Tegl på tak og tak på tegl

Etter bybrannen i Christiania i 1624 ble tegltak påbudt for å forhindre at ild spredte seg fra hustak til hustak. Taktegl ble, slik som skiferheller, lagt på lekter i takets lengderetning festet til sperrene. Under steinen kunne det være et bordtak av planker eller ingenting. I dag brukes ofte betegnelsene takstein og teglstein om hverandre. Men det er veldig misvisende. Takstein er produsert av betong, mens taktegl er et keramisk produkt. Alle taktegl er mer eller mindre rødfarget. For å endre fargen blir teglen glasert eller engobert (flammet, patinert utseende).

Mange steder i landet fines det bygningsrester, eller navn som vitner om teglverksdrift. I dag er det ingen teglverk igjen i Norge som produserer taktegl. All tegl på markedet importeres, og er derfor av varierende kvalitet. Det er heller ikke alle typer stein som lages lengre, derfor bør du ta vare på gammel teglstein til gjenbruk.

Lokale teglverk

Teglverkene ble etablert i områder der det var mye leire - som er råstoffet til produksjonen i tillegg til kull til ovnene. Produksjonen besto gjerne av taktegl, drensrør og murstein. Takteglen ble formet for hånd i former og brent i kasseovner. Slik teglstein ligger blant annet på taket til Bakke gård i Trondheim. - På gammel stein kan man se spor etter hendene som har glattet ut leira i formen, forteller byggmester Torgeir Moslett. Han er daglig leder i Tradisjonsbygg Trondheim AS, som har hatt ansvaret for istandsettingen av taket på Bakke.

Taket har ikke bare originale håndlagede taktegl, men også en svært original takform. Det var svært vanlig en gang rundt 1700 tallet med setteritak (se bildet) i Trondheim. I dag er det ikke mange slike tak bevart. - Her oppe er steinen lagt litt tilfeldig med glasert stein innimellom de røde, viser Torgeir og peker oppe fra liften. - Men ofte sparte man de glaserte til smørsida, ut mot gata! Mot bakgården var det brukt rød tegl. Hornemannsgården i Trondheim er et eksempel på dette. Den store trebygningen på torget har også fått nytt bordtak og tekking av Bygg og Bevar-bedriften. 

Elvis-parykk til morfar?

En trend de siste årene er å legge hollandskglasert stein på alle gamle hus. Mange mener dette er en overpynting av husene som ikke er særlig heldig, verken estetisk eller historisk. Noen få bygninger har hatt glasert stein fra så tidlig som slutten av 1700-tallet. Og ikke alltid over hele taket, slik som eksempelet er med Hornemannsgården. På villaer i ny-empire fra 1920-årene er glasert stein mye i bruk igjen. I Danmark har bygningsvernere ropt et varsku lenge på grunn av trenden om å "forfine" de gamle husene når takene skal legges om. Fenomenet omtales som "den sorte pest". De røde tegltakene er flere steder på vei til å forsvinne.

Patina, tegn på tidens tann

Eldre taktegl får en egen patina etter å ha ligget i vær og vind i mange år. Levetiden til en teglstein sies å være 75 år, men det finnes mange eksempler på eldre stein enn det. Derfor oppfordres det gjerne til gjenbruk av stein på gamle hus, et nytt tak kan bli en for grell kontrast til resten av bygningen.

Altfor rød i toppen?

Rød tegl produsert med moderne metoder har ikke den samme egenskapen til å eldes, skriver teglverk.no. Moderne tegl er gode produkter, men bårde forming- og brenningsteknologier er noe annet i dag enn slik man produserte teglstein i Norge tradisjonelt. Steinen forblir knall rød! Eldre takstein ser gjerne litt "skitten" ut. Det kan være fordi den er dynket i olje, tran eller brent i åpen flamme. En engobert stein etterlikner dette utseendet.

Les også artikkel fra teglverk.no: Upassende rødtopp!

Hva om jeg vil ha ny takstein likevel?

Hvis man ikke får tak i gammel stein, eller insisterer på å skifte ut, kan det suppleres med nye. For å dempe ulikhetene mellom ny og gammel teglstein kan de nye dyppes i spillolje, foreslår Fortidsminneforeningen i sin veileder Gode råd om tak på eldre hus. Det er også mulig å legge gammel stein på den ene siden av taket og ny på den andre hvis man ikke har nok. En annen måte er å blande ny og gammel tilfeldig. Noen produsenter leverer også stein i "gammel patina" eller engobert som det står i brosjyrene. Skal man ha virkelig ekte vare må man til Danmark, hvor det fortsatt produseres kullbrent takstein på den gamle måten. Tegl er et naturprodukt laget av 100 % leire. Fargevariasjoner er vanlig og varierer etter hvor mye jernoksid det er i leira. Uansett om steinen er ny eller gammel bør den derfor blandes før den legges på taket for å unngå «striper».

Søk etter "kullbrent tegl" eller "håndlavede tagsten" eller "kulbrændte telgsten" på Google.

Gjerne gjenbruk, men undertaket må være tett

Når steinen tas av taket bør den sorteres direkte, slik at brukbar stein kan gjenbrukes. Skadet stein egner seg til fyllmasse. Det er avgjørende at undertaket er tett. Før takpappen var det vanlig at undertaket var bygget av over- og underliggende bord. Men det kan også finnes annet under, som jord eller flistak under den gamle teglen. Mange er opptatt av lesbarheten i bygget, og vil gjerne la spor etter tidligere teknikker ligge. Et flistak kan godt bli liggende som et undertak, hvis det ikke er skadet. . - Et bordtak består av over og underbord på tak, og som var den egentlige tekkinga, og derfor krevde førstesortering bord, forteller Moslett. - Teglen var egentlig bare værskjermen, og skulle ikke nødvendigvis være helt tett, Bare tett nok til å beskytte bordtaket mot sol og mye fukt.

I dag anbefales det ofte å legge takpapp under teglesteinen ved gjenbruk av gammel stein. Riksantikvaren skriver at takpapp bare bør brukes når loftet er godt luftet og i de tilfeller der husets interiør er spesielt ømfintlig for lekkasjer. En tett papp stenger utluftingen gjennom takflaten og kan føre til et varmere og fuktigere loft, noe som ikke er heldig med tanke på sopp, insekter og råte.

Klassiske typer teglstein

• "Munker og nonner" - klassisk tekking med over og underliggende teglstein. Vanlig i middelhavslandene. Egner seg ikke i vårt klima fordi det lett gror mose på steinen.
• Vanlig krum tegl. mest utbredt på gamle norske bygninger.
• "Beverhale". Brukt blant annet i Tyskland og Danmark. Ser ut som flate, rundtete lappheller.
• Enkeltfalset tegl. Brødrene Gilardoni finner opp falstaksteinen på midten av 1800-tallet. Ga bedre tetting mot gnister ved brann og regn enn vanlig krum stein.
• Dobbelfalset tegl. Gilardoni-brødrene forbedret oppfinnelsen sin. Steinen er falset på alle sider. Falset stein ble mange steder påbudt på grunn av brannhensyn.
• Dobbelfalset stein i forband. Å legge i forband betyr å legge i "mursteinsmønster" ikke i langsgående rader. Flat stein med en liten forhøyning midt på steinens nedkant gjorde det mulig å legge i forband. Flat stein med relieffmønstre på oversiden var glasert.
• "Patent stein". Norsk flat stein med fals kun på langsiden.
• "Ideal-takstein". den vanligste importerte hollandske steinen i dag.

Skader og vedlikehold

Det er ofte ikke steinen som er skadet når taket må tas. Det er gjerne lektene og sløyfene de ligger på som råtner - og som fører til at stein løsner. Et dårlig lagt tak uten god lufting kan gi råte på undertaket. Takrennene er et annet svakt punkt. Nedising kan føre til sprekker som igjen gir fuktskader langs raften. Hold derfor takrenner og nedløp fritt for løv og annet som kan tette dem.

Mose på tak

Mosegroing fører ikke til økt fare for sprekkdannelser i taksteinen, har SINTEFbyggforsk avklart. Men det er et estetisk problem mange sliter med. Å rydde taket gir bedre avrenning og dermed raskere opptørking av taket. Kraftig vegetasjon nært bygninger vil gi fuktigere miljø - og mer gunstige forhold for mose og svartsopp. I noen tilfeller kan fjerning av trær være en løsning.

• Et annet effektivt og miljøvennlig alternativ er Boracol, en borsyre som i tillegg til å ta mose også stopper råte i treverk. Boracol brukes også i bekjempelse av ekte hussopp.
• Høytrykksspyling frarådes, for det kan gi fukt og råteskader på undertaket.
• Riksantikvaren anbefaler å skrape av mosen med jernrive, evt å sette opp kobber eller sinktråd langs mønet som «forebygger». Denne omtales som mose-stopp på rull. Det diskuteres hvor stor effekt den egentlig har.
• Mose kan også fjernes med en blanding av klorin og vann i forholdet 1/3 som får virke en halvtime før fjerning.

Mer litteratur om gamle tak:

Gamle trehus, Drange Aanensen og Brænne, Universitetsforlaget. Tak og tekking

Gode råd om tak på eldre hus. Fortidsminneforeningens hefter.

www.teglverk.no