Istandsetting av jordkjeller

Jordkjellere murt i naturstein

Kjellere forbinder vi oftest som del av et hus, som regel et rom i et våningshus. Fra middelalderen og framover, ble kjellere bygd stort sett i byene. På landsbygda ble kjellere særlig bygd fra ­slutten av 1700-tallet. Dette var gjerne hvelvkjellere murt i naturstein, og har sammenheng med dyrking av poteter som kom på den tida. For å oppbevare poteter og andre rotfrukter gjennom vinteren hadde man behov for frostfri lagerplass. Eldre kjellere finner vi i dag i forskjellig type bygninger og som frittstående konstruksjoner.

I tillegg til lagring av forskjellige rotfrukter, egnet også kjellere seg som lagerplass for blant annet melkeprodukter, syltetøy, saft og øl. Utover på 1800-tallet økte byggingen av forskjellige typer kjellere. Dette kunne være jordkjellere eller kjellere under stabbur, ­bubygninger og bolighus

Det er store regionale forskjeller når det gjelder byggemåter, materialbruk og når jordkjellerne ble bygd. Dette har sammenheng med tilgang på materialer, klima og næringsmessige forhold. I tillegg til dette ser det ut til at man har utviklet denne byggetradisjonen i større grad i noen områder i landet. Særlig på vestlandet finner vi mange gjenværende jordkjellere. Disse er bygd frittstående både på flat mark og i hellinger. I innlandet finnes det unntaksvis jordkjellere bevart. Disse er gjerne bygd inn i skrånende terreng.

På vestkysten ble det, som i innlandet, bygd jordkjellere for lagring av matvarer. På begynnelsen av 1800-tallet ble det bygd mange jordkjellere på vestkysten. Noen gårder kunne ha flere kjellere både i sammenheng med tunet og i utmarka. Det er dokumentert at det er bygd jordkjellere fram til 1930-tallet.

Jordkjellerens tilstand

Småbruket Io ligger i Meland kommune i Hordaland. Bruket er et av de to eldste tuna på Io, som ligger kystnært i jordbrukets kulturlandskap. Bruket består av våningshus, løe med fjøs, torvhus nede ved sjøkanten, sauefjøs og jordkjeller. Småbruket er ikke lenger i tradisjonell drift, men eieren ønsker å bevare bygninger og gjenstander blant annet for å vise fram dette for andre. Eieren, Ragna Ådlandsvik, har tidligere satt i stand torvhuset.

Kjelleren ligger like utafor tunet. Denne ble antagelig bygd rundt 1900, og erstattet da en eldre jordkjeller som lå inne i et klyngetun fra 1700-tallet. Den ble opprinnelig brukt til lagring av ­poteter og i nyere tid som lagerplass for gårdens grønnsaker. Her ble ­tomater lagret for modning og salg senere på høsten.

I cirka 100 år har kjelleren vært i god stand, men inntrenging av vann førte til skader på den ytre veggen i murverket. Muren var deformert på begge sider av døra. Videre var det skader på døra og gulvet inne i kjelleren. Årsaken til skadene var altså forårsaket av overflatevann og frostsprengning. Innermuren er murt som et utkragingshvelv og var i god stand. Erfaringer fra andre steder viser at det ofte er skader på ytre vanger og ved døråpning.

Reparasjon av kjelleren

Under istandsettingsarbeidet ble deler av den ytre natursteinsvangen demontert, jordmasser ble fjernet og terrenget ble senket for å få fall vekk fra kjelleren. I forbindelse med terrengarbeid ble det sørget for god drenering ved at det ble gravd drensgrøft. Noe ny stein ble brukt ved gjenoppmuring og jord ble lagt tilbake som overdekking. Ny dørkarm og ny labankdør ble laget. Innvendig ble gulvhellene rettet opp. Til arbeidet ble det skaffet noe ny stein fra lokalt steinbrudd, jord og drenerende masser for drensgrøfta. I tillegg ble det brukt gravemaskin ved avdekking av terrengbehandling.

Jordkjellere står åpent til og er særlig utsatt for vanninntrengning, særlig når frosten tar tak i murverket. Det er viktig å skaffe seg oversikt over hva som forårsaker skader. I dette tilfellet var eier klar over at kjelleren kunne bli ytterligere skadet og tok kontakt med murerkyndig for å få hjelp til istandsetting. Da alt var klart for å sette i gang, viste det seg at arbeidet ble utført på ca 14 dager. Dette eksemplet viser viktigheten av å holde god oppsikt med bygninger og anlegg, og at arbeidet ikke alltid trenger å ta lang tid.

Lesetips:

Forprosjekt • Jordkjellere i vest – et dokumentasjons- og opplæringsprosjekt, Haakon Aase og Espen ­Marthinsen, Rapport 2008