Skarp og klar - godt verktøy er over halve jobben!
Å sette opp verktøy handler ikke bare om å få skarp egg, verktøyet må også ha en tilpasning til bruken og materialet det skal brukes i, for å fungere på riktig måte.
På Norsk Folkemuseum ble det derfor holdt to dagers seminar om sliping og verktøystell med et bredt utgangspunkt i håndverkerens tradisjonsverktøy, med forskjellige instruktører og synsvinkler.
- Vi gikk også litt bak slipingen og så nærmere på jern og ståls evne til å bli skarp egg, og en historisk utvikling av eggverktøy, forteller museumshåndverker Magnus Wammen.
Geir Johansen, museumshåndverker ved Norsk Folkemuseum tar godt vare på øksa si.
- Eggeverktøy er hellig! hevder han.
- Du kan høre når eggen er skarp. Ingen får komme nær øksa, det er ikke lov for lærlingen å bryne øksa til mesteren. Det kan se rustent ut, men det betyr ikke at verktøyet ikke jobber mykt og smidig i treet.
Økseskaftet er noe en lager selv, det må være tilpasset individuelt og til typen jobb det skal gjøre. Lengder er ganske likt, men ellers varierer det på vane, funksjon, bruksområde.
Et godt skaft gir deg muligheter til å føle øksa så nøyaktig som mulig. Man skal kunne hugge presist på millimeteren!
- Det er forbudt å slipe den utvendig!, sier Moldal. Til å slipe bruker han ei fil.
- Hva gjorde man før det fantes filer? spør en deltager.
- Først laga Gud fil, så laga han navar!, slår Moldal fast.
- Gamle navar er stålsatt på den ene siden. Da måtte sveiseren være god. De brukte det de hadde, og hadde sveiser som vi er misunnelige på i dag.
- Smedene hadde jern som var tilpasset ei smie, forteller Øystein Myhre, smed fra Myhresmia i Sandefjord.
- Det bløte fine jernet leter smeden etter når han skal lage tradisjonsverktøy. Du må smi 1000 spiker for å bli god. Alt handler om handlag og øvelse! (Moldal med ryggen til kamera, Myhre på høyre flanke)
Det tar tid å få kniven så skarp at den kan dele et papirark som et barberblad. Mange timer, faktisk. Når eggen reflekterer lys er den jevn.
Når man tror seg ferdig sjekker deltagerne på kurset resultatet i et lite mikroskop. Da er de ikke like fornøyde, men går tilbake til den rytmiske, meditative og gjentagende håndbevegelsene over brynet en stund til.
Noen sverger til vann på brynet, andre bruker Kameliaolje.
Christen Dokk Smith (til venstre) er ferdig i snekkerlæra om et halvt år. Han er lærling på Vikingeskipsmuseet, og tok dem som ville med over for et besøk i verkstedet. Her kopieres museets gjenstander, til studier andre steder og som sikkerhetskopier.
I verkstedet står også en kreativt løst installasjon som ved hjelp av laser kan avtegne objektene.
- Man trenger ikke engang ta disse skjøre sakene ut av monteren, forteller Dokk Smith.
Steinar Moldal beundrer arbeidet med den ene sledesida som står på Vikingeskipsmuseet.
Stein Jensen fra snekkerverkstedet på Maihaugen er opptatt av ildsjelene i skoleverket:
- La elever ha tresløyd! For å lære ro, at de kan skape og samhandle.
