Renessanse 1500 - 1700

Hva kjennetegner stilen:

• Klassisk dekor som tannsnitt og border
• Eggestav og perlestav
• Kasseterte vegger og tak (fyllingspaneler)
• Forkrøpping av listverk og fyllinger
• Klassiske sammensatte vindusbuer med søyler (etter Palladio) kan gjenfinnes på stabbur og loft.
• Borger og bygninger som er bygget for beskyttelse i urolige tider, og derfor små vinduer, om noen, i 1 etg.
• Mur, utmurt bindingsverk

Navnet på perioden er hentet fra fransk, renaissance, og betyr gjenfødelse. Det er antikkens idealer og klassiserende arkitektur som vekkes til live. Det er ikke mye renessansearkitektur å finne i Norge. Men det lille som finnes er desto mer knyttet til dramatisk historie og sterke eiere.    

I Italia ser man den klassiske innflytelsen så tidlig som på slutten av 1300-tallet, hovedsakelig i Firenze. Antikkens kunst, filosofi og arkitektur påvirker alle områder av renessansen i Italia og Frankrike. Den fornyede interessen for antikken blir ikke minst stimulert ved tilgangen på de antikke skriftene som kommer til Europa etter Konstantinopels fall 1453. Først etter reformasjonen ser man innflytelse fra renessansens ideer i norsk filosofi, kunst og arkitektur. Ved begynnelsen av 1600-tallet har renessansen spredt seg til store deler av Europa

Noen av grunnelementene i renessansen var de klassiske søyleordnene, buene, hvelv og kupler. Disse skulle få stor betydning i senere epoker som barokken og nyklassisismen. Det er særlig arbeidene på kuppelen på katedralen i Firenze som blir sett på som startskuddet for denne nye epoken innen byggekunsten. Med dette fikk arkitekturen et ideal om at den skulle ha matematiske proporsjoner og harmoni mellom enkelte elementer. Man forsøkte å forene antikkens estetiske idealer og symbolikk med teologi og kristne byggetradisjoner. Akantusrankene, et kjent motiv fra greske steinhuggere og vasemalere, blir gjenopptatt i denne perioden og kommer til å leve videre inn i Rokokkoen.

Det er særlig kirker og bypalasser som blir viktige innen renessansen. Hos palassene får man lukkede og rustikapregede fasader mot gaten og en lett arkade med klassisistiske søyler som omkranset det indre gårdsrommet. Kirkene derimot blir utformet med kirkerommet omkring et samlende sentrum, såkalt sentralkirker. Renessansen kan på lik linje med gotikken deles inn i en rekke underkategorier. Dette gjelder særlig i Sør-Europa og i Latin-Amerika.

Her i Nord-Europa blir renessansen også preget av gotikken og de to smelter sammen. Gotikken lever så å si side om side med den nye stilarten helt frem til 1600-tallet. I Norge derimot er påvirkningen fra denne sentraleuropeiske stilarten minimal, men det er dog bevart en rekke kirkeinventar med trekk som gjerne regnes til renessansen.

Kjente byggverk fra renessansen i Norge

Austråttborgen, Ørlandet 1537

Rosenkranztårn, Bergen 1565

Baroniet Rosendal,  1665

Akershus festning, ombygget til renessanseslott av Christian IV fra 1593

Akershus festning og slott

Året er 1592 da Kong Christian IV for alvor begynner å endre utseende på middelalderborgen. Han lar sin nederlandske byggmester Hans van Steenwinckel utarbeide forslag til en tidsmessig festning. Steenwinckel tok utgangspunkt i den gang så anerkjente italienske bastionssystem. Det vil si høye, bratte festningsmurer som dannet bastioner og kurtiner (muren mellom to bastioner).

Utbygningen ble delvis finansiert av en årelang ekstraskatt på Østlandet og i Agder og dels ved pliktarbeid. Arbeidet foregikk frem til 1646 og Akershus festning og slott hadde fått sin gjenkjennelige silhuett: fra middelalderborg til renessanseslott. Blant annet ble restene etter det gamle hovedtårnet Våghalsen revet og andre trappetårn så dagens lys. Bygningene som omkranser borggården ble gjort sammenhengende ved ombygginger og tilbygg, rom ble utvidet og rikt innredet. Christiania hadde på mange måter fått en liten by i en by. Utbyggingen av festningen går så igjennom flere stadier med endringer, branner og økonomiske vansker som fører til at arbeidet stanser opp.

Flere kriger mellom Danmark-Norge og Sverige påvirker utviklingen kraftig og ved 1700-tallets slutt har festningen og slottets utseende blitt tæret på av «tidens tann». I 1815 og 1817 blir det bestemt av svenskene å rive størstedelen av Nedrevolls festning og videre skjer det svært lite med festningsområdet og slottet. På mange måter blir på mange måter frosset fast i tiden og med minimalt vedlikehold. Dette endrer seg i 1890-årene da interessen rundt historiske byggverk skyter fart og i 1908 legger arkitekt Holger Sinding-Larsen frem sitt forslag om restaurering. Hans arbeid opphørte i 1922 og ti år senere forelå arkitekt Arnstein Arnebergs plan for videre restaureringsarbeid før han trakk seg tilbake i 1958. i 1963 kunne man endelig erklære de atore restaureringsarbeidene for fullført.