Moen, Risør. Foto: Norsk Kulturminnefond

Kulturminnefondet - veiledning for huseier

For privat søker og foreninger

Alle private som eier faste kulturminner har rett til å søke om støtte hos Kulturminnefondet. Dette inkluderer også frivillige organisasjoner eller lag, enten de eier kulturminnene selv eller forvalter dem på vegne av andre. 

Private  eiere er Kulturminnefondets primære målgruppe, men kommuner kan også søke om støtte til kommunalt eide faste kulturminner. Forutsetningen er at kulturminnet kommer allmennheten til gode. Med det menes at kulturminnet skal være tilgjengelig for allmennheten i en eller annen sammenheng. 

Hovelsrud gård. Foto: Norsk Kulturminnefond
Hovelsrud gård. Foto: Norsk Kulturminnefond

Hvilke kulturminner kan det søkes om støtte til tiltak på?

Kulturminnefondet støtter tiltak på alle typer faste kulturminner. Målsettingen for fondet er å bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer bevares. Hvilke typer kulturminner og prosjekter som prioriteres ved tildeling, avhenger av en kombinasjon av føringer fra Klima- og miljøverndepartementets årlige tildelingsbrev, styrets utvalgte satsinger og administrasjonens egne prioriteringer.

Lesking av kalk. Foto: Norsk Kulturminnefond
Lesking av kalk. Foto: Norsk Kulturminnefond

Søknadsfrist

Kulturminnefondet har løpende søknadsfrist.

Vedtak om innvilget støtte foretas fortløpende. Oversikt over innvilgede søknader blir også lagt ut på Kulturminnefondets nettsider.

Her finner du søknadsskjemaene til Kulturminnefondet

Tekking med stikker. Foto: Norsk Kulturminnefond
Tekking med stikker. Foto: Norsk Kulturminnefond

Hva faller normalt utenfor Kulturminnefondets virkeområde?

  • Standardheving, modernisering, oppgradering og vanlig vedlikehold
  • Dekking av underskudd eller tidligere investeringer
  • Driftsstøtte
  • Museer eller andre offentlige institusjoner som mottar offentlig støtte
  • Løsøre, gjenstander og rullende farkoster
  • Oppføring av kopibygg og støtte- eller avlastningsbygg i tilknytning til kulturminner
  • Arkeologiske utgravninger
  • Rene brannsikringstiltak – brannvarsling og/eller slukkesystem
  • Tiltak du er pålagt å utføre fra kulturminneforvaltningens side
  • Forskning, film, bøker eller annen formidling og publisering
  • Arrangementstøtte
  • Planlegging etter plan- og bygningsloven
  • Offentlige myndigheters sektoransvar for kulturminner og kulturmiljøer
Muring med naturstein og kalkmørtel. Foto: Norsk Kulturminnefond
Muring med naturstein og kalkmørtel. Foto: Norsk Kulturminnefond

Hvor mye kan Kulturminnefondet bidra med?

Kulturminnefondet fullfinansierer ikke prosjekter eller tiltak. Søker må bidra med egenandel selv. Egenandel kan være egenkapital og/eller dugnad.

Kulturminnefondet forutsetter minst 30 % privat medfinansiering i hver søknad, og gjennomsnittlig skal ikke Kulturminnefondets andel være over 50 %. Derimot finnes det særbestemmelser.

For private eiere som søker om støtte til tiltak på kulturminner som brukes som egen bolig eller feriebolig, vil Kulturminnefondets andel normalt kunne være maks 30 %.

Det betraktes som positivt dersom et prosjekt eller tiltak finansieres både med private og offentlige midler. Andre offentlige midler kan være tilskudd til kulturminnetiltak fra Riksantikvaren, fylkeskommuner, Sametinget eller kommuner. Kommunenes SMIL-midler er å regne som offentlige midler, og mange kulturminneprosjekter i jordbruket finansieres med midler fra både SMIL og Kulturminnefondet.

 

Verdt å vite 

Norsk Kulturminnefonds kontorer på Røros. Foto: Norsk Kulturminnefond
Norsk Kulturminnefonds kontorer på Røros. Foto: Norsk Kulturminnefond

Geografisk avgrensning

Kulturminnefondet kan gi støtte til tiltak som skal gjennomføres i fastlands-Norge. Det kan ikke gis støtte til tiltak på Svalbard, på Jan Mayen eller i utlandet.  

Søknad

Kulturminnefondets elektroniske søknadsportal brukes ved utfylling og levering av søknad. Du finner den her.

Oppstart

Tiltaket du søker støtte til må ikke igangsettes før du har mottatt tilsagnsbrev fra Kulturminnefondet. I de tilfeller hvor et prosjekt består av flere mindre delprosjekter, er det viktig er at du ikke har påbegynt det spesifikke tiltaket du søker om støtte til. Tilskuddsmottakere bør også være klar over at akseptbrev bør være godkjent av Kulturminnefondet før tiltakene startes. Dette gjelder blant annet for de tilfeller hvor andre tilskuddsytere er involvert i tiltakene der hvor finansieringen må være avklart før oppstart. Tildelingsbrev fra fondet inneholder også vilkår for arbeidet, og i noen tilfeller også krav om oppstartsmøte før igangsettelse.

Ferdigstillelse

Fra en søknad innvilges har du tilsagnsåret + de to påfølgende kalenderår på å ferdigstille tiltaket. Fristen kan utvides med to år ved å søke skriftlig om forlengelse av tilsagnets varighet.

Andre tiltak som kan støttes

Dersom formidling, dokumentasjon eller håndverksutførelse knyttes opp til fysisk istandsetting, kan Kulturminnefondet gi støtte til slike prosjekter. Resultatet bør være at et fysisk objekt nyter godt av tiltaket, og at god istandsetting og bevaring blir en del av sluttproduktet. Det samme gjelder for tiltak som rommer kursvirksomhet, utdanning og opplæring.

Dersom brannsikring er en mindre del av et større istandsettingstiltak kan det også gjøres unntak fra hovedregelen om at brannsikring ikke støttes.

Kulturminnefondet kan også gi støtte til årringsdatering av tømmer (dendrokronologi) i bygg dersom dette er relevant og har betydning for forståelsen av kulturminnet.

Dugnad og egne materialer som egenandel

Når det gjelder beregning av egenandel for budsjett og regnskap gjelder spesielle regler. Kulturminnefondet gir mulighet for å kalkulere bruk av dugnadsarbeid inn i søknadene. Dugnadsinnsatsen har en verdi på 200 kr/time. Egne materialer og bruk av egne maskiner kan også medtas. Dugnad, egne materialer og maskiner føres både som inntekt og utgift.

Administrasjon og drift

Norsk Kulturminnefond er et av flere virkemidler under Klima- og miljøverndepartementet. Hovedmålsettingen til Kulturminnefondet er å bevilge midler til tiltak som skal sørge for istandsetting og god bevaring av kulturminner.

Kulturminnefondets midler var fram til utgangen av 2012 renteavkastningen fra et statlig opprettet grunnfond.  Fra og med 2013 endret dette seg. Endringen var et ledd i å bøte på den negative renteutviklingen. Kulturminnefondet mottar nå midler over en egen post i statsbudsjettet. Slik unngår Kulturminnefondet å bli rammet av lav renteavkastning i årene framover. Selv om Kulturminnefondet ikke lenger er en fondsvirksomhet, har virksomheten fremdeles samme navn. Midlene fondet mottar skal både brukes til tilskudd og til drift av fondet.

Søknadsbehandling

Søknader til Kulturminnefondet gjennomgår både kulturminnefaglig og politisk behandling. Kulturminnefondets saksbehandlere vurderer hver søknad individuelt, før fondets styre fatter et endelig vedtak i hver enkelt sak.

Søknadsbehandlingen skjer med utgangspunkt i Kulturminnefondets egen forskrift i tillegg til nasjonale føringer og prioriteringer på kulturminneområdet. Forskriften legger til rette for at styret kan bruke skjønn i sin søknadsbehandling. Det årlige tildelingsbrevet fra Klima- og miljøverndepartementet gir ytterligere føringer for virksomheten.

Last ned artikkelen som PdF: Norsk Kulturminnefond - veiledning for søker

Kulturminnefondet

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en tilskuddsordning for private eiere av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, med kontorer i Bergmannsgata på Røros. Det er ingen søknadsfrist, og søknaden sendes elektronisk på www.kulturminnefondet.no.