#

Jugend og Art Nouveau 1900-1925

Jugendstilen er den tyske versjonen av art nouveau som var rådende i Frankrike og Belgia, og fikk navnet sitt etter tidsskriftet Die Jugend (Ungdommen). Magasinet ble etablert i 1896, i München av Georg Hirth og ble utgitt helt frem til 1940. Stilen har en kort og intens blomstringsperiode i Europa. 

Den franske versjonen er en enda mer organisk og frodig stil enn den tyske jugendstilen. I Storbritannia derimot blir uttrykket tolket i en håndverkstradisjon og kalt Arts and Crafts. Her ble denne perioden en reaksjon mot mekaniseringen og industraliseringen som preget det moderne samfunnet. Det var blant annet her William Morris kom på banen med sine kjente tapettrykk.  Her hjemme sammenfaller jugendstilen med murtvangsperioden etter den store bybrannen i Ålesund i 1904. Murtvangen ble da gjeldende i alle byer. Derfor finnes det mange jugendhus i mur også i Trondheim, Oslo og Stavanger.

jugendstilsenteret foto jugendstilsenteret.jpg

Jugendsenteret i Ålesund. Foto: Bygg og Bevar.

Hva du skal se etter

  • Sluttede bygningskropper, ikke nødvendigvis symmetriske, gjerne med små karnapper
  • Valmtak eller mansardtak, noen hus har saltak med lite utstikk. Flate teglstein eller skifer
  • Krysspostvinduer med småruter i øverste fag, ofte buet midtfelt
  • Små gangvinduer med farget glass, gjerne blomstermotiver
  • Enkelt, flatt, ofte bredt listverk, med enkle forsiringer eller uten profiler
  • Fyllingsdører med rifflede eller glatte speil, ofte vindu i døren
  • Dekorative utskjæringer rundt vinduer og på dører
  • Malt i dype farger, men også lyse og hvitt. Lyse hus har ofte mørke vinduer
Den Nationale Scene i Bergen. Innviet i 1909, tegnet av ark. Einar Oscar Schou. Foto: DNS
Den Nationale Scene i Bergen. Innviet i 1909, tegnet av ark. Einar Oscar Schou. Foto: DNS

Et gjennomført stil-ideal

Navnene jugendstil eller Art Nouveau viser til et ønske om å skape en ny arkitektur. Retningen er en stilprotest mot historismens kopiering av barokken og antikken. Begrepet "Gesamtkunstwerke" dukker opp i sammenheng med Jugendarkitekturen. Byggets utforming og interiør skulle danne et hele ned i den minste detalj. Prinsippet førte til kostbare kunstneriske utforminger og krevende håndverksarbeid. Internasjonale eksempler på arkitekter i perioden med denne helhetstankegangen er Victor Horta i Brüssel og Antoni Gaudi i Barcelona. Henrik Bull representerer Norge blant annet med Historisk Museum på Tullinløkka i Oslo.

William-Morris-Honeysuckle-Tapet-Foto:-Ukjent

Tapeter fra William Morris har de siste årene fått en stor renessanse. 

Organiske ornamenter

Jugendhusene er mer sluttede i formen enn sveitserhusene. Takutstikkene forsvinner, og mange hus får valmtak eller valmede mansardtak. Vinduene får felter med småruter, og bygningene blir ornamentert med organiske eller geometriske utskjæringer og detaljer. De dekorative elementene forholder seg ofte nært til bygningskroppens komposisjon og form, og kan virke mindre "utenpåhengt" enn i sveitserperioden.

Særlig i begynnelsen blandes jugendstilen med sveitserstilen. Eksempler på dette finnes det flere av blant annet på Våland i Stavanger. Bygningskroppene er i sveitserstil, men med halvvalmet tak og jugendvinduer. Disse husene er så vanlige, ikke minst i Stavanger, at man kan snakke om en egen stil, sveitser-jugend. Etter hvert blir stilen trukket mer mot nyklassisismen, eller mot den mer romantiske nybarokke retningen med dekor inspirert av blant annet barokk rosemaling - litt nedsettende ofte kalt "bollebarokk".

Glassmalerier

Glassmalerier var populært også i denne perioden og flere hus, museer og offentlige bygninger kunne ha lekre kreasjoner. Foto: Bygg og Bevar.

Jugendstil i Norge

Noen eksempler:

  • Nationale Scene i Bergen, ark. Einar Oscar Schou 1909
  • Ålesund kalles Jugend-byen i Norge
  • Svaneapoteket i Ålesund 1908, nå Jugendsenteret, tegnet av Hagbarth Martin Schytte-Berg
  • Historisk Museum på Tullinløkka, Oslo, tegnet av Henrik Bull 1904
  • Regjeringsbygningen, nå Finansdepartementet, Henrik Bull 1898-1906
  • Hovedpostkontoret i Trondheim, tegnet av Karl Norum 1911 

For å lese mer om jugend-stil i Trondheim, ta en titt her https://www.trondheim.kommune.no/jugend

Historisk Museum Detalj

Interiøret på Historisk museum i Oslo er rikt dekorert. Foto: Trond Skovdahl, Riksantikvaren.

Den hvite fargen slår for alvor i gjennom med jugendstilen og nybarokken. Ensfargede hus blir vanligere. Andre populære farger i perioden er bleke grågrønne, gråblå, gule farger samt lys beige. I interiører byr jugendstilen på kjølige lyse toner og gull. Art Nouveau kjennetegnes av en mørkere, frodigere fargebruk.

Observatoriegaten 2b

I Observatoriegata 2b finner vi en liten bygning, skvist inn i et kvartal som domineres av Indeks-bygget fra 1964. Går vi tilbake i tid var 2b en del av Det Engelske Kvarter, en nydelig bygningsmasse fra 1886 som dessverre møtte sitt endelikt tidlig på 1960-tallet. Likevel klarte jugendshuset å overleve. Planen var selvsagt at det skulle rives som resten, men takke være en meget standhaftig huseier, Hans Larsen, ble huset reddet. Han ble tilbudt store summer, lovet «gull og grønne skoger», men til slutt var huset inkorporert i det siste utkastet til Indeks-bygget. Historismen som stilperiode var fortsatt svært uglesett, mens Jugend ble sett på som mer «stueren» og forfinet noe som også kan forklare hvorfor det klarte å bestå selv på riveglade 60-tallet.

Observatoriegata 2B

Observatorie gata 2b i Oslo ligger klemt mellom betongarkitektur fra 1960-tallet, men er et av de beste eksemplene på Jugendstil i Norge. Foto: Anne-Sophie Ofrim, Wikimedia Commons.

Observatoriegaten 2b har en av Oslos fineste art nouveau fasader med asymmetrisk midtrisalitt, slyngende plantedekor og balkong. Planteornamentene er av skulptør Wilhelm Rasmussen og ble modellert på stedet. De avrundede T-postvinduer med smårutete overfelt og større underfelt er typisk for tiden. Leiegården ble bygget mellom 1901-1903 og tegnet av arkitekt Alf Hurum som selv bodde i leiligheten i tredje etasje. Noen kan kanskje til og med huske spisestedet La Belle Solle som holdt til i første etasje i en årrekke.