Potteplanter før i tiden
I dag har de fleste av oss en potteplante eller to eller ti i huset, men slik har det ikke alltid vært. Stueplanter ble først vanlig blant folk flest på slutten av 1800-tallet.
Selve potteplantekulturen går trolig helt tilbake til klassisk oldtid der man dyrket potteplanter utendørs i middelhavsklima. Mange av våre kjente og kjære stueplanter ble introdusert i klostrene for 1000 år siden. Etter hvert ble potteplanter populært blant de rikeste i samfunnet, ved slott og herregårder.
På slutten av 1600-tallet begynte man å bygge orangerier for overvintring av eksotiske planter. Eksotiske planter som fiken, myrt oleander og sitrusplanter fra middelhavsområdene ble plantet ut om sommeren og tatt inn i orangeriet om vinteren.
Myrt er en plante med lange tradisjoner. I Norden har den tradisjonelt vært brukt i kranser og andre dekorasjoner, særlig i forbindelse med bryllup og begravelser. Foto: Mari Marstein/MiA - Museene i Akershus.
1700-tallet
Glass var kostbart og det var kun de rikeste som hadde råd til å bygge dette. Lystgårder, herregårder og slott hadde dessuten store vinduer som var ideelle for potteplanter.
På 1700-tallet startet man med å hente blomstrende planter i stuene på storgårder og lystgårder for så å plante dem ut igjen etterpå. De fleste hadde tilgang til leirpotter, de mest velstående glaserte blomsterpotter.
I magasinet Norske Hjem kan du lese om levende hjem med en historie, byggeskikk og arkitektur – alt fra husmannsplasser til herregårder.
Alt som gjør gamle hus så spennende!
Etter flere års erfaring med restaurering av egne hus savnet Kari-Marte og Tor Harald Frøyset et norsk interiørblad med fokus kun på eldre boliger.
Så da laget de et riktig godt et!
Kilder
"Oleander, myrt og balsaminer - stueplanter i fredete hus." Mari Marstein, Gamle Hvam Museum. Årringer, oktober 2008.
«Blomster i vinduet g jennom 200 år» Potteplanter i historiske omgivelser på Damsgård hovedgård. Astrid Matland, Vestlandske Kunstindustrimuseum, 1996. «Hager til lyst og nytte», Madeleine von Essen, Schibsted. 1997.
Heliotrop er kjent fra 1700-tallet. Ble brukt som potteplante på grunn av god duft. Tåler ikke frost. Foto: Wikimedia/Derek Ramsey
Vanlig pasjonsblomst kunne ses i vinduskarmen på 1700-tallet. En eviggrønn klatreplante med flotte blomster. Foto: Wikimedia
Marsviol. Hageplante som ble tatt inn i krukker på 1700-tallet. Dufter godt. Foto: Opplysningskontoret for planter og blomster.
1800-tallet
Først utover på 1800-tallet ble stueplanter mer vanlig. Men fremdeles var det de samme planetartene som ble brukt fram til 1840.
På midten av 1800-tallet ble flere nye arter og sorter introdusert på markedet. I 1852 kom den første håndboken i stell av potteplanter ut. Oslo fikk sin første blomsterbutikk i 1863. Bergen fikk blomsterbutikk først på slutten av århundret.
Rosengeranium har vært en populær potteplante siden første halvdel av 1800-tallet. Foto: Mari Marstein/MiA - Museene i Akershus
Levkøy ble brukt som potteplante på første del av 1800-tallet. Vakre og velduftende blomster. Foto: Mari Marstein/MiA - Museene i Akershus
Kamelia. Eviggrønn busk med nydelige blomster. Var populær både inne og i orangerier. Foto: Wikimedia Commons
Flittig-Lise ble en populær stueplante på midten av 1800-tallet. Den blomstrer nesten uavbrutt. Foto: Mari Marstein/MiA - Museene i Akershus
Den storblomstrede formen av Alpefiol oppsto i 1870-årene, med hvite eller purpurfargede blomster. I 1890-årene kom den laksefargede varianten og i mellomkrigstiden den røde. Foto: O.P.B
Fuksia eller Kristi blodsdråpe ble populær på midten av 1800-tallet. Den er siden krysset og foredlet i en mengde sorter. Foto: Opplysningskontoret for planter og blomster (O.P.B.)
Slutten av 1800-tallet og århundreskiftet
I perioden 1880-1910 ble grønne, frodige planter moderne blant borgerskapet. Historismens interiører ble ikke bare overlesset av møbler og nips, men også av palmer, bregner, liljer og andre eksotiske planter. De ble plassert i vinduskarmer, på pidestaller og blomsterbord. Hos alminnelige folk holdt de «gamle» stueplantene fra perioden før 1880 sin popularitet.
Under funksjonalismen ble kaktus en populær plante. Den passet godt inn i datidens stramme stil. Utover 1950- og 1970-tallet ble grønne slyng- og hengeplanter moderne. Utover 1960- og 1970-tallet fikk grønne og tropiske planter sin renessanse.
Motene kommer og går men de aller fleste av oss trives med levende blomster og planter rundt oss. De bidrar til hygge og atmosfære også i våre moderne hjem, uavhengig av om boligen er fra 1700 eller 1900-tallet.
Bregner var svært populære rundt forrige århundreskifte. På bildet ses en Sverdbregne, Gimle gård, Vest-Agder Museet. Foto: K.M. Frøyset
Novemberkaktus eller julekaktus kan bli svært gamle og vandrer gjerne fra generasjon til generasjon. Foto: Mari Marstein/MiA - Museene i Akershus
Stuegran var populært rundt forrige århundreskifte. Ble gjerne plassert på pidestall. Foto: Opplysningskontoret for planter og blomster.
Stuearalia (Fatsia japonica) kan bli opptil 3-4 meter høy. Populær rundt forrige århundreskifte. Foto: Wikimedia Commons.
Monstera eller vindusblad, som den og kalles fant man ofte i stuene rundt år 1900. Trives i halvskygge. Foto: Wikimedia Commons.
Ungkarstrøst (Aspidistra eliator) er som navnet tilsier svært hardfør. Også en populær plante rundt år 1900. Foto: Wikimedia Commons.