Barokk 1650-1760

Hva du skal se etter:

• • Høye helvalmede tak
  • Svalgang
  • Svulstig og rikt profilert listverk
  • Buede overstykker
  • Sterke farger i dekoren
  • Vindu med sprosser, enten to-rams 8-delte (2x4) eller to-rams 12-delte (3x4)
  • Utvendige vegger med vekselpanel og novkasser
  • Speil og fyllinger i dører med buet form og med forkrøpping (linjene forskjøvet i forhold til hverandre).
  • Dørene er ofte fiskebensmønstret med smidde hengsler og låser. Døroverstykket var ofte tungt og kraftig artikulert.

Det var Michelangelo som i 1550-årene tok nye grep i arkitekturen. Dette er spesielt synlig i Conservatorepalasset og Senatorpalasset hvor han har strukket pilastre over to etasjer og dermed fått bundet bygningsblokken sammen på en ny måte. Disse bygningene ligger på Kapitol i Roma hvor han bandt flere bygninger sammen gjennom en ny form for palassarkitektur. Ved siden av dette blir søylestillingen klemt inn i muren, og dobbeltstilte søyler blir vanlig, to nyskapninger innen barokken. Dette gir en mer dynamisk og spenningsfylt dimensjon. Petersplassen foran Vatikanet er et eksempel på hvordan fasaden til Peterskirken trekkes inn ved hjelp av søyler. Nedover i Europa er de karakteristiske kjennetegnene en sterk betoning av rommet, symmetrisk ordning samt bruken av visuelle effekter som lys, skygge og bevegelse.

Eksempler på barokk i Norge:

• Oslo Domkirke, Oslo 1697
• Thornegården, Son 1647
• Magistratsgården, Oslo 1647
• Austråttborgen, Ørlandet 1656
• Den gamle Krigsskolen, Oslo 1630

På lik linje med gotikken og renessansen har barokken forskjellige stiluttrykk avhengig av hvor i Europa man befinner seg. I Frankrike for eksempel er barokken mer klassisistisk preget enn den overdådige stilen i Italia. Tenk bare på Versailles og Ludvig 14s (1638-1715) slott og hage. "Solkongen" står som den største inspiratoren til barokkens mote og arkitektur. Vi snakker om den barokke organiseringen som akseal og symmetri. Som en sol som sender sine stråler ut mot verden, stråler veiene ut fra palasset. Hovedaksen mot huset er sentralt plassert og tydelig markert. Hele parkanlegget til Versailles er underlagt denne stenge organiseringen. I Norge er Baroniet i Rosendal, bygd mellom 1663 og 1665, blant de viktigste barokkbygningene, men vi får også vår egen vri på barokken, nemlig bonde-barokk.

Barokken i Norge

Reformasjonen var en medvirkende årsak til endringer i mange kirkeinteriører i Danmark-Norge. Likevel står det fortsatt altertavler i gamle kirker med rik barokk dekor. Ettersom vårt materiale her nord alltid har vært tre, var det kanskje ikke så overraskende at den barokke dekoreringsgleden fikk sitt utløp gjennom treskurd her hjemme. Og det var noe man drev med hjemme på kammerset også. Skap og stoler ble skåret i buktende, fyldig akantus og fargesatt med kraftige, klare pigmenter. Og var det farge igjen gikk man løs på tak og vegger. I den barokke dekoren er det sentrale prinsippet symmetri. Det vil for eksempel si at et barokkskap har en tydelig midtdelt formgiving, der dekoreringen på begge sider speiler hverandre.

Det er i denne perioden flere berømte håndverkere utvikler seg og setter eget preg på lokale varianter av dekorasjonskunst, både på bygninger og inventar. Eksempler på slike mestere er Jakup Bersveinsson Klukstad, med altertavlen i Lesjakirka. Syllfest Skrinde og Ola Rasmussen Skjåk "Skjåk-Ola" fra Sjåk og Jakup Rasmussen Sæterdvalen, samt Hans Olsson Helleløkken frå Vågå.

Svært enkelt kan man si at barokken er den katolske kirkes tilsvar på reformasjonen. Der protestantene gikk inn for å ta bort all røkelse, mystikk, helgener og statuer slår barokke kirker til med utsmykning, skjønnhet og storhet som tar pusten fra oss - selv i dag. Det spares ikke på virkemidlene, høyde under taket, rikt og frodig dekorert i kraftige dimensjoner. Som i malerkunsten handler barokken i arkitekturen om bevegelse, innlevelse og ekstase. Det voldsomme og sublime fryses, som i et sekund av klimaks.

Krigsskolen i Oslo

Denne nydelige bygningen er en av sjeldenhetene i Oslo, den er så å si 100% barokk! Bygningen ligger i et sentralt bymiljø i det som blir kalt Kvadraturen. Her inngår den som en del av den opprinnelige Christianiabebyggelsen og var hjemmet til Norges kansler Jens Bjelke (1580-1659). Bygningsmassen ble oppført 1630.  I 1763 ble gården ombygd da stiftamtmann i Akershus stift, Caspar Herman Storm (1718-1777), ikke syntes den gamle kanslergården var standsmessig nok. Det er slik bygningsmassen fremstår i dag med bl.a. mansardtak etter tegninger av arkitekt Reichen.

Hele anlegget består av en tilbaketrukket hovedbygning med fremspringende tverrfløyer i to etasjer med en sidebygning. Hovedbygningen har høyt mansardtak med inntrukne arker, mens tverrfløyene har saltak og gavler markert med hjørnepilastre og trekantgavler (pedimentgavler). Mellom fløyene finner vi en Cour d'Honneur – en barokk forplass. Dette er en opphøyet, inngjerdet hage med en minneobelisk over general D. Hegermann. 

Hovedinngangen ligger på den andre siden, mot gårdsplassen, så denne forplassen fremstår imidlertid kun som en arkitektonisk markering. Hovedinngangen skjer til gårdsplassen gjennom en monumental port. Bygningen har to klart artikulerte fasader, men med ulik utforming. En slik fremstilling er noe som karakteriserer anlegg fra barokken og rokokkotiden.