NTNUstudenter svinger øksa!

Det nye taket på loftet er nettopp det – nytt! Og denne gjengen bygger mye nytt, men på den gamle måten. Dette er ikke et prosjekt som kun har et ferdig resultat som mål. Veien er vel så viktig for BA studentene ved studieretning for Tradisjonelt Bygghåndverk ved NTNU.

- Poenget med arbeidet har ikke bare vært å produsere bord til taktro, forteller Roald Renmælmo. Han og bygghåndverk-studentene har den siste ukene vært på Norsk Folkemuseum og jobbet med materialer til Raulandsloftet. Arbeidsstilling, teknikk og valg av øks er også noe man har måttet prøve og feile seg fram til.

Den eldste delen av loftet er fra 1200, men det er bygd på og ombygd på 1600-tallet. De har studert øksespor i gulvbordene på loftet, og de har prøvd seg frem med ulike teknikker og økser. Gulvbordene er brukt som referanse siden det ikke er bevart deler av det originale troet.

Utprøving av økser

- Det er jo ingen andre steder man kan få prøve opptil 10 ulike økser, forteller Thor Larssen fra Sør-Troms museum. De har lånt hverandre, selv om det er hardt å gi fra seg øksa si til en annen.

"No fekk vi høve til å prøve fleire/andre økser. I hovudsak prøvde vi å hogge lengre periodar med kvar øks for å bli ven med den og sjå kva spor den laga ved ulik hogging, teknikk, arbeidsmåte, fokus, arbeidstillingar m.m." , skriver Siv K Holmin på bloggen raulandsloftetnf.org

Til å begynne med kjente Jens Möller godt en gammel albueskade.

- Det sier noe om at teknikken er feil. Så må man justere.

Møller viser frem to ulike økser han har forsøkt i dag.

- Du vet forbildet for de første øksene i metall, var jo de i stein. Formen er ikke ulik men materialet er helt ulikt. Hvor tynn og sterk egg kan du få til? Hvor mye vekt, hvor langt skal skaftet være. Vi vet jo ikke. I prosessen med å finne ut mer om tidligere tiders verktøy, og verkstøybruk, medfører at man må "glemme" de oppfinnelsene som kom etterpå. Det skal tas utgangspunkt i det som var tilgjengelig den gang.

Samlinger med ulike tema

Denne uken er det Norsk Folkemuseum som har fått hjelp av NTNU-studenter som gjennom praktisk tilnærming avdekker mye tapt kunnskap. Det skal ikke stikkes under en stol at 16 mann i en uke er et betydelig bidrag til et prosjekt som er så omfattende som istandsettingen av Raulandsloftet.

Prosessen starter egentlig i skogen. Utvelgelse av materialer er viktig. Tømmeret som benyttes til taktro på Raulandsloftet har vært lagret i vann. Tømmeret ble lagt i vann for å hindre tørking, før tømmeret skulle kløyves og hugges til ny taktro.

Vannlagring av stokkene

Tømmeret ble felt på Jevnaker i februar 2015, skriver Henning Jensen, Norsk Folkemuseum på bloggen "Raulandsloftet nf" . Etter felling ble det lagt til vasslagring i Gjersøelva, på andre siden av Oslofjorden for museet. Der har det fått ligge ett år i brakkvann. Stokkene ble snudd en gang i måneden, unntatt en av dem. Det var et forsøk, for å se om det gav noen forskjellige resultater. Når tømmeret ble tatt opp luktet det sterkt ammoniakk, og hadde spor av salt på ryggen etter vårflommen, der saltvann hadde steget opp i elva.

Noen observasjoner om vasslagret/vannlagret tømmer:

• Det er lett å barke
• Yteveden var så full av vann at det sprutet når man hogg i det.
• Tømmeret er fritt for kvae
• Lett å hogge i, kanskje ikke like lett som helt ferskt, kan til tider virke litt seigt.
• Tømmeret tørket uvanlig fort, i forhold til ferskt.

Les mer om vannlagring av tømmer på bloggen til Raulandsloftet 

Stokkenes kløyvbarhet, avhenger av stokkens vekst, for eksempel, vridninger, tennar og kvister. Det kan ta to personer opp mot fem timer å kløyve en stokk.  Det hugges et spor i stokkens lengde på begge sider. Så hugges det midt i sporet til man hører at stokken er "dau" og spenningene i veden gir seg. Først da kiles det og ettersom kilene slås inn, hugger man av fibrene mellom kilene, til stokken deler seg. Så hugges hver halvdel til ett bord på ca 3 tommer.

Prinsippet med kløyving steg for steg 

Bildene under er tatt fra et tidligere kurs der studentene fikk sin aller første innføring i kløyving. Her er en annen arbeidsmåte for sletthogging benyttet. Dimensjonene på stokkene var også mindre enn på Folkemuseet.

Vil du lese mer om bakgrunnen for kløyvetradisjonen - se her!

Sprettetæljing

Å hugge bord av stokker var eneste mulighet før man oppfant sagen. Man økser bort bakhunen på stokken og retter på margsiden. Takbordene skal legges med margen ned, så denne siden av bordet hugges litt konkav slik at bordet ligger godt med to anslag mot taksperrene. Det er ikke nødvendig å kante bordene, utover å rette litt hvis det er veldig ujevnt.

Su-tak

Bordene skal legges med margen ned.

- Det gir bedre stabilitet til konstruksjonen. Oppå skal det komme never og tov. Bordene blir liggende med litt glippe, sier Renmælmo. - Vi kanter dem litt, men det gjør ikke noe at det er glippe imellom. Skulle det komme litt fukt, tørker det bedre opp hvis det ikke ligger for tett.

Festes med trenagler

Bordet legges på taksperrene og med navaren bores det hull til trenaglene som skal feste undertaket. En navar er et bor som kan smis i mange ulike dimensjoner. Verktøysmed og stipendiat Øystein Myhre har smidd nye navarer med utgangspunkt i bevarte navarhull i de gamle sperrene. Om man skal bore nye hull både i takbordet og i sperrene, er ikke avgjort enda.

Sven Hoftun fra Ryfylkemuseet borer hull med navar under kyndig oppsyn og veiledning fra Siv Holmin.

Det kan være nye hull vil svekke sperrene for mye og at man på en eller annen måte må finne en metode for å "treffe" i de opprinnelige hullene. Thor Larssen fra Sør-Troms spikker til naglen og banker den inn. Så hugger han vekk toppen av naglen, jevnt med trobordet, og glatter med øksa. Tilfeldighetene ville det slik at det var bordet han har sprettetæljet han fikk feste.

Hvor gammelt er loftet egentlig?

Mens studentene har festet de førte bordene på undertaket, har Dendroøkologen Andreas Kirchhefer boret nye dendrokronologiske prøver. Man antar at bygningen er påbegynt på 1200-tallet, og at annen etasje ble lagt til på 1600-tallet. Nå skal man igjen se om tømmeret kan avsløre mer om opprinnelse og alder.

Bachelorgrad i tradisjonelt bygghåndverk

Bachelorstudentene på Studieretning Tradisjonelt Bygghåndverk ved NTNU har tømring som tema dette året. Dette kullet har holdt sammen siden i høst og har blitt en gjeng som vet å sette pris på den ulike kompetansen hver enkelt tar med seg. Fra hele landet – og med et felles engasjement for tradisjonshåndverk.

Les mer om studiene på NTNUs nettside: http://www.ntnu.no/studier/fttradbygg