#

Lafting - kunsten å bygge hus i tømmer

Lær deg begrepene!

Det har blitt laftet i Norge i over 1000 år. Ingen annen konstruksjon har dominert byggeskikken i samme grad. Frem til 1900-tallet var laftet praktisk talt enerådende. Det laftes fortsatt, men i mindre utstrekning og med annet verktøy. Heldigvis finnes det tradisjonsbærere som fortsatt holder det historiske faget ved hevd og folk som ønsker å lære det.

Læring gjennom arbeid

Hege Laugerud deltok på sitt første laftekurs på Hjerleid i slutten av januar. Tre måneder senere er hun tilbake for å delta på TREseminaret. Til tross for kort fartstid i faget, legger hun omfar på omfar under veiledning av instruktør Henning Olstad. Hun er utstyrt med smidd øks og godt håndlag når laftet hugges. Det som trengs er kanskje godt verktøy og interesse for faget? Nå er riktignok Hege over gjennomsnittet praktisk. Hun går på kurset for å kunne reparere og kanskje på sikt kunne bygge sine egne laftede hus på gården. Hun er ikke tømrer, men håndlaget er der allerede. Lafting som betyr å lage et hjørne er en ingen enkel oppgave, men det er kanskje ikke så uoverkommelig som du skulle tro. Men et godt resultat avhenger av læreprosess, verktøy og mye trening.

Hege Laugerud hugger et barkelaft i en konstruksjon som ferdigstilt vil fremstå som en gapahuk

Hege Laugerud hugger et barkelaft på en gapahuk som bygges på TREseminarets laftekurset. Foto: Christer Stenby

Kursene på Hjerleid har fokus på det praktiske og klasserommet er på byggeplassen. Noen reiser en gapahuk, andre arbeider med små hus og hytter. Det laftes barkelaft, findalslaft, slepplaft og raulandslaft. Overhogg i understokken og underhogg i overstokken. Det er en stadig veksling fra måling og merking, til hogging og prøving. I blant tar kursinstruktør Henning Olstad initiativ til en felles samling omkring et viktig tema. Støyen fra økser, høvler og småprat brytes 

-Nå skal jeg fortelle dere om takkonstruksjonen og takvinkler!

Olstad forteller om treungsrøst og fjordungsrøst. Slik gjøres det. Henning snakker om takvinkelen i forhold til husets bredde.

- En takvinkel på ca. 25 grader kalles også fjordungsrøst, det vil si at høyden fra raftet og opp er en fjerdedel av husbredden.

Forklaringen er god og kursdeltakerne er med ett klokere på takkonstruksjoner. Tilbake til arbeidet kommer spørsmålet om verktøyet opp. Hva trenger man egentlig?

Verktøyet til lafting

Mens det moderne byggeriet er avhengige av en endeløs rekke verktøy og utallige materialer forholder lafteren seg til god teknikk, treverk og noen få redskaper. Noe av verktøyet har de fleste, andre må kjøpes spesielt. For å kunne lafte på den tradisjonelle måten greier man seg med:

Laftedings 2

Bandkniv. Hovedbildet over viser verktøyet i bruk. Verktøyet brukes for å forme stokkene slik at laftet blit tett og fint. Foto: Christer Stenby

Laftedings 1

Meddrag er et merkeverktøy med to spisser. Det trekkes langs tømmeret for å merke medfaret. Veden mellom strekene hugges bort. Foto: Christer Stenby

Laftedings 3

Pjålen er et verktøy som brukes til å jevne ut og forme tre. Den er en forløper til håndhøvelen.Foto: Christer Stenby

Laftedings Blyant Og Tommestokk

Og det enkleste å finne i skuffen, men slett ikke uviktig, er selvsagt blyant og tommestokk. Foto: Christer Stenby

Øksen - lafterens beste venn 

Øksen eller bilen er lafterens hovedverktøy. En erfaren lafter kan reise et helt hus utelukkende med den. Når vi nå introduserer begrepet bile, må det sies at det ikke er helt klart når en øks kan omtales som bile. I denne sammenheng kan vi imidlertid si at laftebilen har en noe bredere egg enn en øks.

For at rett bile skal havne hos rett lafter, er det en rekke vurderinger å ta. Det gjelder blant annet vekt, balanse, skjefting, størrelse og bruksområde. En tynn egg er fordelaktig slik at man kan arbeide parallelt med emne. Litt tyngde gjør dessuten at konsentrasjonen kan fokusere på presisjon fremfor kraft. Hva som øvrig passer for deg vil i stor grad avhenge av personlige preferanser.    

 

Hege Laugerud finpusser passformen med øksa. Foto: Christer Stenby
Hege Laugerud finpusser passformen med øksa. Foto: Christer Stenby

I kommersiell lafting er øksen erstattet av elektriske verktøy og 2-taktsmotorer. Det har sine ulemper. Laftebilen er nemlig enestående i materialbehandlingen. Når den skjærer seg gjennom fibrene i treet så blir overflatene glatte og tette. En slik overflate gjør tømmeret mer motstandsdyktig mot vanninntrenging og mikroorganismer enn sagde snitt.

Per-Willy Færgestad arbeider på den samme gapahuken som Hege Laugerud - i hvert sitt hjørne. Foto: Christer Stenby
Per-Willy Færgestad arbeider på den samme gapahuken som Hege Laugerud - i hvert sitt hjørne. Foto: Christer Stenby
Knut Botnegård: Opprinnelig hovslager og salmaker, interessert i gammelt verktøy og gammel byggeskikk. På kurs for å lære mer om lafting. Knut Botngård arbeider med et bygg som har noen omfar barkelaft og deretter slepplaft, her justeres en stav som skal stå i det laftede hjørnet. Foto: Christer Stenby
Knut Botnegård: Opprinnelig hovslager og salmaker, interessert i gammelt verktøy og gammel byggeskikk. På kurs for å lære mer om lafting. Knut Botngård arbeider med et bygg som har noen omfar barkelaft og deretter slepplaft, her justeres en stav som skal stå i det laftede hjørnet. Foto: Christer Stenby
Dette er Dag Kjensli som hugger et raulandslaft på en liten stue som bygges opp på laftekurset. Ikke håndverker, men en som syntes det var spennende og interessant å lære mer om lafting. Foto: Christer Stenby
Dette er Dag Kjensli som hugger et raulandslaft på en liten stue som bygges opp på laftekurset. Ikke håndverker, men en som syntes det var spennende og interessant å lære mer om lafting. Foto: Christer Stenby

Tresorter brukt til lafting

Hvilken tresort har vært mest vanlig til lafting? Det er selvfølgelig tresorten du har tilgjengelig der du bor. Bor du et sted med mye furu, så lafter du i furu. I prakis innebærer dette at gran og furu har vært mest benyttet, men det finnes mange eksempler på bruk av andre treslag. Bjørk og osp er brukt mange steder. Lengre nord i landet har gråor vært anvendt. Den er et godt husbyggingsmateriale. Det er tresorten som isolerer desidert best. Utfordringen med gråor er derimot at den kan være krokete og kreve mye arbeid.

Bjørka er hardere enn bartrærne og er trykksterke og dermed strekksterke. Problemet er at den råtner fort og at den angripes av borebiller. I lafting har bjørka i hovedsak vært benyttet til utløer og uthus. Osp er derimot motstandsdyktig mot både pælemark og borebille. Godt tørket er den dessuten motstandsdyktig mot råtesopp.

Evelina Michalowski og Piotr Michalowski som opprinnelig kommer fra Polen - nå er de bosatt i Norge for å lære mer om lafting og eldre byggeskikk. Har reist rundt i verden for å lære seg mer om eldre håndverk. Foto: Christer Stenby
Evelina Michalowski og Piotr Michalowski som opprinnelig kommer fra Polen - nå er de bosatt i Norge for å lære mer om lafting og eldre byggeskikk. Har reist rundt i verden for å lære seg mer om eldre håndverk. Foto: Christer Stenby
Medhogglaft med rundtømmer og med kantet tømmer. Medhogglaft eller medfarlaft har alltid vært den dominerende laftetypen her i landet. Fra 1800-tallet var stokkene gjerne kanthogd på begge sider. Bredden på stokken skulle være minst 5" på vestlandet 3".  Ill: Anders Frøstrup
Medhogglaft med rundtømmer og med kantet tømmer. Medhogglaft eller medfarlaft har alltid vært den dominerende laftetypen her i landet. Fra 1800-tallet var stokkene gjerne kanthogd på begge sider. Bredden på stokken skulle være minst 5" på vestlandet 3". Ill: Anders Frøstrup
Sagskåret laft. Også kalt maskinlaft, firskåret laft eller plankelaft. Innført som alternativ til medhogglaftet rundt 1890. I sagskåret laft er medfaret erstattet av pløyde profiler. Laftestokkene er gjerne 2,5" - 4" tykke.  Ill: Anders Frøstrup
Sagskåret laft. Også kalt maskinlaft, firskåret laft eller plankelaft. Innført som alternativ til medhogglaftet rundt 1890. I sagskåret laft er medfaret erstattet av pløyde profiler. Laftestokkene er gjerne 2,5" - 4" tykke. Ill: Anders Frøstrup
Kryssnov. Også kalt knubbenov, korsnov. Lafteknutene ble utført med utstikkende laftehoder. Ill: Anders Frøstrup
Kryssnov. Også kalt knubbenov, korsnov. Lafteknutene ble utført med utstikkende laftehoder. Ill: Anders Frøstrup
Plannov. På slutten av 1700-tallet ble mange tømmerhus utført med plannov, hvor lafteknutene ble kappet ved vegglivet. Plannoveen var tilpasset tømmervegger som skulle paneles utvendig. De vanligste typene var sinknov (sinklaft) og kamnov (kamlaft). Disse novtypene er mer utette enn kryssnov. For å bøte på dette ble de ofte tettet med mose eller tjæret hampestry.  Ill: Anders Frøstrup
Plannov. På slutten av 1700-tallet ble mange tømmerhus utført med plannov, hvor lafteknutene ble kappet ved vegglivet. Plannoveen var tilpasset tømmervegger som skulle paneles utvendig. De vanligste typene var sinknov (sinklaft) og kamnov (kamlaft). Disse novtypene er mer utette enn kryssnov. For å bøte på dette ble de ofte tettet med mose eller tjæret hampestry. Ill: Anders Frøstrup
Dømlinger. For å stive av tømerveggen ble det satt inn grove trenagler, såkalte dømlinger, mellom stokkene. Ill: Anders Frøstrup
Dømlinger. For å stive av tømerveggen ble det satt inn grove trenagler, såkalte dømlinger, mellom stokkene. Ill: Anders Frøstrup
Beitskier. På siden av vindus- og døråpninger felte mann inn beitskier, både for å stive av veggen og for å få bedre fete for karmer og belisting. Ill: Anders Frøstrup
Beitskier. På siden av vindus- og døråpninger felte mann inn beitskier, både for å stive av veggen og for å få bedre fete for karmer og belisting. Ill: Anders Frøstrup

Meld deg på laftekurs!

Det avholdes en rekke laftekurs omkring i landet. Dersom du har lyst til å lære den tradisjonsrike bygningskunsten, så har Bygg og Bevar oversikt over læringsarenaene. Gjør som Hege og de andre på TREseminaret, lær deg lafting og kjøp deg ordentlig verktøy.

 

Illustrasjonene er hentet fra boken: Rehabilitering - konstruksjoner i tre av tømrermester Anders Frøstrup