Alfred Mikkelsen

(1886 - 1962)

Hvem var Alfred Mikkelsen og hans smeder?

Alfred Mikkelsen ble født på Avaldsnes på Karmøy i 1886. Han kom i lære i en bondesmie på Jæren og drev som vogn- og hovsmed til han fikk sitt svennebrev. I 1910 kom han til hovedstaden der han ville lære seg finere gitter-arbeid med fremstilling av blad og roser til dekorative mønster. Han kom tidlig i kontakt med smedmester C. F. Andersen og hans arbeider på Camilla Collett og Nordraak-monumentene. Mikkelsen var overveldet og imponert over håndverket som han forstod var av første klasse. Dette ble en enorm inspirasjon for ham.

I 1916 kom han til Carl Bilgreis’ verksted i Malmøgaten 8 der han på anbefaling av C. F. Andersen skulle hjelpe unge Karl Bruno Bilgrei i gang med driften etter farens bråe bortgang. Mikkelsen ble på verkstedet i 12 år, og det var der han begynte å utføre arbeider for Gustav Vigeland. Vigeland var så fornøyd med hans arbeid at han «headhunted» ham som førstesmedmester til sin nye smie i 1928.

Mikkelsen ble offisielt ansatt som førstesmedmester 1. juni 1928 av Fontene-komitéen. Kontrakten var at han skulle utføre Hovedportalen til parken under Vigelands ledelse. Mikkelsen trengte assistenter, og utover året ble hjelpesmed Harald Hansen og håndlangerne Harald Laland og Finn Østberg ansatt. De ble alle i smia i 25 år.

Etter at smia ble opprettet, tegnet Vigeland alt på millimeterpapir i målestokk 1:10. Smedene forstørret motivene, Vigeland godkjente de korrigerte resultatene, og smedene kopierte så de godkjente tegningene på kalkér-papir. Vanligvis smidde de etter disse tegningene.

Nye smieteknikker, autogen sveising

I 1945 skrev Mikkelsen en artikkel i «Tidsskrift for sveising og skjæring» der han beskriver den nye tid, og de nye sveiseteknikker innen faget. Han forteller:

"Skal jeg si noe om sveisingen i kunstsmiingens tjeneste i forbindelse med Hovedportalen, så må jeg heller stille spørsmålet; var det i det hele tatt mulig å oppnå et så vidt godt resultat uten sveiseapparatet? Mange detaljer ville fått et annet utseende, - ja arbeidet hadde i mange tilfeller måtte legges helt om hvis vi ikke kunne ha benyttet sveising. For ikke å snakke om den større styrke en kunne oppnå, særlig på de tynne dimensjoner."

I et avisintervju i Aftenposten 3. juli 1942 sier overingeniør Schach i Oslo kommune følgende:

"Jeg har ikke meget jeg skulle ha sagt når det gjelder selve arbeidet. Det taler for seg selv.Betrakt det, se nøye på det og reflekter. Hver fuge gjemmer en tanke, hver blokk taler sitt overbevisende språk. Når portene vinger om sine tapper, og de tusener kilo jern på hver side lydløst, uten å knurre, bringes tilbake til sin matematiske utgangsstilling bare ved et lillefingers trykk, når lyktene skinner uten at man kan finne hvorfra de får sin energi, og når solen, den ubarmhjertigste av alle feilfinnere, kaster sitt kritiske streiflys over flatene, - da forteller dette arbeidet sitt tause språk om hvordan ånden og hånden her har forenet seg i  felles bestrebelse for å nå det fullkomne. Og fullkomment er det, for så vidt det ikke kan gjøres bedre."

I samme intervju ble Mikkelsen spurt om det var norsk jern som ble brukt?

«Ja, til den store porten brukte vi spesielt kvalitetsjern valset på Spikerverket. Ellers brukte vi også svensk jern.

Hvilke redskaper har vært flittig brukt? Baufilen har vært brukt mye. Alt er håndarbeid, og etter at tingene er smidd har vi pusset med meisel og fil.»

Hovedportalen og egen smie

I april 1926 hadde Vigeland tegninger klare til Hovedportalen mot Kirkeveien.

Ved et bystyrevedtak ble det bestemt at den skulle lages, og 3. oktober 1927 tilbød Oslo Sparebank å stå for finansieringen. Dette ble startskuddet for opprettelsen av egen smie på Frogner. Vigeland ønsket full kontroll og daglig kontakt med smedene.

Smijerns-arbeidene i parken er kunst av internasjonalt format. For å beskrive dem må superlativene benyttes:

• Et praktfullt monumentalt verk
• Hovedportalen og de vakre figurportene rundt monolittplatået danner en komplett helhet.
• Et enestående håndverk
• Et banebrytende arbeid innen smijerns-teknikker
• Et usedvanlig samarbeid mellom smed og kunstner.

Oslo rådhus 

Etter Vigelands død hentet andre institusjoner hjelp fra smia, blant annet Oslo Rådhus, Parkvesenet og Byantikvaren.

Alfred Mikkelsen slet med dårlig helse, men han stod løpet til smia ble nedlagt i 1952.

Han gikk bort i 1962.