Vedlikehold av ytterdører

I likhet med vinduer er materialene i gamle dører ofte førsteklasses. Alt for mange dører er skiftet ut i den tro at de var utslitt, mens det egentlig bare var små reparasjoner, justeringer og maling som var nødvendig. Denne artikkelen omtaler i første rekke fyllingsdører (ramtredører). Endel av rådene kan også anvendes på labankdører og panelte dører.

Forebyggende tiltak

De viktigste forebyggende tiltak er å beskytte døra mot langvarige fuktpåkjenninger og å sørge for at døra er lett å åpne og lukke. En dør som «tar» i karmen blir utsatt for unødige belastninger i sammenføyninger, hengsler og beslag ved bruk.

Skader og skadeårsaker

Konsentrerte fuktpåkjenninger er den vanligste skadeårsaken. Nedre del av dørblad og karm er naturlig nok mest utsatt. En vanlig måte å kontrollere råte på er å stikke i utsatte deler med spiss kniv eller syl. Er det fast motstand 2-3 mm inn, er treverket av god kvalitet.

Tre sveller i fuktig vær og krymper i tørt. Hvis treets naturlige bevegelser hindres kan treverket sprekke. Det er f.eks. ganske vanlig at fyllingsdører har sprekker fordi fyllingene ikke lenger kan bevege seg uhindret. Døra kan også «slå» seg. Setninger i huset kan også fort bli merkbare ved at dørbladet kiler seg fast i karmen.

Overflatebehandling

Malte dører har av og til en patina det kan være ønskelig å beholde. Da kan man la være å behandle døra. Dette kan være forsvarlig hvis døra er skjermet mot sol og nedbør. Er døra mer værutsatt, og man både ønsker å vedlikeholde og beholde dørens patina, kan man forsøke å stryke den med en blanding av 1 del kokt linolje og 1 del White spirit. Da tilføres nedbrutt maling noe bindemiddel som forsinker videre nedbrytning. Skal man male døra, må det brukes linoljemaling, selv om døra i en periode har vært malt med alkyd. Malingarbeidet innebærer skraping i vedretning, vasking med salmiakkvann, skylling, flekkgrunning på bart treverk og et sluttstrøk over det hele. Ikke fjern mer maling enn nødvendig. Bruk bare håndskrape. Man må aldri brenne av, lute eller sandblåse for å fjerne maling på gamle bygninger. Selv med mye løs maling på dør og omramming, bør det sitte igjen noen felter med gamle malinglag, slik at døras fargehistorie beholdes. Det må ikke sparkles. Bruk heller linoljekritt for å tette sprekker.

Les mer om tradisjonell overflatebehandling

Justering av døren

Hvis døra er vanskelig å åpne eller lukke fordi dørbladet «tar» i karmen, må man finne årsaken. Løse hengsler må strammes til. Er skruehullene dårlige, kan man forsøke å øke dimensjonene på skruene, ellers må hullene bores ut, plugges og hengslene skrues inn på nytt. Hvis hengslene er spikret til karmen og spikrene har løsnet kan man gjøre tilsvarende - bore ut og plugge.

Smidd spiker må i så stor grad som mulig benyttes om igjen. Er hengslene svært gamle og man ikke ønsker å gjøre inngrep i dem, kan man eventuelt supplere med et nytt diskré hengsel i tillegg til de gamle. Hvis døra subber på grunn av slitte hengsler, legges det inn mellomringer i hengslene. Spander også en dråpe olje. Dersom karmen er blitt skjev som følge av setninger i huset, er det vanlig å høvle noe av dørbladet. Noe mer arbeidskrevende, men en mer skånsom metode kan være å justere karmen. Ta listverket rundt karmen forsiktig av ved hjelp av kiler av eik eller lignende. Undersøk om det er plass til å løfte karmen. Sag så over karmens innfestinger til veggen og kil oppunder karmen der den er sunket. Trekilene sikres med spiker og listverket settes på plass. Hvis det er selve dørbladet som siger må døra helst tas fra hverandre og settes sammen på nytt med limte hjørner.

Utbedring 

Trekk

Sett tetningslister på karmen. Man må være forberedt på å prøve seg noe fram, eventuelt bruke tetningslister i forskjellig tykkelse. En alternativ løsning er å montere smale anslagslister i karmen som tetningslisten festes på. Det kan også være aktuelt å forbedre vindtettingen rundt karmen.

Vindskjevhet

Selv om det er benyttet spesielt utsortert materiale da døra ble laget hender det at dørbladet er blitt vindskjevt. Det finnes flere måter å rette opp dette på. Listverket demonteres forsiktig som beskrevet ovenfor og karmen justeres slik at den passer til dørbladet. Hengselsiden må fortsatt være i lodd. Ved denne metoden vil karmen bli skjevstilt i forhold til veggliv. Alternativt kan man slå inn kiler i dørbladets ramtre, eller frese ut spor i tre av døras sidekanter og lime inn lister mens døra holdes i plan med karmen. Dette er vanskeligere å få til og krever en god håndverker.

Råteskader

Råte i ramtreet kan repareres uten at døra tas fra hverandre. Lokale råteskader i ytre del av ramtreet kan repareres ved å spunse inn nytt virke. Bruk noe tid på å finne fram til virke av høy kvalitet, eksempelvis tettvokst og malmen furu. Hvis hele deler av ramtreet må skiftes ut, kreves det en god håndverker. 

Sprekker

Sprekker i en fylling kan skyldes at denne ikke lenger kan krympe og utvide seg fritt, fordi den har kilt seg fast eller blitt malt fast i ramtreet. I visse tilfelle kan fyllingen ha krympet så mye at det har blitt en permanent sprekk mellom den og ramtreet. For å reparere slike skader må døra tas fra hverandre. Dette arbeidet må overlates til en flink snekker.

Annet

Platebeslåtte dører

Av og til er gamle fyllingsdører «modernisert» med platekledning på begge sider, Undersøk derfor «glatte» dører nøye før de eventuelt skiftes ut. Det er langt enklere og rimeligere å restaurere en slik dør enn å få laget en ny kopi.

Varedører

I enkelte tilfeller kan det også monteres varedør for å beskytte den gamle døra og for å gi bedre tetthet mot vær og vind. Gamle ytterdører slår innover og da må varedøra naturlig nok slå utover. En utvendig varedør kan være aktuelt å benytte på bygninger høst og vinter, eller på bygninger som ikke er i daglig bruk.

Nye låser

Ikke skift ut gamle låser selv om de fungerer dårlig. Låskasser og beslag er viktige historiefortellende og dekorative deler av døra. La dem sitte på og suppler heller med en ny sikkerhetslås med minst mulig eller intet nøkkelskilt. Det finnes moderne låser som nokså diskré kan innpasses i en gammel dør. Det er også fullt mulig å restaurere den gamle låsen eller oppgradere den.

Litteratur

T. Drange, H.O. Aanesen, J. Brænne: Gamle trehus.

Oslo 1992. Hjemmets vedlikehold.

Teknisk forlag a/s 1956. S. Thurell: Vård av trähus, Natur och kultur, 1993.

Informasjonsbladet omhandler vedlikehold og utbedring av mindre skader på ytterdører. Det er utgitt i samarbeid mellom Norsk Kulturarv og Riksantikvaren. Bladet inngår både i Norsk Kulturarvs håndbok om vedlikehold av trehus og i Riksantikvarens informasjon om kulturminner. En betydelig økonomisk bidragsyter til arbeidet har vært American Express Filantropiske Fond

Første gang utgitt 1996 Revidert 2004