Rehabilitering av murfasader - utfordringer under arbeidets gang

I siste halvdel av 1900-tallet ble det utviklet mange nye, moderne byggematerialer, bl.a. mursement og plastmalinger. Økende eiendomspriser og stor etterspørsel førte til at mange gårdeiere bygde ut loftsleiligheter, og forbedret boligstandarden ved å legge inn bad, skifte vinduer og senke takhøyder.

Ofte ble detaljer i fasadens utsmykning ofret fordi det var ressurskrevende å sette dem i stand. Det kunne virke enklere å fjerne skadete detaljer og glatte over med sement og dekkende malinger. Dette har gitt en god del ubehagelige og kostbare overraskelser.

En rehabilitering av en pusset fasade er en kostbar prosess. Dessverre gir forenklinger ofte kostbare konsekvenser i lengden. Artikkelen gir eksempler på hva som kan dukke opp bak maling og raske reparasjoner.

Uheldige forenklinger

Trendene svinger, og eksempelet på modernisering og forenkling som er vist på disse bildene, representerer en metode som var utbredt rundt 1980. Det var ansett som en forbedring og som en utbedring av flere lekkasjeskader med påfølgende soppangrep. Skadete partier ble hugget vekk og glattet over med en tett sementbasert puss og dekket av flere lag moderne maling. Soppskadete partier i kjelleren ble fjernet og det ble støpt gulv og fjernet trevirke. Kjelleren har unngått ytterligere skadeutvikling, men ekte hussopp er en stridbar og utholdende beboer, som kan ligge i dvale. Når fuktigheten stiger i kombinasjon med tilgjengelig trevirke og kalk, vekkes den og skaden forsetter å spre seg.

Ekte hussopp

Båndgesimser er dekorative horisontale markeringer av etasjeskiller, men de har også en teknisk funksjon; de beskytter etasjeskillets svill og bjelkehoder mot fuktighet. De er gjerne brede og rikt profilert, og alltid med en helling utover og en markert dryppnese i underkant. På denne måten er estetikk og funksjonalitet kombinert i samme detalj.

I år gjennomgikk denne bygningen en større reparasjon for å rette opp skadene. Ved å fjerne den sementbaserte reparasjonen ble de nye soppangrepene blottlagt. Alle bjelkehodene måtte avdekkes og alt infisert treverk ble fjernet både fra utsiden og fra innsiden. Bærende detaljer ble sikret med montering av nye bjelker og bolter. Gift ble injisert i sikkerhetssone og ny teglstein ble montert slik at det igjen kunne trekkes en ny båndgesims.

Andre typiske forenklinger

Kvaderpuss som var vanlig i første etasje, er ofte fylt igjen under senere reparasjoner. Det gir ingen alvorlige skader, men fasaden mister en del av sin dekor og skyggevirkning. En ulempe med dette er også at en helt rett flate lettere vil tiltrekke seg graffiti og plakater enn en oppdelt flate. Trukne detaljer som profiler, speil og kvaderpuss vil være de mest kostbare delene av fasadene å gjenskape. Derfor har trekninger ofte blitt lappet på og kostet over med tynne slemmer. En teknisk følge av dette er ofte at dryppnesene viskes bort eller tettes igjen. Dermed vil nedbør bli hengende og gi fuktansamlinger med påfølgende frostsprengninger og oppløsing av pussen.

Utsatte områder

De mest utsatte områdene vil være de steder som er mest eksponert for fuktighet. Eksempler på utsatte områder er der nedløpet starter på hjørnet av takgesimsen, mot gavlvegg og alle oversider av utstikkende deler som sålebenker og båndgesimser. Langvarige fuktskader fører ofte til oppløsning av fuger og muremørtel. Da er det behov for at løs puss og mørtel fjernes, skadet teglstein skiftes, alle løse stein mures om og fuger og hull fylles i nivå, før pussen bygges opp igjen i 2 eller 3. sjikt.

Avslutning

En opprinnelig puss, eksponert i 100-120 år, som ofte har gjennomgått årtier av tett moderne maling, er ofte så forvitret at den må hugges som helhet når beslutningen først er tatt om at fasaden skal rehabiliteres. Det er ofte både vanskeligere og mer kostbart å tilpasse en delvis utskifting enn å foreta en fullstendig nedhugging av de plane veggflatene. I tillegg, hvis pussen har utviklet store områder med løs puss (bom), er det viktig å få utbedret skader i underliggende konstruksjon fra bunnen av.

Et godt råd: Ta en ekstra kontroll av bjelkehoder og sviller i etasjeskillene dersom de har ligget lenge bak tette reparasjoner. Opprinnelige fasadedetaljer har ofte en funksjon, og det oppstår lett nye skader dersom de fjernes. Spesielt detaljer som skal lede vann vekk bør heller forsterkes med beslag, framfor å utviskes.

Artikkelen er forfattet av Margrethe Moe og publisert i Fremtid for fortiden3/4/2010. Hun er rådgiver/teknisk konservator i A.L. Høyer as. Hun var i mange år styremedlem i Fortidsminneforeningens avdeling i Oslo og Akershus.