Carl Bilgrei var en av de helt store mestere innen faget, og har utført en rekke vakre smijerns-arbeider som fortsatt preger bybildet. Bilgrei var en dyktig formgiver innen jugendstilen, men brakte også andre europeiske forbilder til hovedstaden.
Kunstsmedmester Carl Bilgrei
(1869 - 1916)
Carl Bilgrei var født i byen Storozynetz i Bukovina-regionen i 1869. Faren var baker og vertshusholder, og området var preget av stor handelsvirksomhet og dyktige håndverkere. Familien, som var av jødisk slekt, kom opprinnelig fra byen Bilgoraj (Bilgrei) i Polen.
Bilgrei utdannet seg til kunstsmed i Wien, men flyttet senere til Berlin der han giftet seg. Han kom til Kristiania i 1896 og ble innvilget statsborgerskap i 1913.
Dette er et ubesvart spørsmål. Han kan ha kommet til Norge etter kontakt med norske arkitekter som utdannet seg i Berlin. Det var gode tider i landet vårt. Byggevirksomheten i Kristiania var enorm og etterspørselen etter smijernsdekor var stor.
Oslo kan ikke skryte på seg mye smijerns-dekor i Jugend/Art Nouveau, men det vi kan glede oss over er nesten uten unntak utført av Bilgrei.
Stilen hadde en kort blomstringstid i Norge, fra ca. 1900 – 1910.
Bilgrei samarbeidet tett med arkitekt Henrik Bull, men utførte også arbeider for blant annet Lilla Hansen, Rievertz, Furst, Henrik Nissen og Lilloe og Cock.
Monumentale bygg som Historisk museum, Høyesterett, Finansdepartementet, Prinsens gate 26 og flere private eiendommer har vakre smijerns-arbeider fra hans hånd. Heldigvis er fortsatt en del intakt, men dessverre har en del også gått tapt.
Etter reiser til Wien og Tyskland ble arkitekt Bull inspirert av Jugendstilen og den, sammen med stavkirkeornamentikken, fikk stor betydning for hans arbeider. Han tok alle former for arkitektonisk fasadeutsmykking i smijern i bruk. Kombinasjonen av tysk jugend og stavkirkestil kommer tydelig fram i Henrik Bulls smijerns- og messingdekor på Historisk museum, Nationaltheatret og Theatercafeen.
Da festsalen i Håndverks -og Industriforeningen skulle pusses opp i ca. 1910, fikk Carl Bilgrei et stort dekorativt interiøroppdrag. Dessverre er en del av dette senere blitt blendet eller fjernet.
Carl Bilgrei nøt stor respekt og anerkjennelse innen arkitektstanden og fikk betydelige oppdrag, mer enn han kunne makte på egen hånd. Det var få kunstsmeder i Kristiania som etter hans syn behersket den kunnskapen han etterspurte, så i 1912 averterte han etter en dyktig kunstsmed i tyske aviser. Kunstsmed Friedrich Wilhelm Becker fikk stillingen.
Bilgrei hadde i mange år leid plass på diverse verksteder som hadde kapasitet til store arbeider, men i 1916 fikk han endelig sitt eget verksted i Malmøgaten 8.
Han døde brått like etter at han hadde etablert verkstedet, bare 47 år gammel.
Karen Bjerke har i flere år dokumentert og studert smijernsarbeider i Oslo - og kunstsmedene som har utført dem. Her gir hun oss en kort innføring i livet og virket til fire store mestere som har satt spor i byen som het Christiania/Kristiania frem til 1925.
Ved århundreskiftet finner vi tre ulike hovedretninger innen smijerns-arbeider i Kristiania:
Den første retningen fant sine forbilder i middelalderens nordiske drageornamentikk.
Den andre retningen hentet opp igjen 1700-tallets stil-uttrykk med løvverk, kombinasjon av stangjern og platejern, og livlige akantusinspirerte ornamenter.
Den tredje retningen tok opp de moderne europeiske impulser fra Jugend og den florale Art Nouveau-stilen.
Fire kunstsmeder sto for de viktigste arbeidene og de samarbeidet med samtidens store kunstnere og arkitekter;
C. F. Andersen, Carl Bilgrei, Karl Bruno Bilgrei og Alfred Mikkelsen.