. Dette preger ikke
minst arkitektur og byggeskikk.
Kristiansand, 28. mai 2010
Frans-Arne Stylegar
fylkeskonservator
