Nasjonalromantikk 1900-1925
Nasjonalfølelsen stod sterkt i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, og i 1905 var unionen med Sverige over. De nasjonale strømningene fikk også sin innvirkning på arkitekturen. Det oppstod en søken etter det særegne norske, et arkitekturuttrykk med dype røtter i norsk kultur og historie. På bakgrunn av dette oppstod dragestilen på slutten av 1800-tallet. Rundt 1905 oppstod det nybarokke arkitekturuttrykk, også dette med en nasjonal forankring, men da med byborgernes bolig med trekk både fra barokk, louis seize og empire.
Frognersæteren i særegen dragestil troner over Oslo. Det som en gang var fritidsbolig er nå til glede for alle og enhver. Foto: Godot13, Wikimedia Commons.
I dragestilen (ca. 1890-1910) søkte man tilbake til middelalderen og lot seg inspirere av våre stavkirker og gårdsbygninger med laftete våningshus og loft/stabbur. Bygninger i dragestil er nesten uten unntak trebygninger med drageornamentikk. Ornamentikken kunne være som utskjæringer rundt vinduer og døråpninger, eller ved riktig påkostete hus, som utskårne takryttere med dragemotiv. Det ble benyttet både tømmer og panel. Ytterveggene ble ofte behandlet etter tradisjonelle metoder med tjære eller de ble oljet. Valgte man å male husene ble det benyttet mørke og tradisjonelle farger. Slik ga de inntrykk av at husene alltid hadde stått der. Drageornamentikken kan man også finne i kombinasjon både med den forutgående sveitserstilen og som et dekorativt innslag i den senere jugenarkitekturen.
Bygninger som ble oppført i nybarokk stil (ca. 1905-1920) ble oppført både i mur og tre. Bygningene har en avgrenset kubeformet, eller rektangulær, bygningskropp, høye tak og kraftig detaljering med brede lister og gerikter. Krav til symmetri, barokkens kurvede linjer og rike portaler er sentrale elementer. Dette kjennetegner de nasjonalromantiske/nybarokke norske småhus, men var samtidig del av en nordeuropeisk tradisjonalisme, men tilpasset de norske forhold. Ornamentene var gjerne anlagt over vinduer og døråpninger og har buede kurver og linjeføring, motiver hentet fra barokken, men også innslag av drageornamentikk kan forekomme. For bygninger oppført i mur innebar nybarokken en større bruk av naturstein, ofte som huggen stein. Dette gir bygningene et massivt uttrykk, og en nasjonal forankring med tilbakeskuende blikk til middelalderens festningsverker.
Kjennetegn for dragestilen:
- Trebygninger, laftet eller panel, i mørke farger som brent umbra, mørk oker eller engelsk rød.
- Saltak med store takutspring.
- Taktekking i skifer eller teglstein.
- Takryttere med dragehoder kan forekomme.
- Ornamenter med norrønne motiver og organisk linjeføring.
- Krysspostvinduer.
Kjennetegn for nybarokken:
- Kubistisk, eller rektangulær, sluttet bygningskropp.
- Høyt og dominerende tak som er valmet, med halvvalm eller som pyramidetak.
- Taktekking i skifer eller teglstein.
- Smårutede vinduer.
- Felt med ornamentikk rundt dører og vinduer.
- Kurvede linjer i ornamentikken som gir assosiasjoner til barokken eller drageornamentikk.
- Brede lister og gerikter.