Ta vare på brukshus!

Låven eller enhetsbygningen, det er huset som samlet alle gårdens behov under ett tak. Stavreist og bordkledd, med funksjon basert på tyngdekraften. Her ble høyet kjørt inn gjennom låvebrua, gjennom vinteren ble den skyflet ned til dyrene som sto i et isolert fjøs. Møkka deres ble skuffet ned i luker som brakte det dyrbare råstoffet lengst ned, i gjødselkjelleren. Slik var kretsløpet også på søndre Skøyen gård i Oslo.

Vindskjev og nedsunken

De eldste delene av låven på søndre Skøyen stammer fra 1855, men i 1915 brant mesteparten av trekonstruksjonen ned. Låven ble deretter reist opp igjen i løpet 1920-tallet. Da fikk den vinkelformen den har i dag. I 1953 opphørte gårdsdriften da myndighetene eksproprierte jordene til fordel for drabantbyutbygging. Den gamle låven ble stående uten å kunne oppfylle sin egentlige funksjon. Istedenfor høy og kuer flyttet lagervarene inn. Det kunne bli slutten på låven på Bryn.

Men gamle låver er bygget for fremtiden. Valg av materialer og kvaliteten på utførelse tyder ofte på langsiktighet hos bonden. Men når det ikke lenger er bruk for dem blir vedlikeholdsintervallene skjøvet ut på tid. Det er både kostbart og tidkrevende å holde en låve vedlike. Da byggmester Sjur Jøkling Eriksen påtok seg arbeidet med låven på søndre Skøyen gård var flere skader blitt alvorlige. Taket var lekk og vannet hadde ført til råteskader i deler av takkonstruksjonen og fagverket. Bunnsvillen var omtrent råtnet bort ettersom låven og terrenget beveget seg i hver sin retning. Skadene i konstruksjon og fundamentering førte til at låven etter hvert hadde blitt vindskjev og nedsunken. At en ovnsprodusent også hadde lagret tungt støpejern der bidro til å tynge låven ytterligere ned.

 -Før vi kunne begynne med utbedring av skadene i taket måtte låven rettes opp sier Sjur Jøkling Eriksen. Ved hjelp av jekker, taljer og god gammel vind fikk de stabilisert konstruksjonen. – På en bygning av denne størrelsen klarer man aldri å rette opp konstruksjonen bare ved hjelp av jekker, vi måtte også få vinden på vår side forklarer Eriksen.

Det er nødvendig med lang erfaring og kunnskap om hvordan strekkrefter og trykk påvirker konstruksjonen når et stort bygg skal rettes opp. Feilberegninger kan få fatale konsekvenser. - Vi hadde flere kontrollpunkter som til stadighet ble undersøkt etter hvert som bygget gjenfant sin opprinnelige stilling. Dessuten benyttet vi snorer på utvalgte steder som indikerte hvordan bygget ble påvirket. På de skjeveste stedene ble låven hevet over 20 cm. Flere plasser hadde siget i låven brakt avstivere og stolper ut av posisjon, men med oppjekkingen fikk konstruksjonen tilbake mye av sin opprinnelige stabilitet. Men den avdekket også betydelige råteskader i fagverk og tak.

Uten tett tak ingen bygning

Taket er alle bygningers mor, uten det forfaller selv det mest standhaftige bygg. På søndre Skøyen hadde flere langvarige taklekkasjer medført råteskader i takbord og fagverk. Særlig i området hvor de to takflatene i det vinkelformede bygget møter hverandre. Her var også kilrenna i tre råtten.

Etter å ha byttet ut flere takåser begynte Eriksen med bordtaket. Bordtaket bygger han tett med overligger og underligger. Bordene er ukantede og ca. 30 mm tykke. Overflaten er dessuten høvlet for at vannet lettere skal dreneres bort. I underbordene er det i tillegg høvlet vannrenner for eventuell fukt som må dreneres bort. Sløyfer og lekter er deretter lagt rett på bordtaket. Sjur er opptatt av materialkvalitet og alle materialene som brukes på låven er nøye utvalgt. Det er blant annet benyttet trær fra skog som mellom 120 og 150 år gammel. At skogen ligger på 700 meters høyde er også fordelaktig ifølge Sjur.

Fagverket i den gamle låven er en orgie i franske låser, tapper og avstivninger. Sjur har fortsatt i samme spor og benyttet tradisjonelle løsninger. Her er det brukt minst mulig spiker og skruer. Hvor nye deler er tilføyd i fagverket er arbeidet gjort med tradisjonelle teknikker og med materialer av høy kvalitet. Flere steder ble avstivere og stolper spunset på grunn av råteskader.

Mye arbeid gjenstår

Kostnadene for å utbedre bygninger med størrelse som låven på søndre Skøyen er som regel høye. Arbeidet er derfor gjort i flere etapper. Fortsatt gjenstår det en del arbeid med det store taket. En av utfordringen har vært at mange uforutsette skader dukker opp. Dermed blir kostnadene høyere enn forutsatt. Det er først når konstruksjonen avdekkes man får oversikt over utbedringene som må gjøres. Et viktig økonomisk bidrag har kommet fra kulturminnefondet. Det har muliggjort arbeidene som nå kommer til å bevare låven som et kulturminne for ettertiden.