Tradisjonelt blikkenslagerarbeid
Fremstilling av takrenne og nedløp i sink
Hvordan laget man egentlig gamle takrenner og nedløp før fabrikkene overtok? Kan man fortsatt få tak i blikkenslagere som kan tradisjonelle teknikker? Ja det kan man og her får du se hvordan man lager varene. Fra plater til ferdige takrenner og nedløp! Dette dokumentasjonsprosjektet ble initiert og utført med finansiering fra Norsk håndverksinstitutt. Norsk Håndverksintitutt arbeider med flere prosjekter som dokumenterer tradisjonelt blikkenslagerarbeid.
I dag fremstilles stort sett standariserte nedløp og takrenner på fabrikk. Ofte passer ikke disse så godt til den eldre bygningsmassen. Bendene er bøyde og ikke knekt, de er ofte produsert av lakkert stål eller i noen tilfeller plast.
Tradisjonelt blikkenslagerarbeid har desverre fått liten oppmerksomhet innen bygningsvernet. Det kan nok ha mange årsaker. Kostbare løsninger og vanskeligheter med å finne kvalifisert arbeidskraft er nok viktige grunner. Mange omreisende var blikkenslagere- i en tid med fordommer ga det faget lav status. Tiltross for at utøverne hadde fullgod faglig forankring og håndverket som ble utført hadde god kvalitet.
Terje A. Granås har dokumentert tradisjonelt blikkenslagerarbeid gjennom å følge produksjonen av nedløp og takrenner. Med seg hadde han kamera, penn og papir og ikke minst blikkenslager og tradisjonsbærer Audun Larsen og blikkenslager Inge Myhren. Inge er blikkenslager hos Bøylestad Moen AS. Bedriften mottok Bygg og Bevarprisen 2019!
Blikkenslagerens utgangspunkt
Utgangspunktet for produksjonen av takenner og nedløp er i dette tilfellet plater av sink. For en amatør er det er lett å tenke seg at blikkenslageren da fremstiller ulike maler for masseproduksjon av nedløp og rør. Selve fremstillingen vil da være lik for alle dimensjoner, men malene ville ha variert med størrelsen man ønsker på anlegget. Slik tenker nødvendigvis ikke tradisjonsbæreren. Audun Larsen mente at tradisjonsutøvelsen var basert på utnyttelsen av materialet og at så lite som mulig av utgangsmaterialet skulle gå til spille. Dette ville styre videre dimensjonering av takrenner og nedløp.
En normal sinkplate har størrelsen 1x2m. I hovedsak vil all kapping av slike plater gjøres i striper på 0,25x1m. Dette utnytter materialet fullstendig. Unntaket er skvettsinken som gjerne klippes i 20 cm bredder som knekkes til 3cm mot tak og 17 mot renne (Skvettsink også kalt bordtakbeslag går fra toppen av nederste lekte og ned i takrennen for å hindre at vann kommer ned mellom takrennen og stussbordet).
Dette er altså grunnlaget for alle mål og størrelser, og gir rør og deler med en diameter på ca 70 mm, samt renner på ca. 125 mm (5 ”).
Produksjon av de forskjellige delene
Komplett takrenne:
Terje er smed og spesialist på eldre smiteknikker. I perioden 2008-2011 var han stipendiat ved Norsk Håndverksinstitutt. Som stipendiat jobbet han med å finne ut hvordan tidligere smeder arbeidet. Videre undersøkte han smiing med forskjellige fremgangsmåter for å få det ferdige resultatet så likt kildematerialet som mulig.
Terje har også arbeidet på Bygningsvernsentret i Aust-Agder. I dag driver han Øksesmia Terje Anders Granås i Arendal. Her produserer han blant annet økser/biler, huggjern, navare og mye mer.
Tapperør produseres og monteres
Produksjon av nedløpsbend og utkast
Produksjon av øvrige deler
Nedløpsrør
Fisk
Mellomstykker
Klammer med fjør
Andre deler
Det eneste som ikke ble laget i løpet av denne prosessen var takrennekrokene. Under følger et bilde av maskinen som kan fremstille disse på en rasjonell måte.