Gamle hus må få være gamle
Tidens tann og vår bruk tærer på våre hus og leiligheter. Uansett deres alder. De eldste husene slites kanskje minst, mens vi lettere oppdager slitasjen ved det som er nesten nytt. Men spor etter vår bruk og etter våre forgjengers bruk, er viktige deler av husenes historie. Dette er patina.
De færeste av oss kan eller vil leve i museale omgivelser hvor tiden er frossetfast
Men når vi vedlikeholder, pusser opp og forandrer, så skal vi være varsomme med å fjerne alle gamle spor. En god regel for den som er glad i gamle hus, er at det ofte er bedre å legge til enn å fjerne. Dette vet alle som i vår tid gleder seg over at de har gjenfunnet originale gipsrosetter og stukkatur over gamle nedforinger av taket.
Samme for alle dem som har funnet den gamle jernovnen intakt i uthuset, den som ”måtte bort” den gangen alle skulle fyre elektrisk. Selvsagt må vi fjerne noe, kanskje mye, når vi skal pusse opp og modernisere. Men man skal alltid være forsiktig med å gjøre for mye. For gjør vi mer enn det vi strengt tatt trenger for å tilfredsstille moderne krav til komfort og standard, så lider ikke bare husets patina og ”sjel”. Slikt blir unødvendig dyrt også. Et solid, gammelt vindu kan ofte istandsettes om det ikke har vært utsatt for ekstremt dårlig vedlikehold gjennom mange år. Istandsetting er ofte lønnsomt siden et nytt vindu i gammel stil, og vel og merke av god, gammel kvalitet, koster skjorta. En skikkelig fyllingsdør kan du også få laget ny, men til en pris som gjør bevaring virkelig lønnsomt.
Den som pusser opp et hus eller leilighet fra ”bunn til topp”, står igjen som eieren av det gamle skapet som hadde så mye historie og patina før det ble reparert slik at det så nytt ut. Fattigere både på penger og kulturverdier.
