Tjære og tjærebeis
Tjære og tjæreprodukter har lang tradisjon på norske husvegger. Til å begynne med var tjære forbeholdt kirkene og de mer standsmessige byggene. I dag er det igjen en sterk trend å tjære tømmerhytter. Både på gammelmåten med varm tjære, og ulike tjærebeiser. Begge metoder gir blankt tømmer og duft av nasjonalromantikk.
Påbudt på stavkirkene
Magnus Lagabøters landslov fra 1270-tallet påbyr regelmessig tjærebredning av kirkene. Stavkirkene har derfor de karakteristiske tjærefargene en gyllen solside og en nesten svart skyggeside. Tjære var stort sett bare på kirker og kirketak. Det var ikke helt uvanlig å tjærebre mer standsmessige hus i byene. Det ser vi av gjentatte forbud mot tjærebredning i byene på grunn av brannfaren.
Tjære med pigment
Vi vet sikkert at det fra 1600-årene ble vanligere å blande pigment i tjæra. Spesielt ble rødt mye brukt. Den var billig og bedret holdbarheten. Slik "rødtjæring" er gjenfunnet på veldig gamle hus bak nyere panel. Fargen er mørk rødbrun.
På bygdene finnes eksempler på at kostbar tjære ble reservert for særlig utsatte bygningsdeler, slik som lafteknuter og laftehoder i en ellers ubehandlet tømmervegg.
Friluftsmuseene
Tjærebredning av tømmerhus er en gammel tradisjon som ble gjennopplivet for bare litt over 100 år siden. De første friluftsmuseene begynte å tjærebre husene rutinemessig som forebyggende vedlikehold.
Den særegne duften av tjærebredt tømmer ble for mange nordmenn lukten av nasjonalromantikk og norsk byggeskikk.
Dragestil
Arkitektene bak den nasjonale "Dragestilen" hadde også tjæren som ideal. Eksempler på dette ser vi på Frognerseteren i Oslo, på turisthoteller og utfartssteder. Inspirasjon ble funnet også i stavkirkene og utgravingene av Gokstad- og Oseberg-skipene i Vestfold.
Hyttedrømmen
Brune tømmervegger ble samtidig en del av folks hyttedrøm. De visste neppe at fargen ville komme av seg selv, men trodde det måtte tjære til - eller noe som liknet, brun beis eller maling. Brune solsvidde tømmervegger står for oss som sinnbildet på byggeskikken i fjellbygdene. Men fargen skyldes ikke tjærebreding. Det er solvarmen som har trukket treets natulige tjærestoffer ut til overflaten. En vegg som står på skyggesiden, eller som fanger mye slagregn, blir derimot sølvgrå.
Norsk fargetradisjon
Siden har brunfargen vært et viktig innslag i norsk fargetradisjon - hele tiden på hytter i fjellet, men i perioder også på vanlige boliger. Spesielt populær var den mørke fargen på norske småhus på 1960 og 70-tallet. Den nasjonalromantiske hyttebølgen etter OL på Lillehammer i 1994 har ført til ny interesse for tjæret tømmer. Noen setter tømmeret inn med varmet tjære på gammel manér, andre nøyer seg med ulike tjæreholdige beis-produkter.
Kilder:
Fortidsminneforeningens Gode råd om yttervegger i eldre hus.
Gamle trehus, Drange, Aanensen og Brænne