Slik henter du never fra skogen

Mange forbinder never med tekking av tak. Flere lag med never tetter og forhindrer vannet fra å renne inn i bygningen. For å holde neveren på plass ble den gjerne dekket med jord og torv, men andre overdekninger har også vært utbredt. Også på andre bygningsdeler som har vært utsatt for vannopptak og råte, finner vi bruk av never. For eksempel mellom syllstokk og fundament. Stor verdi har neveren også hatt for fremstilling av pynte- og bruksgjenstander.  

Hva er never?

Never er bark fra bjørk. I likhet med furu og rogn har bjørka to lag med bark, og det er det ytre beskyttende laget som brukes. Det indre laget, som transporterer næringsstoffer og vann, skal sitte igjen på levende trær. Da vil det etter noe tid dannes en ny beskyttende bark som kalles kartnever eller korpnever.

Det finnes tre hovedtyper av bjørk i Norge, dvergbjørk, hengebjørk og dunbjørk (vanlig bjørk). Det er dunbjørka som gir den beste nevra. Dvergbjørka er liten og krokete, og hengebjørka ofte får en grov og knudrete overflate som ikke egner seg. På 20 – 40 år gammel dunbjørk som har vokst raskt, finner man den beste neveren. Den kan ha en diameter på mellom 10 og 20 cm, noe som gir opptil 60 cm lange flak.

Hvordan høste neveren fra treet?

Å hente never fra bjørk kalles ofte å loste, flekke eller løype. Mange andre betegnelser er også i bruk, men i denne artikkelen bruker vi flekking.

Never slipper lettest når sevja går i treet. Da er neveren i vekst og perioden varer opptil en måneds tid. Akkurat når sevja går avhenger av treets alder, tiden på året og hvor i landet det er snakk om. Oftest skjer det engang i perioden juni – juli. Det er også mulig med neverflekking på vinteren, men da er den vanskeligere å få løs fra treet.

Bjørk som skal flekkes bør være rett og kvistfri, særlig om neveren skal benyttes på tak. Kvist lager hull. Dersom det er vanskelig å finne trær uten kvist, kan man få brukbar never om snittet starter ved kvisten.  

Nettopp snittet er det sentrale element. Når neveren skal flekkes er alt man trenger en skarp kniv, som holdes på skrå mot treet. Da er risikoen for å skjære inn i veden noe mindre. Med kniven skjærer man deretter et loddrett snitt.

Lengden på snittet avhenger av treets diameter. Dersom man vil ha kvadratiske blad kan man gange treets tverrmål med 3, med andre ord 20 cm tverrsnitt trenger et 60 cm langt snitt. Etter å ha skjært snittet kan barken løsnes med kniven eller med fingrene og dras forsiktig av.  

Lagring og tørking av never

Never krøller seg svært raskt. Derfor er det viktig at den legges i press så snart som mulig, gjerne innen noen få timer. Til dette formålet benytter mange en pall med karmer.

Det første laget med never legges med hvitsiden ned, de neste legges med hvitsiden opp. For hvert lag som legges kan det være lurt å bytte leggeretning på skjærekanten slik at ikke neveren stikker ut og krøller seg. Når den er stablet ferdig skal den legges i press. Det kan gjøres ved å legge en plate på toppen, gjerne med steiner som vekt, eller noen lekter som deretter presses ned med jekkestropper.

Etter 2 – 4 uker skal neveren stables om for å tørkes ferdig. Da skal alt snus med unntak av det nederste laget. Fortsatt bør hvert lag dessuten legges i ulike retninger. Etter å ha lagt neveren i press kan den lagres slik i flere år.

Kilder:

Godal, J. B: Tekking og kleding med emne frå skog og mark, Akademika forlag, Trondheim 2012

Renmælmo R. & Holmin, S. K: Neverløyping Målselv. Målselv tradisjonshandverk og musikk DA. 2003