Kjøkkenrevolusjonen
Det er mange som lurer på hvordan kjøkkenet har vært innredet opp gjennom tidene. Når ble det egentlig vanlig med overskap? Når overtok strøm for vedfyrte komfyrer og hadde man kjøleskap på 1930-tallet? Magasinet norske Hjem har tatt en prat med konservator Birte Sandvik ved Norsk Folkemuseum om utviklingen på kjøkkenfronten gjennom de siste 150 år.
I magasinet Norske Hjem kan du lese om levende hjem med en historie, byggeskikk og arkitektur – alt fra husmannsplasser til herregårder.
Alt som gjør gamle hus så spennende!
Etter flere års erfaring med restaurering av egne hus savnet Kari-Marte og Tor Harald Frøyset et norsk interiørblad med fokus kun på eldre boliger.
Så da laget de et riktig godt et!
Varme og matlaging
- Vedkomfyrene var store og runde slik som den som står i leiligheten anno 1879 i Wessels gate. Det var først i 1880-årene at vedkomfyren fikk sitt klassiske utseende slik vi kjenner den. Introduksjonen av vedkomfyren endret både matvanene og matrettene. Det var en fantastisk revolusjon. Man kunne kontrollere varmen bedre, det reduserte forbruket av ved og ga bedre energiutnyttelse. Nå kunne man for eksempel bake brød hjemme, og ikke bare flatbrød på takke over åpen ild, forteller Sandvik.
«Svartovnen» holdt stand helt fram til andre verdenskrig, til tross for at både gass- og elektriske komfyrer hadde vært i handelen lenge. Særlig magasinkomfyren ble veldig populær ettersom den både kunne brukes til oppvarming og matlaging. I 1913 ble «Sarpsborgkomfyren» satt i produksjon. Dette var en magasinkomfyr med dobbelt magasin og varmtvannsbeholder. Samme år startet Kure & Natvig i Kristiania med å lage elektriske komfyrer. Det ble mer vanlig med elektriske komfyrer utover 1930-tallet.
- Fra en branntakst foretatt i Wessels gate i 1943 ser vi at fem boenheter fremdeles brukte vedkomfyr, tre hadde fått elektrisk komfyr og en hadde gass. Det var ikke slik at alle byttet til elektrisk komfyr selv om den ble innført på 20-tallet. Utviklingen har gått i rykk og napp i samspill med utviklingen av infrastrukturen ellers. Det gjelder for både by og landsbygd, over hele landet.
Et sjeldent godt bevart 1800-talls bondekjøkken fra Østfold. På bildet til venstre ses en skapseng, noe som var vanlig på kjøkken før i tiden. På bildet over ses et gammelt ådringsmalt spiskammer. Her var det god plass til alle mulige kjøkkenredskaper og matvarer.
Det gamle Østfold-kjøkkenet har også en grue med vindskjærding til å henge grytene på.
Kjøkkeninnredningen
I Wessels gate hadde også alle leilighetene faste kjøkkenbenker fra begynnelsen av. Ved siden av den lille benken var det plassert et lite spiskammer mot yttervegg. Det var ikke alltid spiskammeret var så stort at man kunne gå inn. Det kunne også være som et stort høyskap med ekstra dype hyller.
- Fram til andre verdenskrig var det vanlig at kjøkkeninnredningen ble plassbygget av snekkere på stedet. Da den elektriske komfyren kom på banen gjorde den ikke bare matlagingen enklere. Nå sto man friere til å innrede kjøkkenet uavhengig av pipe og brannmur, forteller Sandvik.
Utover 1920- og 1930-tallet ble det fokusert på at kjøkkenet skulle være hygienisk og lettstelt. Veggene ble gjerne malt i helblank, vaskbar maling mens gulv og vegger kunne ha keramikkfliser.
Den runde jernkomfyren i familien Helmers leilighet anno 1879 i Wesselsgate på Norsk Folkemuseum
«Beatricen», en frittstående parafinbrenner, gjorde det mulig å koke kaffe uten å fyre opp. Fra familien Ødegaards kjøkken, anno 1905.
Utslagsvask fra omkring 1900. I privat eie. Arbeidet ble forenklet da man fikk innlagt vann på kjøkkenet.
Utformingen av det moderne kjøkkenet kan vi takke blant annet den østerrikske arkitekten Margrete Schütte-Lihotsky for. Hun designet «die Frankfürter Küche» i 1926 på oppdrag for arkitekten og byplanleggeren Ernst May ´s boligsosiale prosjekt Römerstadt i Frankfurt, Tyskland. Bakgrunnen var alvorlig boligmangel etter første verdenskrig. De nyoppførte leilighetene var små. De hadde lave budsjetter og maksimal plassutnyttelse var i fokus. Kjøkkenet ble produsert i over 10.000 enheter og kan derfor med rette kalles det første masseproduserte kjøkkenet.
- Dette kalles også «laboratoriekjøkken» og det er slik kjøkkenet anno 1935 i Wessels gate er konstruert. Her er det imidlertid bygget etter mål på et snekker-verksted og satt sammen av enheter med spesialiserte funksjoner. Selv om dette ble introdusert på midten av 20-tallet, ble det faktisk ikke utbredt i Norge før i gjenoppbyggingsperioden etter 1945, da bygge-boom og behov for raskere løsninger meldte seg.
«Die Frankfürter Küche» hadde blant annet sammenleggbart strykebrett. Inspirasjonen var de små, effektive kjøkkenene på toget. Utover 1930-tallet utviklet man dette konseptet.
Brunmalt isskap og magasinkomfyr fra utstillingen i kjøkkenet hos stiftelsen Kløckers hus, Arendal Bymuseum.
Et uslitelig kjøleskap som varer både i «Deres, Deres barns og barnebarns tid», lover rekla-men. Bilde fra reklame for Elektrolux, 1931.
Reklame for Elektra-komfyren, Hus & Have, 1932. Legg merke til at komfyren både har steikeovn og varmeskap/tallerkenvarmer.
På det moderne laboratoriekjøkkenet skulle husmoren rekke alt uten å gå for mange skritt. Effektivitet, hygiene og arbeidsflyt sto i fokus. Overskapene gikk helt opp til taket for å få mest mulig plass, alt skulle være innen rekkevidde. Spiserihyller i glass eller aluminium erstattet de løse krydderisettene som hadde vært vanlig. Etter hvert kom spiserihyllene også i plastikk og slike sett holdt stand på kjøkkenet helt opp til 1970-tallet. 1935-kjøkkenet i Wessels gate har både kjøleskap, magasinkomfyr, oppvaskbenk, varmtvannstank og miksmaster. Det var langt fra alle som hadde det slik.
- Det første elektriske kjøleskapet kom i salg i Norge på slutten av 1920-tallet. Før dette hadde velstående familier gjerne et is-skap laget av treverk som ble fylt med en stor isblokk for å holde matvarene kalde, andre måtte klare seg med kjeller og spiskammer. Det skulle allikevel gå tiår før det ble vanlig å ha elektrisk kjøleskap. Først på 1960-tallet ble dette vanlig blant folk flest. Far skulle gjerne ha bil først og fremst, så fikk mor kjøleskap etterpå, ler Birte Sandvik.
Hun forteller at de første dypfryserne som var tilgjengelige for vanlige husholdninger, var i felles fryseboksanlegg hvor man kunne leie en låsbar boks. Dette var vanlig over hele landet. I 1958 ble Rolf Kirkvaag, landets første og største mediekjendis den gang, direktør for Dypfrysingskontoret. Han reiste land og strand rundt på oppdrag for el-bransjen for å promotere dypfryserens eminente egenskaper, noe som førte til en formidabel etterspørsel.
Kjøkkenstudier
I perioden etter andre verdenskrig ble husmorens bevegelser i kjøkkenet nøye kartlagt, noe som resulterte i godt planlagte kjøkken der arbeidsflyten sto i fokus. Svenske undersøkelser på 1950-tallet viste at en «gjennomsnitts husmor» gikk hele syv kilometer hver dag - bare på kjøkkenet!
Norges Bondekvinnelag engasjerte en egen boligkonsulent. Hun utarbeidet blant annet kjøkkentegninger som foreningen solgte, samt standardtegninger til typehus. På denne måten skulle også bondekonas arbeidsforhold effektiviseres og moderniseres.
I 1946 startet Trestandard AS produksjon av kjøkken og året etter viste de for første gang fram et ferdigprodusert kjøkken på Norges Varemesse. Dette vakte enorm oppsikt. Året etter, i 1948, slo firmaet seg sammen med Emaljeverket under navnet AS Moderne Kjøkken. I 1949 lanserte firmaet det såkalte «mønsterkjøkkenet» som ble vist fram på den årlige brukskunstutstillingen i Kunstnernes hus i Oslo. Kronprinsesse Märtha overvar åpningen noe som bidro til å øke populariteten ytterligere. Fra og med 1950 ble modellen kalt «MK kjøkkenet» og året etter inngikk AS Moderne Kjøkken et samarbeide med malingsprodusenten Alf Bjerke om fargesetting av innredningen. I dag er denne produsenten kjent under navnet Norema kjøkken.
Detalj av innredning og kjøkkenbenk i Evelyn Bergs leilighet. Spiserisett i glass er montert under hyllene slik at beboeren enkelt kunne nå det hun hadde behov for.
Leiligheten er innredet med magasinkomfyr og kjøleskap, noe som var svært moderne på denne tiden og slett ikke standard i det norske hjem.
Leiligheten anno 1935 har varmtvannstank montert på veggen, oppvaskkum og utslagsvask.
Overflater og fargevalg
- Det er faktisk en myte at «alle» kjøkken var blå før i tiden. Fra 1800 og opp til forrige århundreskiftet var andre farger mer dominerende som «kjøkkenfarger», som for eksempel lys rosa, gul oker og dypere okertoner. Dette ser vi tydelig når vi bruker bygården fra Wessels gate som kilde. Vi har faktisk ingen eksempler på blåfargede kjøkken i våre interiører før om-kring 1910-1915. Da blir det større variasjon og mer vanlig med blå kjøkken, angivelig fordi blåfargen holdt fluene vekk. Det var særlig den giftige koboltblå, som skulle være effektiv mo fluer. Men ettersom dette fargepigmentet var svært kostbart fikk det ingen stor utbredelse i vårt land. Men om det var blåfargen som holdt fluene borte eller selve kobolten strides de lærde.
Myten om blått holdt seg levende utover 1900-tallet og blå kjøkken ble mer vanlige da det kom andre og rimeligere pigmenter på markedet. Kjøkkenet fra 1925 i en av de gamle arbeiderboligene fra Enerhaugen som er gjenoppført på museet er malt i en skarp blåfarge.
Dette kjøkkenet finnes i en privatbolig i Mysen, Østfold. Det er fra byggeåret 1937 og har skapdører i bjerk. Her finnes både bakstefjøl, skjærefjøl og en arbeidsfjøl som kan varieres i tre ulike høyder. Innebygd krydderhylle i aluminium og et lite krydderskap ved siden av til venstre
- Men «laboratoriekjøkkenet» fra 1935 i Wessels gate er eplegrønt med lakkrøde kontraster, så variasjonene er mange på denne tiden, forteller Sandvik.
Frankfürt-kjøkkenet hadde opprinnelig blåmalte skap og skuffene var laget i eik fordi det er naturlig desinfiserende. Det skulle også gjøre dem mindre fristende for melormer og annet utøy. Benkeplatene var gjerne i treverk, furu og gran var også mye brukt. Med funksjonalismen kom de hygieniske, helstøpte oppvask-benkene med kummer. 1930-tallets «laboratoriekjøkken» hadde blankmalte overflater for vaskbarhetens skyld. Linoleum, ble i tillegg til flise, populært som gulvbelegg på kjøkkenet utover 1900-tallet. - Linoleum kom for fullt rundt århundreskiftet og i Ibsens leilighet i Arbins gate hadde de dette på kjøkkengul-vet allerede rett før 1900. Det er både slitesterkt og praktisk å gjøre rent. Skrå overskap kom på moten på begynnelsen av 1950-tallet og ble bortimot enerådende fram til 1970-tallet.
- Slike overskap er svært praktiske. De gir god plass i hodehøyde og de rommer mye. Skråskap er satt i produksjon igjen nå og selges som «retrokjøkken», avslutter Sandvik.
Dette kjøkkenet finnes i en privat, arkitekttegnet bolig i Østfold. Innredningen er fra 1956 og har alltid vært malt i disse fargene. Her er alt uforandret bortsett fra at komfyren er byttet ut. Kjøkkenet har mange praktiske løsninger, kvinnen som bodde her i 1956 var kjøkkenkonsulent for Østfold fylkeskommune.
Her finnes bla. skittentøyssjakt, tørkeskap for kluter/ håndklær og servise (over), innebygd strykebrett, skap for symaskin og skuff til sytilbehør. Skap til støvsuger og kjøkkenmaskin finnes også.
Kjøkkeninnredningen i leiligheten anno 1965 i Wessels gate på Norsk Folkemuseum er lyse blå og har plasthåndtak. Veggen er malt lysegul, «mimosa», noe som var svært populært på 1950- og 1960-tallet.
Leiligheten til Tove Kvalstad og Ola Ulset er den eneste leiligheten som faktisk har ligget i Wesselsgate opprinnelig. Den ble i 1979 presentert i Nye Bonytt. De flyttet inn i tredjeetasje i 1976 og bestemte seg raskt for å foreta en total oppussing. Kjøkkenet er malt i sterke farger, rødt og blått og har innredning som er satt sammen av gjenbruksdeler fra andre kjøkken. Leiligheten er nøyaktig rekonstruert til minste detalj.
Blått kjøkken holder fluene borte – fakta eller myte?
Er det egentlige noe i myten om at fluene ikke liker blåmalte kjøkken? Vi har stilt dette spørsmålet til malerikonservator Jon Brænne, i Vel Bevart!
Prisen på bindemidler og pigmenter har til alle tider variert. De dyreste pigmentene var i perioder dyrere enn gull. Når man begynte å male rom som ble brukt til matlaging, ble disse som regel malt med limfarge. Limfargen var rimelig, kunne fremstilles på stedet og var lett å vaske ned når den var mettet med fett og sot, forteller Brænne.
De tidligste pigmentene som ble benyttet i disse rommene var kritt, rød jernoksid og gul oker. Da man utover på 1700- tallet begynte å innrede egne rom til matlaging, ble disse vanligvis malt med linoljebaserte malinger. Fra begynnelsen av 1800- årene ble det brukt blek guloker, guloker, blek rød jernoksid og rosa på kjøkken. Disse pigmentene var de dominerende kjøkkenfargene helt fram til 1870- åra, da varianter av mellomgrønne og lys grønne farger ble mote helt fram til ca. 1915.Enkelte kjøkken ble også malt blå. Kunstig ultramarin ble utviklet i 1820- åra, og kom i handelen i rundt 1830. Dette pigmentet var rimelig, og ble raskt meget populært. Pigmentet ble først blandet med blyhvit, fra 1860- åra også med sinkhvit. Alle valører, fra mellomblå til lys blå ble benyttet på kjøkken. Fra 1860- åra ble det i noen få tilfelle benyttet det dyrere pigmentet Cølinblå. Fra 1870- åra ble blå anilin-farger benyttet på kjøkken. Pigmentene var ikke lysekte, og ble derfor raskt ødelagt.
- Mange mener at kjøkken ble malt blå fordi fargen holdt fluene borte. Da tror jeg de fleste fluer er fargeblinde, idet de ikke bryr seg om hvilken farge det er på den overflaten de setter seg på. Den blå kjøkkenfargen var nok et resultat av en langvarig motebølge, og ikke på grunn av at man ville kvitte seg med flueplagen, sier Jon Brænne.