Skadeinsekter i trevirke
Stokkmaur, husbukk og andre ubudne gjester
I gamle bygninger finner man ofte spor etter insekter. Stripet borebille, husbukk og stokkmaur er de insektene som kan gjøre størst skade i bygninger. De lever alle i friskt, ikke råteskadet virke. Her kommer en oversikt over disse - og mange flere som kan finne på å trives i et gammelt hus.
Ved insektskader er det viktig å skille mellom gamle skader og pågående aktivitet. Her i landet utvikles insektskader relativt langsomt. Vanligvis har man god tid til å undersøke skaden og skadeutviklingen nøye før man eventuelt gjennomfører saneringstiltak. Det beste tiltaket mot insektskader er å sikre bygningen mot fukt, ved å sørge for god ventilasjon og godt ytre vedlikehold.
Tre kategorier insekter forekommer i bygninger:
1 Treskadeinsekter der larvene gnager trevirke for å få næring: Råteborebille, stiripet borebille, blåbukk, myk borebille og husbukk.
Les mer om billene i listen under.
RÅTEBOREBILLE (Hadrobregmus pertinax). Også kalt munkehette og stivnakke. 5-6 mm lang og vanlig i store deler av landet.Foto Henrik Larsson, Shutterstock
STRIPET BOREBILLE. (Anobium Punctatum) er 2,5 - 4,0 mm lang som voken. Hodet er skjult under bryststykket. Den er brun med mange langsgående stiper på dekkvingene. Larvene er gjemt inne i veden og synes skjelden. De er hvite og 5-6 mmlange. Foto: Tomasz Klejdysz, Shutterstock
BLÅBUKK (Callidium violaceum) er en blank blå eller fiolett bille. Den er en hyppig gjest i fyringsved og liker tørr bark. Den er ikke et alvorlig skadedyr. Foto: Shutterstock
MYK BOREBILLE (Ernobius mollis) trives best i bark og tørt bartre. Den gnager bare i overflaten og lager ikke så mye skade. Foto: Henrik Larsson, Shutterstock
HUSBUKK (Hylotrupes bajulus) hører til trebukkene. Den voksne billen kan bli 8-20mm lang. Den har lange 11-leddete antenner. Brystte er hårete og dekkvingene er helt svarte eller med flekker av grått i to bånd. Larvene er hvite og smaler av fra hodet og bakover. Foto: Henrik Larsson, Shutterstock
HUSBUKK. Husbukkegg slik de ser ut på treoverflaten. Foto Mycoteam AS
Her er en liste over treskadeinsekter med larver som gnager trevirke til næring
Råteborebille (Hadrobregmus pertinax)
Råteborebillen er ca 5 mm lang og finnes over hele landet. Larvene forekommer kun i råteskadet trevirke. Boremelet er ensfarget, med samme farge som veden.
I trematerialer som er angrepet av råtesopper, finnes det ofte i tillegg flyvehull og angrep av råteborebille. Utflyvningshullene er 2-3 mm i diameter. Da råteborebiller kun går i råteskadet treverk, er skadene etter larvene oftest mindre enn de som allerede har oppstått på grunn av råtesopper.
Behandling
Det viktigste ved angrep av råteborebille er å fastslå hvilken råtesopp som er til stede. Ved sanering av soppskaden vil insektskaden bli utbedret samtidig.
Les mer om Råteborebille hos Folkehelseinstituttet
Stripet borebille (anobium punctatum)
Stripet borebille er en liten (mindre enn 5 mm) brunsvart bille som forekommer over hele landet. Vanligst er den å finne langs kysten og andre steder med høy luftfuktighet.
Stripet borebille forekommer i bygningsdeler med høy luftfuktighet. Larvene lever i og av friskt trevirke. Billen har sitt larvestadie i trevirket og larvene kan fordøye de ulike bestanddelene i både bartre- og løvtrematerialer. Utviklingstiden for larven fra egglegging til voksen bille er 1-3 år.
Når billen er ferdig utviklet, gnager den et sirkelrundt utflyvningshull i treoverflaten (ca 1,5 - 2 mm i diameter) og forlater trevirket. For å finne ut om angrepet er aktivt, må det undersøkes om det skjer en økning i antall hull i trevirket. Hvis det ikke er mulig å vurdere økningen av antall huller over et bestemt tidsrom, er et alternativ å sette antallet huller i sammenheng med bygningens alder. På denne måten vil det være mulig å få en oppfatning av hvor raskt skaden utvikles.
Angrep kan forekomme i alle deler av bygninger, men de mest utsatte bygningskonstruksjonene er er i forbindelse med kjølige rom med høy luftfuktighet, for eksempel kjellere, loft og andre deler i bygninger som er uten fyring. Rue, ubehandlede flater er best egnet for egglegging og angripes lettest.
Små angrep har liten innvirkning på bygninger, men hvis et område utsettes for gjentatt innsmitting, kan materialenes bæreevne svekkes. Ved større omfang av angrep/svekkelser av materialer bør det foretas en utbedring av skade.
Behandling
Materialer som har svekket bæreevne må skiftes ut eller forsterkes. Der det er hensiktsmessig, bør det brukes trykkimpregnerte materialer.
Utbedring av angrep kan skje på flere måter. En endring av fuktforholdene kan til dels gjøre det vanskeligere for larven å utvikle seg. Eldre møbler og andre gjenstander har ofte små, lokale skader. Hvis slike gjenstander flyttes fra kjølige, uoppvarmede bygninger til tørre og varme rom, slik de normalt er i moderne boliger, har gjenværende larver ikke mulighet for å utvikle seg videre.
Desinfisering av angrep i mindre gjenstander kan foretas ved å heve temperaturen til 50-60 grader i et par timer. Eksempelvis kan gjenstanden settes inn i en badstue. Dette forutsetter at gjenstanden er ikke er malt, lakkert eller behandlet med andre stoffer som kan ta skade av høye temperaturer.
En annen metode er å senke temperaturen raskt fra romtemperatur til under -20 grader og oppbevare gjenstanden ved denne temperaturen 6-8 timer, eksempelvis ved å sette den ut vinterstid eller legge den i fryseren.
Kjemiske midler benyttes som regel i væskeform. Hvis det benyttes kjemikalier, må man huske på at enkelte løsemidler kan påvirke maling, lakk og andre stoffer. Kjemiske preparater fåes kjøpt i spesialforetninger, men ved større angrep kan det være aktuelt å benytte et saneringsfirma. Kjemikalier kan benyttes i gassform. Gassing utføres kun av enkelte saneringsfirmaer og gir ingen langtidseffekt. Det er kun ved store, aktive angrep som er vanskelig tilgjengelige at gassing er et aktuelt behandlingsalternativ.
Blåbukk (Callidium violaceum)
Blåbukk er en bille som er ca 12 mm lang og som forekommer over hele landet. Larvene lager halvcentimeter store, flate ganger i området mellom bakrester og ved. Boremellet er tofarget på grunn av blandingen av mel fra barken og veden. Larvene gnager sjelden inn i treverket.
Blåbukk er en slektning av husbukken og er antageligvis det insekt som oftest forveksles med husbukk. Den forårsaker bare i liten grad skade på materialer. Larvene lever under barken på bartrær. Eggene legges oftest ute i naturen og følger med trematerialer med barkrester inn i bygninger. Der vil larvene kunne utvikle seg til voksne biller og fly ut.
Behandling
Tiltak mot billen er å fjerne alle barkrester på bygningsmaterialene. Angrepet av blåbukk gir ingen eller ubetydelige svekkelser i materialenes bæreevne.
Les mer om blåbukk på Folkehelseinstituttet
Myk borebille (ernobius mollis)
Myk borebille er en ca 5 mm lang bille som er vanlig over hele landet. Larven lager smale ganger under barkrester. Boremelet er tofarget på grunn av blandingen av mel fra barken og veden.
Denne billen forårsaker liten skade i bygninger, men det er vanlig å finne spor etter den på trevirke med barkrester. Larvene lever under barken på bartrær. Der oppholder de seg i 4-6 år, og den voksne billen lager et utflyvningshull som er ca 2 mm i diameter.
Behandling
Tiltak mot billen er å fjerne alle barkrester på de bygningsmaterialene som brukes.
Angrep av myk borebille gir ingen eller ubetydelige svekkelser i trematerialene.
Kjemisk behandling er ikke nødvendig.
Husbukk (Hylotrupes bajulus)
Husbukken hører til trebukkene og er en avlang, relativt stor bille med lange antenner. Den har en flekkvis utbredelse i Sør-Norge og er knyttet til bebyggelse. Som larve lever husbukken av tørt trevirke fra bartrær og kan spise splintved av furu, og hele trestokker av gran. Angrep utvikler seg relativt sakte, da livssyklusen er lang.
Husbukken bruker et sted mellom 2 og 10 år fra egg til voksen bille, avhengig av fuktighet, temperatur og næringsinnhold i veden.
Den voksne husbukken er sjelden å se da den bare lever omkring to uker som voksen. Lettere er det å se spor etter larvenes gnag. Larvegangene er ovale eller flate og rundt 5 mm brede.
Forebygging mot husbukk er vanskelig, men bruk av motstandsdyktig materiale kan være fornuftig om en bygger i områder med mye husbukk. Kjerneved fra furu er motstandsdyktig mot husbukk. Det samme gjelder kjerneved fra lerk. Osp kan også anvendes, da husbukk bare angriper bartrevirke.
Dersom en skulle oppdage et aktivt angrep av husbukk, bør en først vurdere konsekvensene for den angrepne bygningen. Er bygningsmaterialet gammelt, for eksempel over 50 år, vil angrepet trolig gå meget sakte og kanskje dø ut av seg selv. Er imidlertid treverket under 20 år kan angrepet gå mye raskere. Type treverk og andel kjerneved bør også undersøkes for å vurdere konsekvensen av angrepet.
Teksten er hentet fra Folkehelseinstituttet. Les mer om husbukk på deres nettside
2 Treskadeinsekter som gnager virke for å lage leirplass.
Eller gnager virke for å lage reirplass:
- Stokkmaur og andre maurarter
STOKKMAUR finnes over hele landet. Maurene går i dvale om vinteren, men kan være svært aktive i løpet av vår og sommermånedene. De liker seg på varme steder og kan forårsake svært stor skade på bygninger. Stokkmaur spiser ikke treverk, men gnager ganger for å lage reir. Foto: Henrik Larsson, Shutterstock
STOKKMAUR liker isopor! Stokkmaurreir i ekspandert polystyren. Et godt alternativ til isopor er å bruke produkter laget av celleglass / foamglas. Foto Mycoteam as
STOKKMAUR. Stokkmaurreir i tømmerstokk. Omfanget kan bli så stort at skadene fører til at bæringen i bygningen svekkes. Ofte må det omfattende reparasjoner til. Foto: Mycoteam as
Stokkmaur (Camponotus herculeanus og C. ligniperdus)
Stokkmauren er 1-1,5 (2) cm lang. Den bygger reir, ofte i råtne trestubber eller tilsvarende trevirke innendørs. Gangene i trevirke er jevnt avrundet.
I naturen har stokkmauren sine reirplasser i stubber og i trær. Trematerialer i bygninger gir stokkmaur et tilsvarende tilholdssted. Når kolonien vokser, utvides reiret. Som følge av denne levemåten vil skadene på trekonstruksjoner kunne bli omfattende. Stokkmaur bruker ikke treet som næring, kun som bosted. Det er de voksne maurene som utfører gravearbeidet.
Angrep av stokkmaur kan pågå i lang tid før en får mistanke om eller kan se at reir er etablert. Selv om det observeres mauraktivitet i omgivelsene, er det erfaringsmessig en vanskelig oppgave å lokalisere reirplassen. For å kunne stanse utviklingen av en maurkoloni, er det i mange tilfeller helt nødvendig å finne bostedet. Hvis man ikke gjør det, viser det seg at bekjempelsesarbeidet ofte får større omfang enn nødvendig og at resultatet er tvilsomt.
Behandling
På grunn av at en maurkoloni utvikler seg forholdsvis raskt, kan skadene få et betydelig omfang, og langt hurtigere enn etter angrep, av andre treødeleggende insekter i hus. Det vil derfor være påkrevet å bekjempe stokkmaurangrep på et så tidlig utviklingsstadium som mulig. Lokaliseringen av reirets plass kan være komplisert. For å oppnå et tilfredsstillende resultat må som regel ytterkledning, isolasjon o.a. fjernes.
Stokkmaur kan også lage reir i ulike isolasjonsmaterialer. Ved bekjempelse av slike kolonier må en forsikre seg om at bekjempningsmidlet ikke ødelegger isolasjonen.
Er et maurreir lokalisert, er det forholdsvis enkelt å oppnå et godt resultat ved å fjerne hele kolonien eller ved en kjemisk sanering direkte i reiret.
2 Skadeinsekter i næringsmidler og tekstiler:
Larvene får næring av andre materialer i bygningen, hovedsakelig matvarer eller tekstiler.
- Møll
- Biller
- Midd
3 Tilfeldige "gjester"
Insekter som tilfeldigvis kommer inn via vinduer eller for eksempel med fyringsved. Disse tar ikke til seg næring inne i bygningen og er derfor ufarlige. Hvis skrukketroll, skolopendere og saksedyr overlever i lengre tid inne i bygningen, er dette et tegn på unormalt høy relativ luftfuktighet i området.
Utflygningshull av stripet borbille. Boremelet på overflaten viser at rovinsekter har jaktet på larvene. Foto: Mycoteam as
Hvis man har mistanke om forekomst av treskadeinsekter, er enkelte forhold viktige for å vurdere omfanget av skaden:
Hull i treoverflaten i friskt trevirke
Hull i treoverflaten eller dryss av "boremel" fra friskt trevirke viser at det har forekommet aktivitet. Størrelsen på hullene kan indikere hvilke insekter som har forårsaket skaden. Vanligste artes er stripet borebille, husbukk og stokkmaur.
Høy relativ luftfuktighet
Trevirke i konstruksjoner hvor det er høy relativ luftfuktighet (for eksempel i kjellere og kryperom) blir ofte angrepet av treskadeinsekter som stripet borebille. I svært fuktig miljø er det ofte karakteristiske hvite "kuler" som henger i en tråd fra for eksempel kryperomstaket. Dette er ufarlig forekomst av husedderkopp (kulene er kokonger, dvs ynglekammer), som liker seg godt i slike miljøer. Kulene indikerer at luftfuktigheten bør senkes ved for eksempel å bedre ventilasjonen på stedet.
Råteskadet trevirke
I råteskadet trevirke kan det som en følge av råteskadene, opptre insektangrep av råteborebille.
Hull/ ganger ved rester av bark på trematerialer
Boremelet er tofarget av kombinasjonen ved/ bark. Slike skader er ufarlige og forårsakes av blåbukk og myk borebille.
Tørt trevirke i tak/ vegger
Langes ytre Oslofjord, ned langs sørlandskysten og i indre deler av vestlandsfjorder opp til grensen mot Trøndelag er soloppvarmede tak- og veggkonstruksjoner utsatt for angrep av husbukk.
Skadeforebyggende tiltak
Kontroll
I gamle bygninger er det meget vanlig å finne tegn til insektskader. Det viktige for en huseier er å klarlegge hvorvidt det er aktive skader og om skadene er alvorlige for konstruksjoner og materialer. Forsøk derfor å fastslå om skadene er under utvikling, dvs. om det er nye eller gamle angrep. Dette gjøres best ved en jevnlig kontroll av konstruksjonene. Man kan ofte med enkle midler fastslå om skadene er under utvikling:
Register i grove trekk hvilke materialer som er angrepet. Noter det omtrentlige omfanget (utstrekning) og dybde (stikk med kniv eller syl). Velg gjerne ut noen typiske skader og konsentrer deg videre om disse.
Velg ut like store flater i områder med, og tilsynelatende uten synlig skade. Størrelsen på flatene bør være minst 10 x 10 cm. Tegn ramme rundt flatene med blyant eller marker rammen med maskeringstape. Antallet flater er avhengig av skadeomfanget, men man bør forsøke å dekke et fornuftig omfang av skadearealet og tilsvarende for uskadet trevirke. Tell og skriv ned hvor mange insekthull det er på hver prøveflate. Tegn en strek over hullene etter hvert som de telles.
Gjennomsnittlig årlig utvikling for det enkelte området kan beregnes ved å dele skadeomfanget i prøveflaten på bygningens alder. Hvis man finner for eksempel 70 hull i en prøveflate i et 140 år gammmelt hus, tilsvarer dette i snitt en videreutvikling på 1 hull annet hvert år.
Avhengig av skadetilfellet kontrollerer man prøveflatene etter 1-5 år. All videreutvikling i form av utflyvningshull vil da tydeligskille seg fra de gamle skadene og lett registreres. Dermed ser man hvilken aktivitet det er i angrepene, og kan anslå videreutviklingen. Dette er viktig for å kunne vurdere hvilke saneringstiltak som bør gjennomføres.
Insektskader utvikles vanligvis relativt sakte her i landet, og det er meget sjelden man ikke har tid til å foreta utbedringstiltak. I tiden videre fremover er det da kun nødvendig med en regelmessig etterkontroll. Hvis det er tydelig videreutvikling av skadene, bør man i første omgang prøve å forandre på de fysiske forholdene. Dette må følges opp for å se hvorvidt tiltakene har effekt.
Ved kraftig utvikling av insektskadene, kan det bli nødvendig å sette i verk mer omfattende tiltak med utskiftinger, forsterkninger og bruk av insektdrepende kjemikalier hvis dette kan aksepteres. Hvis ikke må spesialbehandlinger som for eksempel varmebehandling benyttes.
Fuktsikring
Den viktigste måte å hindre de fleste insektangrep på (unntatt husbukk) er å sikre trekonstruksjonene mot fukt. Dette gjelder særlig for angrep av stripet borebille. I tillegg kan det være nødvendig å skifte ut råteskadet trevirke for eventuelt være sikker på å stanse angrep av råteborebille.
Kjemikalier
Generelt anbefales det ikke å bruke kjemikalier, da påstrykning kun gir en meget overflatisk beskyttelse. Noe sikring mot ny infisering vil man ha, men etablerte angrep kan ikke stanses. Ved enkelte angrep av treskadeinsekter som for eksempel husbukk, kan imidlertid lokal bruk av insektdrepende kjemikalier være aktuelt, da slike angrep ikke er direkte begrenset av høy luftfuktighet eller råteskader. Ved fare for gjentatte insektangrep kan trykkimpregnerte materialer være et alternativ hvis det ikke er mulig å fjerne årsaken til angrepet. NB! Tiltak må alltid vurderes opp mot vernekriterier, og fare for videreutvikling.
Vurdering – utbedring
Treskadeinsektenes evne til å gjøre skade i bygninger vil variere mye. For å spare seg for unødvendige utgifter og arbeid, er det viktig å undersøke skaden nøye før man utfører saneringstiltak. Start med en detaljert kartlegging av skaden, både i omfang og dybde og de fysiske forholdene som relativ luftfuktighet og fuktinnhold i trevirket. Det beste tiltaket for utbedring er å redusere de fysiske faktorene som er grunnlaget til at insektene kan leve i bygningen, som å senke høy relativ luftfuktighet, stanse lekkasjer ol. God ventilasjon er meget viktig. Angrepne materialer skal bare skiftes ut/ forsterkes hvis de er så ødelagte at de ikke kan fungere lenger. For å kontrollere om angrepet er stoppet eller om det fortsatt er aktivitet, bør man jevning se over skadeområdet.
I forbindelse med insektskader kan følgende punkter gi en god oversikt over skaden:
- Hvilket insekt har forårsaket skaden?
- Hvor stort område er angrepet? Er det skjulte skader som må avdekkes?
- Er det fortsatt tilstrekkelig bæreevne i materialene?
- Kan de fysiske forholdene (relativ luftfuktighet, temperatur) bli bedre?
- Vurder skadeutviklingen i forhold til bygningens alder. Ser det ut til at skaden er gammel og med langsom utvikling eller er den ny og rask?
- Følg med på skaden over et par år. Er det tegn til videreutvikling?
- Skreddersy tiltak i forhold til dokumenterte fakta.
- Gjennomfør aktuelle tiltak, gjerne skrittvis og følg med på om de har ønsket effekt.
- NB! Vær tilbakeholden med kjemikaliebruk!
Ved maurangrep, må man se på litt andre forhold enn de som gjelder borebiller og husbukk:
- Hva slags maur er det? Er det noe mønster i hvordan de opptrer?
- Hvor kan reiret være? Finnes det tegn til vann/ råteskader i bygningen? Er det reir like utenfor bygningen?
- Sanering av maur bør skje ved lokalisering av reiret og fysisk fjerning av hele samfunnet.
- Alternativ behandling i form av en indirekte metode kan være aktuell. Da legges en "giftsperre" utvendig rundt bygningen eller forgiftet lokkemat prøves.
- Unntaksvis kan en større giftbehandling "i blinde" inn i konstruksjoner gjennomføres, men det er ikke å anbefale som en rutineløsning.
- Det må utføres en etterkontroll av forholdene etter 1-5 år.
- Insekter kan bla sendes til Mycoteam as for artsbestemmelse.
Reparasjon av råte- eller insektskader i fredete bygninger skal være godkjent av kulturminneforvaltningen i fylkeskommunene på forhånd.
Informasjonsbladet er utgitt i samarbeid mellom Norsk Kulturarv og Riksantikvaren. Bladet inngår både i Norsk Kulturarvs håndbok om vedlikehold av trehus og i Riksantikvarens informasjon om kulturminner. Utgitt september 1996. Fotografisk opptrykk 2010.
Bruk av trykkimpregnert tre
Trykkimpregnert trevirke må bare brukes der det er absolutt nødvendig, det vil si ved reparasjoner hvor det ikke er mulig å fjerne årsaken til råte- eller insektskaden. Trykkimpregnert virke har ingen forankring i bygningstradisjon og frarådes også ut fra generelle miljøhensyn. Eldre trykkimpregnerte materialer inneholder bla tungmetaller og kan ikke brennes eller komposteres, og må behandles som farlig avfall når de går ut av bruk.
