Kulturminnefondet - en viktig bidragsyter
Kulturminnefondet ble opprettet i 2002 som en tilskuddsordning for private eiere av verneverdige kulturminner. I løpet av de første 15 årene er det gitt tilskudd til nesten 5000 prosjekter på landsbasis, og i 2018 delte Kulturminnefondet ut 108 millioner kroner til 656 prosjekter i hele Norge.
Kulturminnefondet mottar midler fra egen post i statsbudsjettet. Disse brukes både til tilskudd og drift av virksomheten. Fra 2019 behandles alle søknader uten fast frist, med tildelinger gjennom hele året.
Hvem kan søke om tilskudd?
Kulturminnefondet bidrar til bevaring av kulturminner og kulturmiljøer, noe som fører til at et mangfold av disse kan benyttes til framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping.
Kulturminnefondet gir tilskudd til:
- Bygninger
- Båter og fartøy
- Park- og hageanlegg
- Kulturlandskap, stier og veier
Tilskudd prioriteres på grunnlag av faglige vurderinger og hvilke virkninger tiltaket har på det enkelte objekt.
Kulturminnefondet støtter i hovedsak private eiere og frivillige organisasjoner. Institusjoner som mottar offentlig driftstøtte, og fredete bygninger får normalt ikke tilskudd.
Kurs og seminarer støttes også av Kulturminnefondet. Formålet er å bidra til økt kunnskap og høyere kompetanse for eldre tradisjonshåndverk.
Les mer om støtteordningen for kurs og seminarer her
For mer informasjon om Kulturminnefondets prioriteringer, se her
Hvordan søker du om tilskudd?
Søknad om tilskudd sender du til Kulturminnefondet gjennom deres elektroniske søknadsportal.
I søknaden må du huske:
- Beskriv objektets tilstand og tiltakene som skal gjøres, og begrunn hvorfor tiltakene er nødvendig. Husk også vedlegg som dokumenterer tilstanden. Her er det viktig med gode bilder; kulturminnet fra flere retninger og detaljbilder av tilstand og skader
- Lag et oversiktlig budsjett med kostnadsberegninger, og finansiering av prosjektet. Legg ved eventuelle nødvendige godkjenninger for gjennomføring av prosjektet, og dokumentasjon for andre tilskudd.
- Beskriv dagens bruk og framtidig bruk.
- Så mye dokumentasjon som mulig om objektet er en fordel – historikken om kulturminnet (også det som er omkringliggende, for eksempel hvis objektet er en del av et tun).
Hvor mye finansierer Kulturminnefondet?
Kulturminnefondet fullfinansierer ingen prosjekter, og den private andelen skal være minst 30 prosent av totalkostnadene. Privatandelen kan være dugnad, egne materialer og maskiner, egne midler og private tilskudd. Boliger og fritidsboliger får normalt tilskudd på opptil 30 prosent av totalkostnad.
Det er positivt at det gis tilskudd fra flere parter, og er ikke noe hinder for å få støtte fra Kulturminnefondet.
Når du har fått tilskudd:
Når du har fått tilsagnsbrevet fra Kulturminnefondet, må du akseptere det gjennom et akseptskjema. Når prosjektet og utgiftene er i gang, sender du inn ønske om delutbetaling, gjerne flere ganger i løpet av prosjektperioden. Er prosjektet ditt sluttført, må du sende en sluttrapport.
Hvis du får avslag, ta kontakt med Kulturminnefondet og spør hva du kan gjøre for å forbedre prosjektet og søknaden din.
Kulturminnefondet utløser stor samfunnsnytte
En evaluering utført av Menon Economics viser at Kulturminnefondets tilskuddsordning utløser stor privat innsats i bevaringsarbeidet. På 15 år utløste Kulturminnefondets tilskudd på 680 millioner kroner en styrket innsats til kulturminnevern på over 2 milliarder kroner.
Mange av kulturminnene som får støtte, endres fra å ikke være i bruk, til å bli brukt til bolig eller næringsvirksomhet som servering- og overnattingssted. Det er trygt å si at Kulturminnefondet i samarbeid med de private eierne gjør en svært viktig jobb for bevaring av landets kulturminner.
Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en tilskuddsordning for private eiere av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, med kontorer i Bergmannsgata på Røros. Det er ingen søknadsfrist, og søknaden sendes elektronisk på www.kulturminnefondet.no.