Restaurering av dekorert bygårdsfasade i Oslo

Murgården fra 1888, ligger i Torggata 36 i Oslo. Arkitekt var Johannes Henrik Nissen (1848 – 1915)

Den har en fasade dekorert med totalt 15 relieff i en pussteknikk kjent som Sgraffito.

Sgraffito er en betegnelse på en dekorativ teknikk, best kjent fra Firenze under renessansen, med spredning rundt til Europas større byer, også avslutningsvis til Christiania på slutten av 1800 tallet.

Sgraffito er en skrapeteknikk 

Betegnelsen ”Sgraffito”  kommer fra det italienske verbet ”sgraffiare” som betyr å skrape/skravere. Kort fortalt skraper man seg igjennom et lyst kalk-lag og inn til et mørkere, slik fremtrer et lavt relieff. Et spill mellom lyst og mørkt. (”chiaro/scuro”)

Teknikken er en kalkbasert sådan, selv om man også finner eksempler på bruk av kalksement og sement i senere tid.

Oppbygging av sgraffito er gjerne utført med et mørkt pigmentert pusslag innerst med et lyst kalkmalt strøk utenpå, påført samme dag, (”al fresco”) som man skraper seg igjennom slik at den mørke bunnen kommer til syne. Motivene er tegnet i forholdet 1 : 1, på en såkalt kartong, som legges utenpå og overføres til den ferske pussen/kalkmalingen med et egnet verktøy, slik at motivets konturer og detaljer blir synlige som spor i den ferske overflaten. For kartong i dag har man til rådighet plastbelagt kalkerpapir. Tidligere måtte man preparere papir med for eksempel skjellakk for å tåle det fuktige klima kartongen skal fungere i.

Etter at motivet er overført skarpes den lyse overflaten bort, slik at den mørke bunnen trer frem. Det oppstår en relieffvirkning mellom det lyse og det mørke.

Restaureringen av relieffene 

De 15 sgraffito relieffene i Torggata 36, ble restaurert i perioden 7 april til 22 juli 2015, samtidig med andre nødvendige pussarbeider utført i naturlig hydraulisk kalkmørtel, trekninger, kvaderpuss etc. og restaurering og komplettering av stukkdetaljer i gips og kalkmaling av fasaden, med mer.

Beskrivelse av materialbruk og teknikk:

Sgraffito restaurering:

Det er 8 sgraffitofelt mellom vinduene i 4 etasje og 7 brystningsfelt under vinduene i 3 etasje.

Originalmateriale fra et av sgraffitofeltene i 4 etasje ble analysert av Seir-Materialeanalyse A/S i Helsingør. En mikroskopisk geologisk tynnslipsanalyse viste  

• type bindemiddel: ren luftherdene kalk,
• tilslag: fin naturlig sand, 0 – 1 m.m.
• blandingsforhold kalk + sand: 2 til 1,
• typer pigmenter: jernoksider også Hammerslag, glødeskall fra smijern.
• fargespor, nedbrytnings- og omdannelses faktorer og overflatebehandlinger som ikke var en del av sgraffitodekoren, slike som overmalinger med organisk materiale.

Alle feltene i 4 etasje var sterkt nedbrutt av vær og vind og brystningsfeltene var kun svakt synlige fra gatenivå. Analysen fant organiske maling lag utenpå den mineralske dekorative pussen. Det lå gulmaling i de partier som skulle fremstå som mørke.

Brystningsfeltene hadde i tillegg til organisk gulmaling - der det skal fremstå som mørkt – et tykt lag med organisk seis utenpå. På et tidspunkt i historien har man sannsynligvis skjult dekoren på fasaden.

Feltene oppe i 4 etasje har (hadde) små stift (møbeltapetserer-stift) slått inn mot den profilerte omrammingen og midt i motivene. Trolig for feste av et bemalt lerret ? For å skjule det hele?

I tillegg var det gjort sementreparasjoner og det satt gamle festekroker for stillas i dekoren.

Restaureringens utførelse

Hele fasaden ble vasket med Shampo og forsiktig høytrykksvasket med varmt vann.

Senere ble alle flater, profiler, kvaderspor, stukkatur etc. bortsett fra sgraffitodekoren skrapt og stålbørstet ”inn til beinet”.

Alle sgraffitofeltene ble renset med STS 1 spesial,  et produkt på basis av Kaliumhydroksid (Kalilut) for å få fjernet de organiske malingrestene som alle feltene var overstrøket med. Det var nødvendig med gjentagende behandlinger. Mellom hver behandling ble det skylt med rent vann og skrubbet forsiktig med børste, inntil nesten all organisk maling var fjernet.

Det sitter riktignok igjen noen små gule rester i de øverste relieffene, som ikke er synlige annet enn på nært hold.

Gamle festekroker for stillas ble fjernet, sementreparasjoner ble meislet bort.

Sementslør som lå utenpå sgraffitodekoren ble forsiktig slipt bort med slipesteiner og skrapt bort i furene med egnede spateller.

Underlaget ble utbedret med ren kalkmørtel basert på våtlesket kalk, velgradert sand og teglsteinbiter hvor det var nødvendig.

Alle de ulike motivene ble avtegnet i forholdet 1:1. På plastbelagt kalkerpapir.

Det ble lagd detaljtegninger av partier som helt manglet, men som kunne hentes fra et ”identisk” motiv. Mye av tegnearbeidet er utført og komplementert etter at restaureringsarbeidene var gjennomført.

Kalkpuss, kalkvann og pigmentert mørtel

På basis av de funn som Seir hadde gjort, ble det utført prøver på ulike typer mørtel, med ulike pigmenttilsetninger for å treffe fargene. (Se oppskrifter under).

Det var og er en del variasjon i tonen til den mørke bunnen på de ulike originale feltene, så mørk mørtel er ikke laget i en ”batch”, men ble blandet etter behov den gang i 1888.

Til våre arbeider ble både den mørke og den lyse reparasjonsmørtlen laget og utprøvd på ”Gefühlen”, justert underveis og patinert med pigmentert kalkvann.

Originalpuss som hadde sluppet underlaget ble forsøksvis festet ved hjelp av injisering med en velling av NHL 2. Ødelagte partier som ikke var mulig å redde eller bygge videre på ble fjernet til ”frisk ved”. Alle sgraffitoflater ble konsolidert med klart kalkvann gjentagende ganger, forvannet og ettervannet med kalkvann.

Reparasjoner utført med fargetilpasset mørtel. Reparasjons stedene patinert med pigmentert kalkvann. Dypere reparasjoner i den okerfargete dekoren ble utbedret med fargetilpasset finmørtel, og manglende detaljer ble malt og stoplet med lys kalkmaling.

Det hele ble gjentagende ganger kalkvannsfiksert.

På de 4 kvinnefigurene i 4 etasje var det en del detaljer som var tapt, og som ikke lot seg gjenskape.

Oppskrift på mørtelblandingene 

Mørtelblandingene og kalkmalingen for dekoren har følgende blandingsforhold, typer kalk, tilslag og pigmenter som nevnt nedenfor:

Plassfremstilt Kalkmaling

Fasaden (med unntak av sgraffitofeltene, se note) har aldri blitt malt med moderne organiske malinger, og fremsto derfor uten store skader, annet enn forårsaket av tidligere utførte sementreparasjoner og noen setninger.

Fasaden var kun kalkmalt, hvilket er en sjeldenhet i dagens Oslo, og et godt utgangspunkt for en videre tilsvarende behandling. Dagenes farger er basert på de funn som ble gjort. Pilastrene som løper gjennom 2 og 3 etasje var ved oppstart malt oker, men vi fant under dette laget en grønn umbra.

Dette ble gjenskapt:

• Kalkmelk, som er basis for en pigmentert kalkmaling, ble laget av langtidslagret våtlesket kalk og vann i forholdet 1:3. Samme type kalk som tidligere nevnt.
• Oker, som er fasadens hovedfarge, var det mulig å lage i en klassisk tradisjonell kalkmaling.
• Kalk er som kjent hvit, og det er begrenset hvor mye man kan pigmentere en kalkmelk, før den smitter (”blør”.)
• Et visst forhold mellom mengden bindemiddel og pigment, bør ikke overstiges.

Den røde kvaderpussen ved vinduene og de kannelerte pilastrene med entasis i grønn umbra, er så fargesterke at en tradisjonell kalkmaling ville bli for lys. Etter 2 strøk med tradisjonelt pigmentert kalkmaling, ble disse overstrøket med pigmentert kalkvann, med samme pigmenter som malingen. Pilastrene i grønn umbra, med baser og kapitél, gjentatte ganger.

• Pigmentene som ble brukt er jernoksider og jordfarger.
• Det ble gjort (mange) prøver på de ulike fargene på stedet med prøveoppstryk.
• Alle flater ble malt i 2 strøk med forvanning og ettervanning (fiksering) med klart kalkvann.
• Alle flater og detaljer ble skrapt for sot, skit og løs maling og stålbørstet før malerarbeidene.
• Fasaden inklusiv sgraffitodekoren ble forsiktig vasket med Shampo og varmt vann, før restaureringsarbeidene.

Reparasjon av stukkatur

Ny stukkatur i gips ble grunnet med fortynnet linoljemaling, brukket i samme farge som kalkmalingen. Stukkatur ble senere kalkmalt som flatene for øvrig.

Horisontale fuktbelastede bygningselementer, slike som sålbenker, etc. ble malt med en ren to-komponent silikatmaling, brukket i samme farge som en oker, plassfremstilt kalkmaling.

Gul skrift på sort bunn er malt med plassblandet akryl på en bunn av en-komponent matt silikatmaling.

”Brødrene Beckman….” er gjenskapt etter avtegning av skriften og fargene ble gjenfunnet.

Mye gips og kalk og gode folk 

Det hører med: at det har blitt utført mye puss og trekningsarbeider med NHL 3,5, finpusset med finkalk.

Stukkatur er restaurert og komplettert med gips.

Engasjert i arbeidene har vært Murercompaniet A/S, Gipsmaker Peter van der Ent. Dekormalerne Mona Øvstebø og Stefania Raimondi har deltatt i restaureringen av sgraffitodekoren, patinering av d.s., gjort tegnearbeider, jobbet med farger og malt skriften på veggen.

Giacomo P. Berner, Nils Kr. Høien Nielsen og undertegnede har deltatt på de fleste nivå.

Artikkelen har stått på trykk i fagbladet Mur + Betong nr 4-2015