Gult trehus, Fredrikstad. Foto: Marte Boro

Farger og stil

Skrevet av Christel Eline Wigen Grøndahl / Oppdatert 13.04.2023

Hver tid har sin smak, stil eller mote. I ettertid kan man noen ganger lett se hvilken påvirkning for eksempel kontakt med det store utland har hatt på smaken. Både innen klær og arkitektur. Noen perioder er mer sammensatt, med inspirasjon fra ulike hold. Politiske strømninger, oppdagelser av nye deler av verden, nye materialer og teknisk utvikling. Mange faktorer spiller inn i hvordan man utformer bygningsmiljøene og dekoreringen av dem til ulike tider. Her kommer en liten oversikt:

Tiden før 1700

Få hus hadde panel.
De fleste hus var ubehandlet eller tjærebredd.

Barokken ca 1700-1750

I byene og tettstedene får store hus panelt kledning.
Rød, brun eller oker oljemaling er det vanliste.
Ofte med lyse detaljer.

Rokokko ca 1750-1780

Det blir vanligere med panel på store hus i byene og tettstedene.
På tettstedene fårogså mindre hus panel, gjerne bare mot gaten.
Fargeholdningen er fremdeles dominert av jordfargene, men er lysere enn før.
Fremdeles brukes kontrastfarger på detaljene.
Blått og grønt kommer i bruk, i tilleg til rødt og gult.
De første hvite husene dukker opp.

Klassisme og empire ca 1780-1830

De fleste hus hadde nå panel.
Steinimitasjoner blir vanlig på byens empirehus: grått, lyst gult, brukne, hvite farger.
Mørkere listverk blir utbredt.
Bygdene holder på oker og særlig rødt.

Senempire ca 1830-1860

De fleste hus hadde panel og var malt.
Fargene lå nær opptil det som var vanlig i empiren, men var litt mørkere og varmere.
Grå- og rosatoner er vanligere.
Lysegrått blir også brukt.

Sveitserstil ca 1850-1900

Sveitserhusene er malt i lys oker, hvitt eller andre lyse farger.
De konstruktive detaljene får mørke farger, brune, grå eller grønne.
Etterhvert blir den rent hvite fargen alminnelig.

Historisme og Dragestil ca 1890-1910

Dragestilen og nasjonalromantikken gjeninnfører de "norske" fargene mørkt brunt, rødt og oker.
De mørke fargene skulle få husene til å se veldig gamle ut.
Byvillaer i tjæret laft er heller ikke uvanlig i perioden.

Jugend ca 1890-1920

Nå slår den hvite fargen for alvor igjennom sammen med jugendstil og nybarokk.
Fargesettingen ble forenklet og det ble vanligere med ensfargede hus.
De vanligste fargene var blek grågrønn, blek gul, blek gråblå, lys beige og hvit.

Funksjonalismen ca 1925-1940

Funksjonalismen innførte lyse pastellfarger, men også mørke farger er vanlige.
Som hovedfarge ble det brukt dempede og urene farger som "gusjegrønt og gusjebrunt" og gråbeige, det var også vanlig å male husene hvite, gråhvite og engelskrød.
I "skjørt og bluse-husene" var i 1. etasje i hvit mur, mens for 2. etasje var fasaden kledd i et panel malt i en klar farge.
Trehus ble også gjerne malt i to farger, lyst nede og mørk 2. etasje.

1900-tallet

Omkring 1960 overtar beisen, og nå blir nesten alle nye hus beiset eller malt i mørke farger, og aller helst brune.
Etter 1970 blir det igjen moderne med lyse farger, og helst hvitt.
Hvite hus er de mest populære også etter årtusenskiftet.
Beis fester dårlig på høvlet panel. Ettersom det meste av hus i dag beises eller dekkbeises, er ikke lenger høvlet kledning standardvare hos forhandlerne.
Høvlet kledning kan bestilles mot et mindre pristillegg hos leverandør.

Kilde: Fortidsminneforeningens informasjonshefte "Gode råd om yttervegger i eldre trehus" s. 33

Fortidminneforeningen gir en enkel oversikt over de store linjene i type kledning og fargesetting av hus i Norge i sitt hefte "Yttervegger i eldre hus" i serien "Gode råd". De har også laget et eget hefte om fargesetting og stil.