Kalkmørtel - hva og hvorfor?
I rehabiliteringssammenheng brukes kalkmørtel fremfor sementbasert mørtel. Er bygningen fra tidsrommet 1890- 1920, skal det kun unntaksvis benyttes noe annet enn kalkbaserte produkter. Men hvordan ser man forskjellen mellom kalk og sementbaserte mørtler?
Du kan bruke følgende ledetråder, men husk at det alltid er unntak fra regelen. Det er også viktig å alltid konferere en antikvarisk sakkyndig dersom bygningen din er vernet, fredet eller er eldre enn 1930, og du skal gjøre noe med fasaden.
- Alder på bygningen
- Lys/hvit og svært svak puss. Dvs du kan brekke den som kritt = Kalkmørtel (K)
- Beige, svak men med noe fasthet = kalkmørtel med pozzolaner, eller hydraulisk kalkmørtel (KKh eller NHL)
- Brunlig og smuldrer = ofte kalkmørtel med høy andel leire
- Brunlig og svært sterk, ofte benyttet i vindussålebenker, dekorasjoner mv = Naturlig sement
- Grålig skjær med betydelig fasthet. Finner ofte hvite kalkklumper = Kalkmørtel med en neve sement (KC)
- Lys grå med høy fasthet og ofte skader på murverket = KC- mørtler (KC)
- Mørk grå og svært sterk = Sementmørtler (C)
Hvorfor kalkmørtel til de eldre bygningene?
Kalkmørtler er et av våre eldste bygningsmaterialer med mer enn 7000 års historie. Kalkmørtler er basert på naturlige bindemidler fremstilt av kalkstein. Kalkstein brennes til kalk (K) eller hydraulisk kalk (NHL) avhengig av kalksteinens kvalitet. Ettersom kalkstein er et av de mest tilgjengelige råstoffene på planeten, så er kalkstein også basis for moderne sement. Portland sement ble for øvrig patentert i 1824, og er således også et bindemiddel som har en lang bygninghistorie. I tillegg finnes det naturlige sementer og pozzolanforsterkete kalkmørtler som bla har vært benyttet til bygging av Pantheon i Roma og akvedukter, altså til konstruksjoner som har stått i mer enn 2000år.
Kunnskapen om kalkbrenning kom til Norge trolig via Engelske munker i Vikingetiden. Det ble bygget klostre, kirker og festningsanlegg som fremdeles står i dag. Det er også kjent at kalk fra Oslo-regionen ble eksportert til Sverige og Danmark.
På Akershus festning i Oslo er det opprinnelig brukt kalkmørtel. De siste 100 årene har det imidlertid blitt brukt sement, noe som har ført til skader på murverket. Sementen erstattes nå av tradisjonell kalkmørtel. Foto: Bygg og Bevar
- Fra 1200-tallet til 1850: Kalkmørtler, kalkmaling. Kalkmørtler forsterket med fehår, blod, strå, nedknust tegl etc. Pigmentert med jernoksider (røde, gule, sorte).
- Fra ca 1850 ble det importert portlandsement til bruk på større konstruksjoner i regi av konge og forsvar, samt ferdigproduserte fasadeelementer.
- I 1904 brenner Ålesund, og vi ser for første gang at sement (norskprodusert og importert) blir brukt i større omfang til muring og pussing. Den industrielle utviklingen skyter fart og sementen overtar etter hvert som det eneste bindemiddelet.
- Ca 1990- kunnskapen om kalk i norsk byggeri er på det laveste, vi ser skader på eldre bygninger som er reparert med sementholdige mørtler. Det forskes på skadeårsaker og kunnskapen om kalkmørtlene skyter igjen fart.
- Fra 1995 og til nå: Det benyttes fabrikkfremstilte kalkmørtler (K) og hydrauliskes kalkmørtler (KKh) til rehabilitering i større grad. Samtidig anlegges det kalkovner for lokal produksjon til eldre vernede bygninger.
Kalk er 100% naturlig
Bindemiddelet kalk fremstilles av kalkstein. Denne kalksteinen (CaCO3) brennes i store ovner og frigir CO2- man sitter da igjen med brent kalk/ulesket kalk (CaO). Brentkalken tilsettes vann og den brente kalken lesker under sterk volum- og varmeutvikling til det vi kjenner som hydratkalk/lesket kalk Ca(OH)2. Det er dette bindemiddelet som omtales som «kalk» (K); denne kommer både som tørt pulver og som våt kalk.
Fasinasjon for stein, arkitektur og materialer gjør Camilla Sandem Dhelie til en entusiastisk kalk- og fasadeekspert innenfor temaet murte konstruksjoner. Bred erfaring med murte bygninger som spenner seg fra 1200-tallet til de som enda ikke er bygd, gir en unik referanse til materialbruk og teknikker. Hun skriver bla. artikler, holder foredrag og omtaler seg selv som Fru Fasade. Hun er en ivrig talsperson for at hvert bygg har sine behov, og at byggets egenskaper og bruk er utslagsgivende for materialbruken. Hun innehar en Siv.ing fra NTNU innenfor faste mineralske råstoffer, en Bachelor i Ledelse, og er stadig under utdannelse.
Kalk herder ved å frigi vann samtidig som den reagerer med CO2 fra lufta og fra porevann- og den går tilbake til sin opprinnelige form CaCO3. Ringen er sluttet og det kalles også på fagspråket kalksirkelen!
Denne runddansen med vann og karbondioksid er den egenskapen som gjør at kalk øker i styrke med alderen og omtales som autohealende - surt vann trekker inn i små riss i pussen, dette frigir kalkpartikler som igjen kan rekrystallisere og tette rissene.
Dersom Kalksteinen har forurensninger av silikater og aluminater så dannes det i tillegg andre Kalsiumforbindelser som gir den økt styrke- dette er Naturlig Hydraulisk Kalk (NHL)- avhengig av mengden forurensning og brenneteknikk oppnås det kvalitetsforskjeller NHL 2, NHL 3,5 og NHL 5. Mer om dette kan du lese her. Hydrauliske kalker herder i tillegg til karbondioksid fra lufta også med hjelp av tilstedeværende vann i mørtelen, den herder derfor raskere enn rene kalkmørtler. Kalk er det eneste bindemiddelet som tar opp like mye CO2 som den frigir, og det legges stor vekt på miljøvennlige brennstoffer for å redusere klimaavtrykket.
Hvorfor er det viktig å bruke kalkmørtel?
Kalkmørtlene er svakere enn dagens sementbaserte produkter. Når det benyttes sementbaserte produkter på en kalkmurt konstruksjon oppfører de to mørtlene seg ulikt. Mens kalkmørtelen er fleksibel, svak, og dampdiffusjonsåpen- så er sementen stiv, hard, og dampdiffusjonstett. Disse to motsetningen gir opphav til skader i murverket, både konstruksjonsmessige og fuktrelaterte.
Ved å bruke mørtler som er svakere eller tilsvarende i styrke som det som opprinnelig er brukt tilfører vi ikke noe ekstra spenninger i murverket og risikoen for skader reduseres. Dagens hydrauliske kalkmørtler samsvarer godt med de mørtlene (mur og puss) som opprinnelige er brukt. Til de aller eldste bygningene fremstilles det one-of-a-kind mørtler på byggeplass for å matche det som er benyttet, men til de fleste 1890-tallsgårder og bygg fra 1880-1920 kan det fint benyttes kommersielle produkter. Bare pass på at de inneholder kun Kalk (K) eller Hydraulisk Kalk (NHL).
Hva med sement?
Som nevnt over, så er det benyttet sement i norsk byggeri siden ca 1850. Sement på 1850 tallet er allikevel ikke av den samme beskaffenhet som vi har tilgjengelig kommersielt i dag, og det kan derfor være riktig å benytte for eksempel sterke hydrauliske kalkmørtler (KKh) der det ble brukt sement på 1800-tallet eller senere. Det kan dog vise seg at en svak KC-blanding også er riktig. For å finne ut eksakt hva som er brukt kan det utføres analyser. En spesialist/rådgiver kan hjelpe deg med å dette.
