Men konstruksjonen hadde også tekniske fordeler. Den bærende konstruksjonen var beskyttet mot vær og vind av bordvegger som lett kunne skiftes. Og den luftige byggemåten egnet seg godt for løer i områder med urolig fuktig vær.

På Haugalandet er det i løer fra tiden før 1910 vi oftest finner stavkonstruksjon med grinder. Men konstruksjonsmåten ble også allment brukt til naust, enetasjes sjøhus, utløer og mindre uthus til landbruket.

På Utsira bygget man også toetasjes sjøhus med gjennomgående grinder over etasjene. Slik motsto man påkjenningen av været. Grindkonstruksjonen er i det hele tatt et bygningshistorisk særmerke for kyststrekningen som Haugalandet er en del av.

Prinsipp og fundament

Grindene ble tømret ferdig mens de lå vannrett på bakken. Deretter ble de reist i loddrett stilling, slik at de sto på tvers av bygningen. 

Grindene ble tømret ferdig og hektet sammen langs etter bygningen med stavleier. Stavleiene var kraftige stokker som ble lagt oppå slindrene, en på hver side av bygningen. Stavleiene støttet seg mot ytterendene av stavene som raget over overkanten på slindrene. Slik kunne stavleiene motstå sidetrykket fra takkonstruksjonen.

Avstanden mellom grindene kunne være fra 3 til 5 m. Lengden på bygningen avgjorde antallet grinder det var behov for.

Grindbygg kunne reises på grunnmur eller bare på store steiner under hver stav. På utsiden av stavene ble det satt opp en spinkel konstruksjon for å bære ytterkledningen av tynne bord.

Konstruksjon

Skjelettet består av grinder og stavleier. Disse bærer takkonstruksjonen.

Stavene bindes oventil sammen på tvers av en slinder - en rundstokk - med hals og hode i hver ytterende. Grindene har to loddrette staver (rundstokker) med et dypt hakk i overkant.

Halsen ligger ned i hakket i stavenes overkant, slik at hodet kommer utforbi stavens ytterside.

Mellom stavene og slinderen er det skråband som stiver grinden godt av.

Forenkling på slutten av 1800-tallet

Grindkonstruksjonen gjennomgikk en forenkling fra slutten av 1800-tallet, til den gikk av bruk. I eldre tid hadde grindbyggete løer smale svoler på langsidene. Svolene framkom ved at ytterveggen av bord var reist med et mellomrom til rekken av grinder.

Taksperrene var trukket ut til ytterveggen. Svoler av denne typen kom ut av bruk. Ellers ble det etterhvert nyttet saget material med mindre dimensjoner i konstruksjonen, og flere detaljer ble utført enklere.

Laft og grind

Grindbygg er kjent for å ha spinkle og trekkfulle vegger. Derfor kan vi bli overrasket over å finne grindkonstruksjon også i våningshus. Det gjelder helst våningshus på landsbygden fram til siste halvdel av 1800-tallet. Slike våningshus har to soner.

En sone er "helt inne", nemlig den laftete fullverdige delen av bygningen med stue og kammers og sal over. Den andre sonen er "halvt ute", nemlig den grindbyggete mindreverdige delen av bygningen med gang og kjøkken og åpent loft over.

Veggene på grindkonstruksjonen er i slike tilfeller alltid kledd med et bordlag også på innsiden. 

Les mer om byggeskikk og arkitektur i Nord-Rogaland