Takkonstruksjon - Åstak
Hvordan er taket bygd opp?
Takets oppbygging er gjerne valgt på bakgrunn av bygningens øvrige konstruksjon, samt stil, lokalt klima og hvilket tekkemateriale man har ønsket å bruke. I denne artikkelen skal vi se nærmere på åstaket.
Tak som bæres av åser
I et åstak bæres takflaten av åser. En ås er en horisontal bjelke som ligger i husets lengderetning. I eldre hus er det gjerne en barket tømmerstokk, senere tilhogde eller sagskårne bjelker. Åstaket er det tradisjonelle taket på laftehus, selv om sperretaket er den eldste konstruksjonstypen. Åsene er som regel laftet inn i tømmerkjernens gavlvegger og har opplegg på innvendige vegger. Det innebærer at kreftene fra takvekten fordeles på gavlvegger.
Det finnes takkonstruksjoner som kombinerer bruk av åser og sperrer for å fordele trykket på både langvegger og gavlvegger. Det er også åstakskonstruksjoner hvor åsene hviler på bukker eller staver slik at vekten av taket fordeles innover i bygget.
Åstaket er enklere å utføre enn sperretaket, som har mange arbeidskrevende tømmerforbindelse. På et åstak er det dessuten enkelt å legge det tradisjonelle bordtaket fordi bordene kan festes på åsene uten bruk av strø eller lekter. Ulempen med åstaket er at det er vanskelig å veksle ut for arker, kvister og takvinduer. Det kreves også kraftigere materialer enn i en sperretakskonstruksjon.
Antallet åser varierer med takets helling, lokale tradisjoner, tekkingen og tilgangen på virke. Ofte finnes en avstand på mellom 0,8 og 1,5 meter. En gammel regel sier at dimensjonen på åsene skal være 1/24 del av spennvidden målt ved midten av stokken. var spennvidden 5 meter, ble dimensjonen 0,2 meter (Frøstrup 2008).
For å få takutstikk på langveggen ble det lagt inn en raftesperre. Det er en liten sperre som går fra nederste ås via raftestokken (øverste stokk i langveggen) og ut for å gi bæring til takutstikket.
Åstak på sperrebind
Det tradisjonelle åstaket er understøttet av tverrgående laftevegger, mens åstak på sperrebukker er understøttet av selvbærende sperrebind. Avstanden mellom sperrebindene avhenger av dimensjonen på åser og sperrebind, ofte mellom 2,5 og 5 meter. Åsene ble felt inn i sperrene eller støttet av åsklosser.
Konstruksjonen er ofte kalt sperreverk og har lange tradisjoner i Norge, særlig i Trøndelag og nordover.
Mønsåstak
Et mønsåstak har bare en ås, mønsåsen. Slike hus finnes over hele landet. I mindre hus bæres den stående taktroa bare av ytterveggen og mønsåsen. I større hus ligger sperrer over mønsåsen til ytterveggen. Da fordeles trykkes jevnt på gavlvegg og langvegg. Et svakt punkt er allikevel gavlveggen som kan få stort press. Det kan avhjelpes med kraftige dømlinger eller avstivere som går skrått fra møne til raft.
Åser som bæres av åsstaver eller bukker
Her bæres ikke åsene av gavlveggen men av understøttende staver. Ofte er stavene kløyvd rundt åsene. Vekten av taket fordeles da innover i bygningen.
Det finnes også varianter hvor åsene ikke bæres av staver, men bæres av bukker. En bukk er da er horisontal bjelke som understøttes av to eller flere staver.
